Svar på spørsmål 1629 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 18. juni 2012 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1629 fra representanten Christian Tybring-Gjedde.

Spørsmål:
Det vises til Dokument nr. 15:976 (2011-2012). Undertegnede er klar over at ulike typer skattelettelser gir ulik effekt på ulike faktorer. Mitt konkrete spørsmål var hvordan 5 mrd i skattelettelse brukt på økt bunnfradrag vil slå ut i økonomien. Jeg antar regjeringen har modeller som kan gjøre slike beregninger, siden man i mange debatter har veldig klare standpunkter på om man liker en skattelettelse eller ikke. Hva sier regjeringens modeller blir resultatet om man gjennomfører lettelser i bunnfradrag med proveny 5 mrd kr?

Svar:
Det er gjort rede for de makroøkonomiske virkningene, herunder etterspørsels­stimulansen, av en skattelettelse på 5 mrd. kroner uten inndekning i svar på spørsmål nr. 976 fra representanten Christian Tybring-Gjedde. Nedenfor gjøres det rede for de strukturelle virkningene på arbeidstilbudet av en skattelettelse gjennom økt bunnfradrag.

I artikkelen ”Effekter av dynamisk skattepolitikk”, skrevet av SSB-forskerne Ådne Cappelen, Zhiyang Jia, Runa Nesbakken, Joakim Prestmo og Thor O. Thoresen og publisert i Samfunnsøkonomen nr. 4 i 2010, analyseres virkningen av å øke personfradraget med 6 000 kroner i klasse 1 med utgangspunkt i skattereglene for 2009. Dette gir en ”atferdsfri” eller ”statisk” provenyvirkning på om lag 5 mrd. kroner i 2009. Endringen antas å være permanent og motvirkes ikke av andre tiltak for å balansere budsjettet.

Virkningen av skatteendringen analyseres i SSBs mikrosimuleringsmodell LOTTE-Arbeid, som også benyttes av departementet. LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatte­endringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere.

Analysen til Cappelen m.fl. viser at en økning i personfradraget med 6 000 kroner vil redusere gjennomsnittlig arbeidstid med 0,2 timer per år. Antall personer i arbeid vil ikke bli påvirket av skatteendringen. Den samlede virkningen av å øke personfradraget med 6 000 kroner vil dermed være et fall i arbeidstilbudet på om lag 300 000 timeverk per år. Dette innebærer en selvfinansieringsgrad på minus 1 prosent.

En økning i bunnfradragene vil redusere marginalskatten i et mindre inntektsintervall på lave inntekter. Den reduserte marginalskatten vil isolert sett føre til økt arbeidstilbud fra personene i dette inntektsintervallet. Dette er substitusjonsvirkningen. En økning i bunnfradragene vil i tillegg redusere gjennomsnittsskatten for alle skattytere som har inntekt i eller over det inntektsintervallet som får endret marginalskatt. Redusert gjennomsnittsskatt innebærer økt disponibel inntekt. Noe av den økte inntekten vil bli tatt ut i økt fritid, dvs. redusert arbeidstilbud. Dette er inntektsvirkningen. En økning i bunnfradragene vil gi relativt få personer redusert marginalskatt mens svært mange personer vil få redusert gjennomsnittsskatt. Dette innebærer at selv om inntekts­virkningen per person kan være liten, så vil den på aggregert nivå være relativt betydelig. I tilfellet med økt personfradrag anslås inntektsvirkningen å være sterkere enn substitusjonsvirkningen. Den samlede virkningen av skatteletten på arbeidstilbudet vil derfor være negativ, slik analysen til Cappelen m.fl. viser.

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen