Historisk arkiv

Svar på spm. 1648 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Ingen regel for bruk av oljepenger til formuesomplasseringer?

Jeg viser til brev av 20. juni 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til skriftlig besvarelse:

I debatten om revidert statsbudsjett hevdet statsråd Schjøtt-Pedersen at FrP har to handlings­regler. Det er riktig at FrPs regel omtaler pengebruk både innenfor statsbudsjettet og utenfor statsbudsjettet, noe som regjeringen omtaler for "formueomplassering" og praktiserer i stort monn. Når dette av regjeringen oppfattes som to regler, betyr det at regjeringen ikke har noen formell regel eller standpunkt som regulerer hvor mye oljepenger som i dag kan brukes på såkalt formueomplassering?”

Svar:
Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved Stortingets behandling av nysaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle stats­budsjettets inntekter og utgifter før lånetransaksjoner og utenom petroleums­virksomhet. Handlings­regelen innebærer at dette under­skuddet over tid skal være lik forventet real­avkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fonds­kapitalen.

Tilførsel av egenkapital til statsselskaper eller kjøp av aksjer hentes således ikke fra Pensjonsfondet, slik det antydes i spørsmålet. Kapitaltransaksjoner påvirker imidlertid sammensetningen av statens finansformue utenom Pensjons­fondet.

For at handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket skal kunne oppfylle sine formål, kan det ikke etableres ordninger der ordinære statlige utgifter finansieres på annen måte enn ved bevilgninger over streken. Det gjelder også utgifter til samfunns­økonomisk lønnsomme tiltak innenfor bl.a. utdanning, forskning, helse og infra­struktur. Et helhetlig perspektiv på budsjettet, der alle inntekts- og utgiftsposter ses innenfor en samlet og forsvarlig ramme, legger til rette for at de valgene som gjøres i budsjettet gjenspeiler reelle politiske prioriteringer mellom ulike formål i dag og i framtiden.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen