Spørsmål nr. 1987 fra Christian Tybring-Gjedde om rutinene rundt behandling i skatteklagenemndene

Jeg viser til brev 24. september 2012 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde til skriftlig besvarelse:

”Mener finansministeren at rutinene rundt behandling i skatteklagenemndene gir rette insentiver for en rettferdig og forsvarlig behandling, og hva er gjennomsnittlig anslått timebetaling dersom alle saker skal gis den grundige behandling de fortjener?

Begrunnelse:
Et medlem i en skatteklagenemnd får en mail om en sak på et lesebrett der saken ikke kan skrives ut for nøyere kontroll og sammenligning, av f.eks bilag. Sakspapirene må leses på lesebrettet.

Medlemmet har klikkvalg for å innkalle til møte dersom hun har kommentarer til saken. Da sammenkalles det til møte, men ingen får møtegodtgjørelse. Den som kaller inn blir neppe populær.

Sakene kan være svært kompliserte og med mye underlagsdokumentasjon. Dersom sakene skal gjennomgås grundig ved vurderingen av om det skal kalles inn til møte kan man spørre seg hva den reelle timegodtgjørelsen for arbeidet er. Dette bes anslått.

Det bes også besvart om det gjøres noen undersøkelser på hvor mye ressurser nemndmedlemmene legger i dette arbeidet. Kunnskap om disse forholdene er viktig for å sikre at det skjer en rettferdig fastsettelse av skatten og at rettssikkerheten ivaretas.” 

Svar:
Den gjeldende nemndstrukturen på skatte- og avgiftsområdet trådte i kraft 1. januar 2008. Reorganiseringen av skatteetaten medførte da blant annet at de fem regionale skatteklagenemndene erstattet en tidligere ordning med én ligningsnemnd og én overligningsnemnd for hvert enkelt ligningskontor.

Arbeidet i skatteklagenemndene foregår ved at alle nemndmedlemmene har en PC der de mottar sakene som skal behandles. Alle dokumentene i sakene gjøres tilgjengelige, slik at medlemmene selv kan undersøke bilag og annet underlagsmateriale. Det er ikke mulig å skrive ut saksdokumenter direkte fra PCen, men nemndmedlemmet kan få tilsendt papirversjoner av dokumentene ved å henvende seg til skattekontoret.

Nemndmedlemmene kan ta kontakt med skattekontoret og andre medlemmer av nemnda via e-post og telefon dersom de har spørsmål til saken eller ønsker å diskutere hvordan den skal avgjøres. Hvert enkelt medlem kan også be om at det avholdes møte for å drøfte saker.

Skatteklagenemndene behandler ulike typer saker. En stor andel av sakene er relativt enkle, der skattekontoret har innstilt på at skattyteren skal gis medhold. En del saker er like i den forstand at de avgjøres på samme måte, for eksempel fordi de bygger på det samme faktiske grunnlaget og reiser det samme skatterettslige spørsmålet. Tidsbruken pr. sak blir da lavere enn når man har et tilsvarende antall unike saker til behandling. Samtidig er det også på det rene at en andel av sakene er svært kompliserte og med mye underlagsdokumentasjon, slik representanten Tybring-Gjedde påpeker.

Dette innebærer at det vil variere hvor lang tid nemndmedlemmene bruker på hver sak, og det er dermed også vanskelig å anslå hva den reelle timegodtgjørelsen er. Statistikk fra 2011 viser at nemndmedlemmene i gjennomsnitt behandlet om lag 140 saker i løpet av dette året. Dette innebærer at medlemmene i gjennomsnitt hadde en godtgjørelse på om lag 550 kroner pr. sak dette året. Hittil i år har hvert medlem i gjennomsnitt deltatt i behandlingen av om lag 90 saker. Skatteklagenemndenes leder og nestleder har høyere godtgjørelse enn øvrige medlemmer. Overslagene ovenfor gjenspeiler derfor ikke godtgjørelsen til disse.

Godtgjørelsen for å være medlem av skatteklagenemnda ble fastsatt i 2007, blant annet på bakgrunn av undersøkelser av hvor lang tid de som satt i de daværende overligningsnemndene brukte på sitt arbeid. Godtgjørelsen gis under ett for det samlede arbeidet som nemndmedlem, noe som altså både omfatter den skriftlige behandlingen og behandling av saker i møte. Siden 2008 er godtgjørelsessystemet revurdert for medlemmene av Riksskattenemnda, nemndene som behandler saker som hører inn under Oljeskattekontoret og skatteklagenemndene for storbedrifts- og utenlandssaker. Skattedirektoratet skal også vurdere godtgjørelsessystemet for de regionale skatteklagenemndene. Kartlegging av hvor lang tid nemndmedlemmene bruker på saksbehandlingen, vil være en naturlig del av dette arbeidet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen