Svar på spørsmålene 22-24 fra Stortingets finanskomite ved Fremskrittspartiets fraksjon til Prop. 127 L (2011-2012) SI-loven

Jeg viser til brev 30. oktober 2012 med spørsmål til skriftlig besvarelse fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen. Svarene følger fortløpende etter gjengivelsen av spørsmålene nedenfor.

”22.      Kan vi få eksempler på de maler SI bruker når de sender ut krav om innbetaling. Dvs. der de viser til hjemmel for innkreving, og hva som skjer om debitor ikke betaler.”

Svar:   
Hvilke kreditoroppgaver SI utfører for sine oppdragsgivere er regulert i samarbeidsavtale mellom partene. Dersom SI forestår alle kreditoroppgavene for oppdragsgiver, sendes det ut faktura etter at kravet er mottatt hos SI. Vedlegg 1 er et anonymisert eksempel på faktura for forenklet forelegg/bot.

Dersom kravet ikke blir betalt ved forfall, sendes det purring. Vedlagt som eksempel på slike purringer er vedlegg 2 og 3. Er kravet fortsatt ikke oppgjort sendes varsel om tvangsfullbyrdelse, se vedlegg 4. Neste trinn i innkrevingsprosessen vil være berammelse av utleggsforretning, se vedlegg 5.

Informasjon om innkrevingen og hva som skjer dersom debitor ikke betaler gis på baksiden av alle de nevnte eksemplene. Dette baksidetrykket er inntatt som vedlegg 6.

SI har i tillegg etablert en nettjeneste på sin hjemmeside sismo.no. Siden tilbyr administrasjon av egne krav ved hjelp av innlogging, samt svar på de spørsmål skyldneren måtte ha i tilknytning til innkreving.

Jeg vil legge til at SI nylig vant en av årets seks Rosingpriser som deles ut av Den norske dataforening. SI vant brukervennlighetsprisen, og juryen begrunner utdelingen med at ”SI [har] bygget en nettjeneste som lar skyldnere få oversikt over og betale krav, inngå nedbetalingsplaner og få betalingsutsettelse. Med et forbilledlig brukervennlighetsarbeid setter SI et eksempel til etterfølgelse for andre offentlige tjenesteytere.”

”23.      Inneholder utkastet til SI-lov utvidet adgang til betalingslempning ifht det som gjelder i dag eller en innstramming?”

Svar:   
Lempning som innfordringstiltak innebærer at skyldneren innrømmes lempning fordi det tjener innkrevingen. Det er et behov for at SI skal ha adgang til å lempe krav dersom det offentliges kreditorinteresser tilsier det, og departementet foreslår i lovproposisjonen at dagens adgang til å innvilge avdragsvis betaling og betalingsutsettelse på innfordringsmessig grunnlag videreføres i den nye loven.

Departementet går videre inn for at Statens innkrevingssentral skal ha myndighet til å delvis ettergi krav, og foreslår derfor en bestemmelse om dette i den nye loven. Bestemmelsen innebærer en utvidet adgang til betalingslempning idet SI i dag ikke har noen generell adgang til å sette ned krav på innfordringsmessig grunnlag.

Statens innkrevingssentral følger i dag den praksis at lempning ikke innvilges etter at det er iverksatt tvangsinnfordring. Et absolutt vilkår om at lempning bare kan innvilges på det utenrettslige innkrevingsstadiet, vil imidlertid kunne gi uheldige resultater i enkelte tilfeller. Departementet går derfor i lovproposisjonen inn for at det også skal være adgang til lempning selv om tvangsinnfordring er iverksatt.

Jeg viser for øvrig til Prop. 127 L (2011 – 2012) kapittel 9 for en mer utfyllende framstilling av departementets forslag til lempningsregler for SI.

”24.      Departementet skriver i sitt svar på spm. 7 at «[d]ersom oppgaver knyttet til tvangsinnkreving skal overføres til private inkassobyråer, vil dette gi store utfordringer blant annet med tanke på personvern, taushetsplikt og tillit til det offentlige.» Dette vitner ikke om stor tillit til inkassobransjen fra Finansdepartementets side. Kan departementet utdype nærmere hva som er problemet rundt personvern og taushetsplikt dersom private inkassoselskaper skal drive innfordring av offentlige krav? Hvilke internkontrollrutiner eller reguleringer for denne bransjen er i dag for svake etter departementets syn, som kan true tilliten til det offentlige?”

Svar:   
For å besvare dette spørsmålet er det viktig å peke på skillet mellom den utenrettslige innkrevingen, og den rettslige innkrevingen.

I lovproposisjonens punkt 4.1 omtales utenrettslig innkreving blant annet som å produsere fakturaer med betalingsfrist, sende ut purrebrev, samt behandle søknader fra skyldneren om avdragsvis betaling, betalingsutsettelse, ettergivelse og utenrettslig gjeldsordning. Den del av SIs virksomhet som er knyttet til den utenrettslige innkrevingen kan derfor sammenlignes med de private inkassoselskapenes virksomhet. Som det går fram av mitt svar på spørsmål 7, er dette oppgaver som ikke må tilligge det offentlige, og som for eksempel kan løses av oppdragsgiverne selv eller private inkassoselskaper.

De aller fleste kravene som SI har til innkreving har imidlertid tvangsgrunnlag med hjemmel i lov eller av andre grunner (f.eks. dom), noe som er en viktig forskjell mellom de krav SIs innkrever og de krav private inkassoselskaper har til innkreving.

SI kan ved å benytte sin særnamsmyndighet starte tvangsfullbyrdelse av krav som har tvangsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelse har en annen og langt mer inngripende karakter enn utenrettslig innkreving og tvangsfullbyrdelsesloven legger derfor særskilte plikter på namsmyndighetene.

SIs særnamsmyndighet omfatter blant annet adgang til å begjære utleggstrekk i skyldnerens lønn og å ta utleggspant i formuesgoder. Dette er handlinger overfor borgerne som tilsier at det må stilles særlige krav for å ivareta personvernhensyn og rettssikkerhetsprinsipper. Tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring av utleggsforretning, herunder reglene om klage, bortfall og opphevelse av utlegg, kommer derfor til anvendelse for SI under SIs utøvelse av namsmyndighet.

SIs oppgaver er underlagt departementets styring og kontroll.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

Vedlegg