Svar på spm. 3, 4 og 6 til Dok 8:105 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Jeg viser til brev av 18. september 2012 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

”3.        Finansministeren skriver i sitt brev til representantforslaget av 2. juli 2012 at ”budsjettregler etter hvert utsettes for press og ulike ’kreative’ omgåelsesforsøk”. Anser finansministeren tilførsel av egenkapital til bedrifter med statlig eierandel et eksempel som kreativ bokføring utenfor handlingsregelen.

4.         Finansministeren skriver i sitt brev til representantforslaget av 2. juli 2012 at ”budsjettregler etter hvert utsettes for press og ulike ’kreative’ omgåelsesforsøk”. Investeringer i olje- og gassinfrastruktur gjennom statlige selskap holdes utenfor handlingsregelen. Anser finansministeren dette som et ”kreativt” omgåelsesforsøk av det finanspolitiske rammeverket?”

6.         Finansministeren skriver i sitt brev til representantforslaget ”Tilførsel av egenkapital til statsselskaper eller kjøp av aksjer hentes således ikke fra Pensjonsfondet, slik det antydes i representantforslaget.” Kan finansministeren forklare hva han mener her? Er dette bare en konstatering av at dette per definisjon er utenfor handlingsregelen eller mener finansministeren at penger til disse formål kommer fra andre steder, i så fall hvorfra?”

Svar:
Inntekter og utgifter i Statens pensjonsfond utland framgår av Lov om Statens pensjonsfond. Ifølge lovens paragraf 3 består inntektene i Statens pensjonsfond utland av netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som blir overført fra statsbudsjettet, netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten og avkastningen fra fondets plasseringer. Ifølge loven kan midlene i Statens pensjonsfond utland bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved Stortingets behandling av nysaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle stats­budsjettets inntekter og utgifter før låne­transaksjoner og utenom petroleums­virksomhet. Handlings­regelen innebærer at dette under­skuddet over tid skal være lik forventet real­avkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fonds­kapitalen.

Kapitaltransaksjoner som tilførsel av egenkapital til statsselskaper eller kjøp av aksjer hentes således ikke fra Pensjonsfondet, slik det antydes i spørsmålet. Derimot påvirker kapitaltransaksjoner sammensetningen av statens finansformue utenom Pensjons­fondet. Statens utlån, aksjetegninger mv. framgår av tabell 1.3 i Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggs­bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Endringen siden saldert budsjett 2012 framgår av tabellen. Staten dekker sitt finansieringsbehov ved å legge ut statssertifikater og statsobligasjoner i markedet eller ved å trekke på sin kontantbeholdning. Det vises til nærmere omtale i Prop. 33 S (2011-2012) Fullmakt til å ta opp statslån o.a. som Stortinget behandlet 15. desember 2011. Ytterligere informasjon om de enkelte lånetransaksjonene er gitt i omtalen av departementenes budsjetter i Prop. 111 S (2011-2012).

Oljeinvesteringene og annen etterspørsel fra oljevirksomheten fastlegges av selskapene selv, basert på lønnsomhetsbetraktninger. Oljevirksomheten gir store inntekter til fellesskapet. Investeringene i olje­virksomheten er nødvendige for å skape disse inntektene. I tråd med dette regnes ikke statens utgifter til oljevirksomheten som bruk av oljeinntekter og finansieres ikke innenfor handlingsregelens rammer.

Regjeringens forslag til statsbudsjett tar utgangspunkt i anslag for utviklingen i norsk økonomi. I arbeidet med disse anslagene søker en å ta hensyn til alle forhold som påvirker etterspørsel, produksjon og sysselsetting, uavhengig av om de omfattes av det oljekorrigerte underskuddet eller ikke. Dette gjelder også oljeinvesteringene og annen etterspørsel fra oljevirksomheten. De helhetlige anslagene for utviklingen i norsk økonomi danner så basis for å vurdere innrettingen av budsjettet fra år til år, i tråd med handlingsregelen.

For at handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket skal kunne oppfylle sine formål, kan det ikke etableres ordninger der ordinære statlige utgifter finansieres på annen måte enn ved bevilgninger over streken. Det gjelder også utgifter til samfunns­økonomisk lønnsomme tiltak innenfor bl.a. utdanning, forskning, helse og infra­struktur. Et helhetlig perspektiv på budsjettet, der alle inntekts- og utgiftsposter ses innenfor en samlet og forsvarlig ramme, legger til rette for at de valgene som gjøres i budsjettet gjenspeiler reelle politiske prioriteringer mellom ulike formål i dag og i framtiden.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen