Historisk arkiv

Svar på spm. 476 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Formuesskatten

Jeg viser til brev av 13. desember 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen:

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

 

Kan finansministeren opplyse om hvordan han mener regjeringens innretning på formuesskatten bør være om fire år - hvor mange bør betale formueskatt, hva bør minstefradraget være, hvilke endringer bør en ha i innslagspunkt, hvor store inntekter bør formueskatten gi til staten?

Begrunnelse:
Representanter for regjeringspartiene avkrever til stadighet et klart opplegg fra opposisjonspartiene om hvorledes formueskatten bør være innrettet allerede før et regjeringsskifte. Da burde man også kunne forvente at dagens regjeringspartier har et avklart forhold til hvordan disse partienes innretning på både formuesskatten og skattesystemet for øvrig tas sikte på å bli i løpet av neste fireårsperiode dersom dagens regjering blir sittende etter valget. Statsminister Stoltenberg har også uttalt at formuesskatten ikke fungerer godt nok, og at det må gjøres endringer i den. Da bør finansministeren kunne svare på hvilke endringer man ser for seg og hvilke endringer i formuesskatten man jobber mot.

Svar:
Formuesskatten spiller en viktig rolle i skattesystemet, blant annet fordi den bidrar til bedre samsvar mellom skatt og skatteevne, også for de aller rikeste. På grunn av de viktige fordelingsegenskapene til formuesskatten har Regjeringen vært tydelige på at den ikke vil fjerne formuesskatten.

Siden 2005 har Regjeringen gjort formuesskatten mer rettferdig. Blant annet er 80-prosentregelen og aksjerabatten fjernet, mens nye og mer treffsikre verdsettingssystemer er innført for bolig og næringseiendom. Medregnet bunnfradragsøkningen i 2013-budsjettet er bunnfradraget nesten seksdoblet for enslige og samboere og mer enn ellevedoblet for ektepar. Dette har bidratt til at om lag 500 000 færre betaler formuesskatt i dag enn i 2005. Formuesskatten har dermed blitt mer målrettet med høyere bunnfradrag og skattegrunnlag som samsvarer bedre med reelle verdier enn tidligere. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre formuesskatten.

Flere av opposisjonspartiene har over lengre tid stadfestet at formuesskatten skal fjernes i løpet av neste stortingsperiode. Jeg mener det ikke er urimelig at det stilles spørsmål om virkningene av en så omfattende endring, herunder fordelingsvirkningene av ulike inndekningsforslag.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen