Skriftlig spørsmål nr. 598 fra Jørund Rytman om det skal gjelde egne regler for Økokrim med hensyn til personvern for de som etterforskes enn det som gjelder for annen etterforskning

Jeg viser til brev 10. januar 2012 fra stortingets president vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman.

Spørsmål:
”Mener finansministeren det er riktig at det skal gjelde egne regler for Økokrim i forhold til personvern for de som etterforskes enn det som gjelder for annen etterforskning?”

Begrunnelse:
”Over 30.000 nordmenn ligger i hvitvaskingsregisteret, og får ikke vite om at de ligger registrert der. Økokrim på sin side ønsker angivelig å unnta registeret personvernregler.

Økokrim vil ikke inn under Politiregisterloven, fordi de ikke ønsker å vurdere om informasjon som skal lagres bør lagres, og flere etater har tilgang til dataene.”

Svar:
Innledningsvis vil jeg vise til at det er viktig å skille mellom ØKOKRIMs ordinære virksomhet, som den sentrale enheten i Norge for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og ØKOKRIMs virksomhet etter hvitvaskingsloven (lov 6. mars 2009 nr. 11) som utøves av Enheten for finansiell etterretning (EFE). EFE skiller seg fra de øvrige delene av ØKOKRIM ved at det er en etterretningsenhet, og etterforsker ikke straffesaker selv.

Hvitvaskingsloven gjennomfører EUs hvitvaskingsdirektiv i norsk rett (direktiv 2005/60/EF). EUs hvitvaskingsdirektiv bygger i stor grad på de internasjonalt anerkjente anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF) om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Norge er medlem i FATF. Et grunnleggende element i hvitvaskingsregelverket, og et krav i internasjonalt regelverk, er at banker og andre rapporteringspliktige må utføre kundekontroll av sine kunder, følge opp kundeforholdene og rapportere eventuelle mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM (såkalte MT-rapporter). Rapporteringsplikten følger i Norge av hvitvaskingsloven § 18. MT-rapportene sendes til EFE hos ØKOKRIM, og det er disse rapportene som er registrert i det stortingsrepresentant Rytman refererer til som «hvitvaskingsregisteret». Det følger av både EU-direktivet og FATFs anbefalinger at landene skal innføre en slik rapporteringsplikt og ha et organ som kan motta, behandle og lagre rapportene som kommer inn. Ingen andre enn EFE har tilgang til rapportene i hvitvaskingsregisteret, heller ikke andre deler av ØKOKRIM. EFE kan, etter å ha behandlet informasjonen i rapportene, på nærmere vilkår, sende informasjon fra rapportene videre til andre etater, for eksempel skattemyndighetene.

Jeg mener det er viktig at EFE, som behandler opplysninger mottatt i tråd med hvitvaskingsregelverket, er underlagt regler for personvern. Samtidig er jeg opptatt av at EFE skal kunne motta, behandle og lagre opplysninger som mottatt i MT-rapportene, i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

I hvitvaskingsregelverket finnes det enkelte regler på personvernområdet, for eksempel plikten til å slette opplysninger etter fem år, jf. hvitvaskingsloven § 29 første ledd. Dersom Økokrim foretar konkrete undersøkelser på bakgrunn av en MT-rapport, som viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig, jf. hvitvaskingsloven § 29 annet ledd.

Videre, og i tråd med hvitvaskingsloven § 31, er «Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking» oppnevnt. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å påse at rettssikkerhets- og personvernhensyn ivaretas i forbindelse med EFEs behandling av opplysninger som EFE mottar i medhold av hvitvaskingsloven. Kontrollutvalget har jevnlige møter med EFE, kan foreta uanmeldte inspeksjoner for å sjekke at blant annet sletteregler overholdes, og kan motta klager fra privatpersoner vedrørende EFEs behandling av mottatte opplysninger dersom for eksempel en privatperson i forbindelse med en etterfølgende straffesak blir klar over at det er sendt inn en MT-rapport. Utvalgets årsrapporter er offentlig tilgjengelig her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/finansmarkedene/kontrollutvalget-for-tiltak-mot-hvitvask.html?id=544546.

Finansdepartementet har mottatt en henvendelse fra Kontrollutvalget i brev 12. desember 2011 som berører problemstillingen stortingsrepresentant Rytman reiser, og jeg vedlegger dette brevet til orientering.

I henhold til politiregisterloven (lov 28. mai 2010 nr. 16) § 3 vil politiregisterlovens bestemmelser for politiets og påtalemyndighetenes behandling av personopplysninger gjelde for EFE dersom det ikke fastsettes særregler som regulerer personvernspørsmål for EFE. I brevet fra Kontrollutvalget gis det uttrykk for at det vil være behov for tilpasninger dersom politiregisterregelverket skal gjelde for hvitvaskingsregisteret, samtidig som Økokrim skal kunne utføre sitt arbeid i tråd med internasjonale forpliktelser. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn, i samarbeid med Justisdepartementet, søke å klarlegge regelverket for EFEs behandling av personopplysninger mottatt gjennom MT-rapporter etter hvitvaskingsloven.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen