Svar på spm. 695 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Jeg viser til brev av 20. januar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen til skriftlig besvarelse:

”Regjeringen har gjentatte ganger vektlagt at statsbudsjettet 2012 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det uttalte finansministeren da det ble fremlagt 06.10.11. Statsråd Schjøtt-Pedersen gjentok det i Stortinget 24.11.11. I samme debatt sa APs Terje Lien Aasland at "[...]budsjettet er særdeles viktig. Jeg mener ut fra det vi i dag vet, at det er et godt tilpasset budsjett for det vi skal gå inn i tiden framover". Mener statsråden budsjettet er godt tilpasset dagens økonomiske situasjon?

Begrunnelse:

I Stortingets spørretime 18.01.12 uttalte finansministeren at "Statsbudsjettet for 2012 ligger der. Det er et budsjett som var godt tilpasset den situasjon som var da vi la det fram i oktober."

 

I tiden før og etter budsjettfremleggelsen var det store endringer i den økonomiske "situasjonen", og den oppfattes åpenbart annerledes i dag enn for et halvt år siden, da budsjettet ble utarbeidet. Ved Norges Banks rentemøte 22.06.11 tilsa deres analyse en gradvis økning i styringsrenten gjennom andre halvår. På rentemøtet 21.09.11 signaliserte derimot Norges Bank at styringsrenten holdes lav lenger enn de hadde sett for seg, og de pekte på tiltagende uro. På rentemøtet 14.12.11 valgte Norges Bank å kutte

renten med 0,5 prosentpoeng.

 

Fra regjeringen jobbet med budsjettet i juni, til de fremmet det i begynnelsen av oktober og til det endelig ble vedtatt, har Norges Banks analyser gått fra at styringsrenten gradvis skal økes til at den kuttes med hele 0,5 prosentpoeng. Det viser at den økonomiske situasjonen ved budsjettets vedtak var svært annerledes enn da budsjettet ble laget. Likevel gjorde regjeringspartiene på Stortinget ingen endringer i budsjettet for å tilpasse det den endrede økonomiske situasjonen, men hevdet hele tiden at budsjettet var godt tilpasset uavhengig av at situasjonen åpenbart endret seg.”

 

Svar:

Situasjonen i internasjonal økonomi har forverret seg etter at Regjeringen la fram budsjettet for 2012 i fjor høst. Veksten hos våre handelspartnere ligger an til å bli lavere enn lagt til grunn, og i flere europeiske land er det nå negativ vekst og økende ledighet. Som jeg viste til i mitt innlegg i Stortinget 22. november i fjor, må vi regne med at utviklingen i fastlandsøkonomien vil bli svakere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. Samtidig er det fortsatt vekst i aktivitet og sysselsetting, og arbeidsledigheten er lav. Sysselsettingen er nå høyere enn før finanskrisen.

Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret og kan reagere raskt når den økonomiske situasjonen tilsier det. Norges Bank er ansvarlig for utøvelsen av pengepolitikken. Norges Banks operative gjennomføring skal rettes mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Norges Bank satte ned renten med 0,5 prosentenheter på sitt møte den 14. desember i fjor. I sin begrunnelse for rentenedsettelsen viste Norges Bank bl.a. til at uroen i finansmarkedene hadde tiltatt siden oktober og at utsiktene for norsk økonomi er svekket. Flere land gjennomfører lettelser i pengepolitikken.

 

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Handlingsregelen gir forutsigbarhet i budsjettpolitikken og bidrar også til stabilitet i rente- og valutamarkedet. I en tid med stor uro i finansmarkedene internasjonalt er slik forutsigbarhet særlig viktig. Handlingsregelen legger til rette for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke ved at vi ikke trenger å redusere utgiftene dersom konjunkturutviklingen reduserer skatteinntektene. Tilsvarende lar vi ikke forbigående høye skatteinntekter i en høykonjunktur slå ut i økte utgifter. De automatiske stabilisatorene er forholdsvis sterke i Norge som følge av våre godt utbygde velferdsordninger. Samtidig kan bruken av petroleumsinntekter det enkelte år aktivt tilpasses konjunktursituasjonen.

 

Det er tegn til en todeling i norsk industri. Markedene for norske eksport er svekket, mens etterspørselen fra oljenæringen fortsatt er høy. Utfordringene for deler av industrien forsterkes av et høyt innenlandsk kostnadsnivå og sterk krone. Dersom den gunstige utviklingen i bytteforholdet de siste årene reverseres, vil utfordringene forsterkes ytterligere. Økt bruk av oljepenger vil i liten grad avhjelpe situasjonen i den delen av næringslivet som møter konkurranse fra utlandet, og som nå rammes av svakere utvikling internasjonalt. Tvert i mot vil en for ekspansiv finanspolitikk kunne forsterke presset mot denne delen av næringslivet.

 

Regjeringen legger normalt fram oppdaterte vurderinger av de økonomiske utsiktene to ganger i året, i nasjonalbudsjettet i oktober og i revidert nasjonalbudsjett i mai. Regjeringen følger utviklingen nøye og har den nødvendige beredskap.

 

 

 

Med hilsen

 

 

Sigbjørn Johnsen