Svar på spm. 7 og 8 til Dok 8:105 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen

Jeg viser til brev av 18. september 2012 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

”7.        Finansministeren fremhever satsning på barnehage og skoler som «blant de viktigste investeringene vi kan gjøre». I regnskapsmessig forstand blir dette en underlig bruk av begrepet «investering». Slike verdier er å anse som immaterielle, og er vanskelige å anslå verdien på. Kan finansministeren angi hvilke immaterielle verdier som etter regnskapsloven og IFRS kan aktiveres, samt hvor strenge kriterier det er?

8.         Finansministeren fremhever satsning på barnehage og skoler som viktige investeringer. Vi kan alle være enige om at barnehager og skole er viktige, og at det låter flott som politisk retorikk. Men når vi snakker regnskap og budsjett kan løpende kostnader til disse formålene vanskelig anses som investeringer. En bedrift som forsøker å aktivere denne typen kostnader ville neppe fått sitt regnskap godkjent. Mener finansministeren virkelig at slike kostnader skal kunne aktiveres og regnes inn i balansen i statsregnskapet og budsjett dersom man skilte investeringer og kostnader? Kjenner finansministeren til eksempler på land som gjør dette? I regnskap for øvrig er det materielle eiendeler som aktiveres.”

Svar:
I statsbudsjettet og statsregnskapet skilles det mellom ulike kategorier av utgifter, herunder driftsutgifter (postene 1-29), investeringer (postene 30-49) og overføringer (postene 50-89). Kategorien investeringer omfatter utgifter til nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4 i Gul bok for 2012 (Prop. 1 S (2011-2012)).

Det regnskapsmessige skillet mellom driftsutgifter og investeringer har imidlertid begrenset relevans for en vurdering av ulike bevilgningers bidrag til å øke framtidig verdi­skaping og velferd i Norge. Samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer i realkapital vil for eksempel ikke bidra til å øke samlet verdiskaping. Samtidig kan satsing på for eksempel forskning og utdanning være avgjørende for vår evne til framtidig omstilling og vekst.

De siste tiårene har det vært lagt ned en betydelig forskningsinnsats internasjonalt for å identifisere faktorer som legger til rette for økonomisk vekst. En viktig faktor som trekkes fram i flere slike studier er betydningen av en godt kvalifisert og omstillings­dyktig arbeidsstyrke. Dette understrekes for eksempel i forordet til boka Under­standing Economic Growth fra OECD, som oppsummerer funnene fra organisasjonens vekstprosjekt, der det står: ”The work underpinning this publication stresses the crucial importance of human capital and R&D in achieving growth.”           OECD har i tråd med dette f.eks. anbefalt sine medlemmer å styrke innsatsen i forhold til barn i førskolealder. Dette har vi gjennomført ved barnehagereformen. Regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen og økt fullføring av videregående opplæring er viktige bidrag til framtidig verdiskaping. OECD trekker også fram viktigheten av en stabilitets­orientert økonomisk politikk, et skattesystem som legger til rette for vekst, åpenhet for internasjonal handel og konkurransefremmende reguleringer i ulike markeder. Ifølge OECD er det ingen klar sammenheng mellom mengden infrastruktur og økonomisk vekst.   

Handlingsregelen og et helhetlig budsjett gir et godt grunnlag for politiske prioriteringer mellom ulike formål, innenfor rammer som ivaretar hensynet til en balansert utvikling i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Innenfor de budsjettrammene handlingsregelen setter har regjeringen de siste årene gjennomført et kraftig løft, ikke bare for veg og jernbane, men også for barnehager, skole og forskning. På den måten legger vi til rette for en fortsatt god utvikling i norsk økonomi som kommer hele befolkningen til gode.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen