Svar på spm. 71 fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen

Jeg viser til brev av 10. oktober 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen til skriftlig besvarelse:

”Justert for pris- og lønnsvekst, hvor stort handlingsrom har regjeringen reelt hatt siden den tok over i 2005, i kroner og prosent, og hvor stort er dette handlingsrommet, hvis en ser bort fra veksten i folketrygden?"

Svar:
Regjeringens handlingsrom kan bl.a. belyses ved å se på utviklingen i statsbudsjettets utgifter gjennom perioden. I 2005 var statsbudsjettets utgifter utenom petroleums­virksomhet om lag 629 mrd. kroner. Fra 2005 til 2013 har priser og lønninger steget. Veksten i lønninger betyr mye for budsjettets utgiftsside, både fordi det er mange sysselsatte i offentlig forvaltning og fordi grunnbeløpet i folke­trygden reguleres i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst. Tall for veksten i prisene på det staten bruker sine utgifter til er gitt i tabell 1.20 på side 164 i Nasjonalbudsjettet 2013 (utgiftsdeflator statsbudsjettet). Disse tallene innebærer at prisindeksen for statsbudsjettets utgifter anslås å ligge nærmere 37 pst. høyere i 2013 enn i 2005.

Med en prisvekst på 37 pst. fra 2005 til 2013 trenger en 858 mrd. kroner neste år for å kjøpe den samme kurven av varer og tjenester som staten trengte 629 mrd. kroner for å kjøpe i 2005. Som det framgår av tabell 3.2 på side 49 i Nasjonalbudsjettet 2013, foreslår Regjeringen utgifter utenom petroleums­virksomhet på knapt 1 037 mrd. kroner neste år. Dette er om lag 179 mrd. kroner mer enn det en hadde å rutte med i 2005, etter at det er justert for pris- og lønnsvekst.

I tillegg til å justere for pris- og lønnsveksten må utgiftene justeres for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune mv. Når vi tar hensyn til pristigningen og slike andre forhold, kan veksten i stats­budsjettets utgifter anslås til knapt 170 mrd. 2013-kroner fra 2005 til 2013. 

Regjeringens handlingsrom må også ses i lys av at utgiftene i folke­trygden anslås å øke reelt med over 63 mrd. kroner fra 2005 til 2013. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. I tillegg har den sterke befolkningsveksten også medført økte utgifter på viktige tjeneste­områder.

Innenfor det handlingsrommet regjeringen har hatt, har vi fått til mye. Viktige fellesskapsløsninger er styrket, herunder samferdsel, helse, omsorg, skole og barne­hage.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen