Svar på spørsmål nr. 770 til skriftlig besvarelse fra Anders Anundsen

Jeg viser til brev 2. februar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Anders Anundsen til skriftlig besvarelse:

”Vil statsråden på bakgrunn av nedenforstående eksempel arbeide for en harmonisering av mva-regelverket slik at den urimelige konkurransevridningen mellom private og kommunale utbyggere av utbyggingsområder fjernes?

Begrunnelse:

Ved utbygging av boligfelt er det forskjellige mva-regler knyttet til kostnadene til vei, vann og avløp som gjelder, avhengig av om det er kommunen eller en privat utbygger som står for prosjektet. Normalt skal kommunen overta vederlagsfritt vei, vann og avløp etter utbyggingsområdet er ferdig.

I et område hvor kommunen bygger ut et boligområde med 30 tomter på den ene siden av veien og en privat utbygger bygger ut likt område på den andre siden av veien, vil de kommunale boligene bli vesentlig billigere på grunn av bestemmelsene i mva-regelverket. Dersom utbyggingen av vei, vann og avløp eksempelvis utgjør 10 mill eks mva og de mva-frie veiarbeider utgjør omtrent en fjerdedel av prosjektet, vil de kommunale tomtene koste 62.500 kroner mindre enn tomtene til den private utbyggeren.

Mange kommuner bistår i dag private utbyggere og påtar seg den formelle
byggherrerollen for utbygger med det som konsekvens at det gis fullt mva-fritak for alle investeringer i vei, vann og avløp. Kommunen krever da normalt en godtgjørelse i prosent av kontraktssum som kompensasjon for de administrative arbeider det medfører.

Med utgangspunkt i Lov om offentlige anskaffelser krever noen kommuner i slike tilfeller at arbeidene konkurranseutsettes. Det endrer naturligvis utbyggerens utgangspunkt for prosjektet og vil sannsynligvis bidra til at færre entreprenører og utbyggere vil ta initiativ til nye prosjekt.

Det fremstår også som en svært tungvindt måte å drive utbygging av boligarealer eller næringsarealer på. Det er viktig at en forsøker å legge til rette for et regelverk som likebehandler aktører i eiendomsmarkedet uavhengig av om det er kommunale eller private aktører som står for utbyggingen.”

Svar:
Problemstillingen som stortingsrepresentant Anders Anundsen tar opp, dreier seg om merverdiavgiftsbehandlingen av omsetning av fast eiendom på den ene siden og omsetning av byggetjenester på den andre siden.

Omsetning av fast eiendom, for eksempel overdragelse av et vann- og avløpsanlegg, er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det vil si at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift på vederlaget og at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsen. Omsetning av byggetjenester, herunder tjenester som består i oppføring av vann- og avløpsanlegg, er imidlertid avgiftspliktige tjenester. Det skal da beregnes utgående merverdiavgift på tjenestene, og det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i denne virksomheten. I begge tilfellene kan resultatet bli et ferdig bygg eller anlegg, men transaksjonstypene er ulike på flere måter og gjør at avgiftshåndteringen blir ulik. Dette gjelder for all fast eiendom og alle byggetjenester.

En entreprenør som oppfører et vann- og avløpsanlegg på vegne av andre skal dermed beregne utgående merverdiavgift på byggetjenestene på ordinær måte. Er byggherren registrert i Merverdiavgiftsregisteret for virksomhet innen vann- og avløpssektoren (typisk en kommune), vil han ha fradragsrett for inngående avgift. Oppfører entreprenøren anlegget på vegne av seg selv for senere overdragelse, vil entreprenøren belastes merverdiavgift på anlegget, enten som følge av uttaksreglene eller som følge av avskåret fradragsrett fordi varer og tjenester da benyttes til virksomhet med omsetning av fast eiendom som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Jeg vil imidlertid vise til at regelverket har blitt mer fleksibelt etter at merverdiavgiftsloven fikk generelle bestemmelser om justering av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift på større driftsmidler (kapitalvarer) 1. januar 2008. For fast eiendom innebærer reglene at fradragsføringen både faktisk og økonomisk skal gjenspeile kapitalvarens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over 10 år, og ikke bare på anskaffelsestidspunktet. Justeringsreglene vil dermed sørge for at avgiftsbelastningen på et vann- og avløpsanlegg vil komme til fradrag (justeres) forholdsmessig etter hvert som anlegget benyttes i avgiftspliktig virksomhet. 

Jeg vil også nevne at siden 2000 har merverdiavgiftsloven inneholdt en frivillig registreringsordning for utbyggere som utenfor næring oppfører vann- og avløpsanlegg i privat regi, og hvor anlegget etter ferdigstillelsen overtas av noen som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for virksomhet i vann- eller avløpssektoren. Ordningen innebærer at den private utbyggeren får refundert merverdiavgiften slik at det ikke blir noen merverdiavgiftsbelastning på anlegget.

Jeg ser at det i enkelte situasjoner kan oppstå forskjeller i merverdiavgiftsbehandlingen mellom utbygging av vann- og avløpsanlegg som foretas i kommunal regi og utbygginger som foretas av næringsdrivende hvor kommunen senere overtar anlegget. Som nevnt innledningsvis er dette imidlertid ulikheter som skyldes at merverdiavgiftssystemet generelt unntar omsetning av fast eiendom fra avgiftsplikt. Alle unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten kompliserer merverdiavgiftssystemet, samtidig som de kan hindre nøytraliteten i systemet. Slik er det også med unntaket for omsetning av fast eiendom. Dagens unntak er imidlertid et resultat av avveining av forskjellige hensyn.

Avslutningsvis vil jeg på generelt grunnlag understreke at Finansdepartementet løpende vurderer om det er tilstrekkelige grunner for å opprettholde de ulike unntakene i merverdiavgiftsloven. Dette reiser ofte prinsipielle problemstillinger, og slike saker krever derfor grundige overveielser.  

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen