Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 806 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen om bankers salg av lånefinansierte spareprodukter

Spørsmål:
«Acta, DNB og andre banker solgte før finanskrisen kompliserte lånefinansierte spareprodukter til vanlige folk som aldri burde vært tilbudt dem. Bankene lovet bot og bedring. Men nå viser en fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet at disse produktene er tilbake for fullt. KrF mener at slike produkter har liten annen hensikt enn at bankene skal tjene penger på vanlige folks bekostning. Hva vil finansministeren gjøre for at denne praksisen opphører i tråd med forbrukernes og fellesskapets interesser?»

Begrunnelse:

«KrF mener at Finanstilsynet må ta forbrukerinteresser mer på alvor, og påse at bankenes opplysningsplikt følges. Det handler om å ta inn over seg grunnleggende lærdommer fra finanskrisen. Finansministeren bør også se nærmere på Finansklagenemnda. TV2 avslørte i forrige uke at Acta i 2007 solgte kompliserte lånefinansierte spareprodukter til en kvinnelig lånetager på sviktende grunnlag. Finansklagenemnda reagerte ikke på kvinnens klagesak før TV2 tok kontakt. Det er kritikkverdig. Ifølge en såkalt «Mystery shopping»-test utført i regi av Forbrukerrådet, ble 14 av 30 bankkunder rådet til å låne penger for å sette i spareprodukter. «Mystery-shopping»-testen ble utført av vanlige forbrukere som har gjennomført 30 kundemøter med selgere av finansielle produkter hos seks av de største bankene og to investeringsselskaper. Bankene var filialer av DNB, Nordea, Sandnes Sparebank, Sparebank 1, Sparebank Møre, Svarebank Vest. I tillegg rådgivningsforetakene Finansco og Invento i Oslo. I elleve av disse kundemøtene ble kunden oppfordret til å pantsette boligen. Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet går i Dine Penger langt i å kritisere Finanstilsynet for ikke å kontrollere bankene godt nok. Direktør Eirik Bunæs i Finanstilsynet mener at Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til bekymring. Han viser imidlertid til at tilsynets egen undersøkelse omfatter flere kunder enn Forbrukerrådets test gjør, og gir et annet bilde. Likevel innser han at tilsynets undersøkelse, der foretakene blir oppsøkt av tilsynet og stilt en del spørsmål om hvilke spareprodukter de tilbyr, gir "en viss risiko for at vi ikke får hele sannheten". Det er flere ting Finanstilsynet kan gjøre, ut over å se på måten man gjennomfører undersøkelser på. Finanstilsynet har muligheter til å be om opptak av kunderådgivning som skjer over telefon. Dessuten skal bankene føre logg over hvilke anbefalinger som blir gitt i kunderådgivningsmøter. Disse loggene kan Finanstilsynet kreve utlevert og sjekket. I særlig alvorlige tilfeller kan Finanstilsynet rette skarp kritikk mot et foretak. Dessuten kan tilsynet også vurdere pålegg om retting av måten foretaket drives på, utskifting av ledelse eller styremedlemmer.»

Svar:
Forbrukerne står overfor særskilte utfordringer på finansmarkedet, blant annet fordi forbrukerne og finansinstitusjoner har ulik informasjon. Forbrukerne kan ha ulike behov for finansielle tjenester og ulike forutsetninger for å vurdere de tjenestene som tilbys. Det er derfor utfordrende å legge til rette for finansmarkeder som fungerer tilfredsstillende for alle forbrukere.

Finanstilsynet har et klart ansvar for å ivareta forbrukernes interesser i finansmarkedet. Dette innebærer også at Finanstilsynet må følge med på at ikke investeringsrådgivere ivaretar eget foretaks inntjening på bekostning av forbrukernes interesser.

Investeringsrådgivning er en konsesjonsbelagt tjeneste som det stilles krav til gjennom lov og forskrift. Verdipapirhandelloven stiller krav til at foretak som tilbyr investeringsrådgivning, skal organisere virksomheten slik at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og kundene reduseres til et minimum. Ved alvorlige brudd på reglene om interessekonflikter kan Finanstilsynet trekke tilbake konsesjoner eller varsle at de vurderer et slikt tiltak. Dette har vi sett eksempler på den siste tiden.

Rådgivernes avlønning er en mulig kilde til interessekonflikter. For å bidra til å redusere interessekonflikter mellom kunde og foretak slo Finansdepartementet i brev 25. juni 2010 fast at dersom investeringsrådgivere gis «en avlønning som er direkte knyttet til hvilke produkter kunden investerer i, eller direkte knyttet til kundens valg om investering kontra ikke-investering, så vil dette utgjøre en interessekonflikt som er i strid med verdipapirhandelloven». Brevet er vedlagt. Finanstilsynet har fulgt opp departementets lovforståelse i rundskriv rettet mot foretakene. Det er viktig at dette fortsatt håndheves.

En annen kilde til interessekonflikter er at rådgivningsforetaket selv mottar provisjoner fra produktleverandører, slik at foretaket tjener mer om kunden investerer i enkelte produkter framfor andre. Jeg vil derfor presisere at det i lovverket er klart at foretaket bare kan motta vederlag fra andre enn kunden bl.a. dersom vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på investeringsrådgivningen, og vederlaget ikke svekker foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på beste måte.

Et tredje problemområde er at en stor del av avkastningspotensialet kan bli spist opp av gebyrer og andre kostnader. I tillegg øker risikoen vesentlig dersom investeringene lånefinansieres. Dersom alternativet for en forbruker er å nedbetale gjeld, skal det derfor svært mye til at forbrukeren er tjent med å investere i et finansielt spareprodukt. Forbrukerrådets undersøkelse tyder dessverre på at forbrukere likevel ofte får råd om å ta opp lån for å investere i finansielle spareprodukt.

Undersøkelsen tyder på at vi fortsatt må prioritere regelverk og tilsyn som skal bidra til at forbrukernes interesser ivaretas på en god måte i møte med investeringsrådgivere, og at Finanstilsynet må prioritere dette saksfeltet høyt.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen

Vedlegg: Finansdepartementets brev 25. juni 2010