Historisk arkiv

Svar på spm. 845 fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Sysselsettingsutvikling i Norge og Sverige

Jeg viser til brev av 16. februar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen til skriftlig besvarelse:

”Hvordan har sysselsettingsveksten vært i Norge sammenlignet med Sverige, både samlet og i privat og offentlig sektor siden 2005 og 1993, hvordan har sysselsettingsandelen i offentlig forvaltning (som andel av den samlede sysselsettingen) utviklet seg i Norge og Sverige siden 1993, og hvor stor del av sysselsettingsveksten i privat sektor i Sverige har sammenheng med at produksjonen av skattefinansierte velferdstjenester har blitt overført fra offentlig forvaltning til privat sektor?”

Svar:

Figur 1 og 2 nedenfor viser utviklingen i sysselsetting i Sverige og Norge fra hhv 1993 og 2005, fordelt på offentlig forvaltning og privat sektor (definert som differansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning).

Det framgår av figur 1 at veksten i sysselsettingen har vært sterkere i Norge enn i Sverige, både samlet og i privat sektor, fra 2005. Figur 2 viser at sysselsettingsveksten, samlet og i privat sektor har vært høyere i Norge enn i Sverige helt siden 1993. Samtidig tydeliggjøres den ulike utviklingen i offentlig sektor. Mens sysselsettingen i offentlig sektor har avtatt i Sverige, har den fortsatt å øke jevnt i Norge.

Når sysselsettingen i offentlig sektor har avtatt i Sverige, særlig de siste årene, mens den har økt i Norge, må dette ses i sammenheng med at andelen sysselsatte i offentlig forvaltning har vært høyere i Sverige enn i Norge helt fram til 2008. I Sverige har andelen offentlig ansatte sunket fra 34 pst. i 1993 til 28 pst. i 2001. I samme periode har andelen offentlig ansatte i Norge holdt seg rundt 30 pst.


Figur 1 Sysselsatte i alt, i offentlig forvaltning og i privat sektor mv. Indeks 2005=100 1) 2)


Kilde: SSB, SCB og FIN

1) Sysselsetting i privat sektor mv. framkommer som differansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning. Offentlig eide foretak inngår dermed i privat sektor, også i de tilfelle der offentlig forvaltning har en eierandel på over 50 prosent.

2) For 2011 er veksten fra 1.-3. kvartal 2010 til samme periode i 2011 lagt til grunn for å beregne årsveksten for Sverige.

Figur 2 Sysselsatte i alt, i offentlig forvaltning og i privat sektor mv. Indeks 1993=100 1) 2)


Kilde: SSB, SCB og FIN. 1) og 2): Se figur 1.

Figur 3 viser hvordan sysselsettingen i offentlig forvaltning som andel av samlet sysselsetting har utviklet seg i de to landene. Som det går fram av figuren, har antall sysselsatte i offentlig forvaltning målt på denne måten ligget betydelig høyere i Sverige enn i Norge helt fram til de siste par årene.


Figur 3 Sysselsettingen i offentlig forvaltning som andel av samlet sysselsetting. Prosent
Kilde: SSB, SCB og FIN

Sysselsettingen i offentlig forvaltning i Sverige har avtatt med om lag 34 000 personer fra 2008 til 2011 (basert på utviklingen t.o.m. 3. kvartal 2011), hvorav om lag 4 000 i staten og 30 000 i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Samtidig har sysselsettingen i privat sektor økt med rundt 100 000 personer. Denne utviklingen må delvis ses i sammenheng med at produksjonen av skattefinansierte velferdstjenester i økende grad overføres fra offentlig forvaltning (særlig kommunene) til private tilbydere (”utkontraherte tjenester”). I statistikken gir en slik endring seg utslag i at sysselsettingen faller i offentlig forvaltning og øker i privat sektor mv.

Det publiseres foreløpig ikke løpende statistikk for omfanget av utkontraherte tjenester. Det svenske konjunkturinstituttet har imidlertid anslått at sysselsettingen i kommunalt finansierte velferdstjenester utført i privat sektor økte med vel 40 000 personer fra 2005 til 2011. Om lag 2/3 av veksten kom i perioden 2008-2011. Justert for denne endringen i arbeidsdeling, reduseres forskjellen i utvikling mellom privat og offentlig sektor de siste par årene. I tillegg kommer utkontraherte statlige tjenester som ikke inngår i beregningene.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen