Svar på spm. 927 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Jeg viser til brev av 28. februar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til skriftlig besvarelse:

 

”I Dagens Næringsliv 22.02.12 forsvarer statssekretær Hilde Singsaas oljepengebruk utenfor handlingsregelen dersom midlene går til investeringer i oljesektoren, fordi de er svært lønnsom. Statssekretæren ser da bort fra øvrige sektorer av økonomien som også tilføres kapital fra oljefondet utenfor handlingsregelen. Kan finansministeren fremskaffe en oversikt over all oljepengebruk utenfor handlingsregelen, fordelt på oljeinvesteringer, og penger bruk til egenkapital/aksjehandel/annet innenfor andre sektorer?”

 

Svar:

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Handlingsregelen setter en ramme for samlet bruk av oljeinntekter over budsjettet.

Oljeinvesteringene og annen etterspørsel fra oljevirksomheten fastlegges av selskapene selv, basert på lønnsomhetsbetraktninger. Oljevirksomheten gir store inntekter til fellesskapet. Investeringene i olje­virksomheten er nødvendige for å skape disse inntektene. I tråd med dette regnes ikke statens utgifter til oljevirksomheten som bruk av oljeinntekter og finansieres ikke innenfor handlingsregelens rammer.

Inntektene til statens pensjonsfond utland omfatter netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som blir overført fra statsbudsjettet. Petroleumsinntektene omfatter blant annet skatter og avgifter fra oljevirksomheten, utbytte fra Statoil ASA, samt inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten etter fradrag for utgifter.

 

Tilbakeføringen av midler fra Statens pensjonsfond til statsbudsjettet bestemmes ved en beløpsmessig overføring etter vedtak i Stortinget. Med utgangspunkt i etablert praksis skal overføringen svare til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved stortingsbehandlingen av nysaldert budsjett. Handlings­regelen innebærer at denne overføringen over tid skal være lik forventet real­avkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen.

 

Statens finansielle investeringer føres ikke som en utgift på statsbudsjettet, men som en formuesomplassering (betegnes lånetransaksjon i statsbudsjettet). For at et kapitalinnskudd eller lignende skal kunne regnes som en finansiell investering må plasseringen gi en forventet avkastning for staten som minst tilsvarer alternative plasseringer. Statens lånetransaksjoner framgår av statsregnskapet for det enkelte år.

 

 

 

Med hilsen

 

 

Sigbjørn Johnsen