Svar på spm. 949 fra stortingsrepresentant Morten Ø. Johansen

Jeg viser til brev av 1. mars 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Ø. Johansen til skriftlig besvarelse:

”Til DagenMagazinet 21.08.08 sa daværende finanspolitiker for Ap, Marianne Aasen Agdestein, at dersom investeringer økes utover dagens nivå så vil det gå utover noen. Regjeringen prioriterer dette prinsippet innenfor statsbudsjettet, men ikke når for eksempel Petoro eller Statkraft ønsker å investere med oljepenger. Hvorfor klarer Statkraft å investere oljepenger inn i norsk økonomi uten å skape press i økonomien, og mener statsråden dette skillet i behandling av investeringer reflekterer økonomiske realiteter?”

Svar:

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Handlingsregelen setter en ramme for samlet bruk av oljeinntekter over budsjettet.

Oljeinvesteringene og annen etterspørsel fra oljevirksomheten fastlegges av selskapene selv, basert på lønnsomhetsbetraktninger. Oljevirksomheten gir store inntekter til fellesskapet. Investeringene i olje­virksomheten er nødvendige for å skape disse inntektene. I tråd med dette regnes ikke statens utgifter til oljevirksomheten som bruk av oljeinntekter og finansieres ikke innenfor handlingsregelens rammer.

Statens tilførsel av egenkapital til Statkraft og kjøp av aksjer i Statoil behandles som omplassering av formue, og ikke løpende utgifter. Også disse investeringene forventes å gi inntekter til statsbudsjettet. Andre investeringer, for eksempel i vei, gir ikke tilsvarende inntekter for staten og finansieres på samme måte som utgifter til andre viktige formål, som utdanning og helse.

Investeringer foretatt av Petoro eller Statkraft påvirker norsk økonomi gjennom etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Det tar vi hensyn til i arbeidet med statsbudsjettene. Handlingsregelen skal bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Regelen innebærer at konjunkturelle svingninger i skatteinntektene ikke skal slå inn i statens utgifter. Samtidig åpner den for at budsjettet også kan brukes aktivt for å stabilisere produksjon og sysselsetting.

 

 

Med hilsen

 

 

Sigbjørn Johnsen