Svar på spørsmål nr. 1296 fra stortingsrepresentant Anders Anundsen om kompensasjon for merverdiavgift

Jeg viser til brev 27. april 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anders Anundsen.

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Vil finansministeren sørge for at private som utfører lovpålagte helse- og sosialtjenester på vegne av det offentlige får kompensasjon for merverdiavgift på lik linje med offentlige institusjoner?

Begrunnelse:
Etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c gis det kompensasjonsrett for merverdiavgift for ”private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Rekkevidden av bestemmelsen ble prøvd av Høyesterett i dom av 19. februar 2010  (Rt. 2010 side 236). Saken gjaldt gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak om stadfestelse av avslag på søknad fra Stiftelsen Utleieboliger i Alta. Høyesteretts flertall kom til at private som utfører lovpålagte tjenester på vegne av kommuner har krav på kompensasjon.

Skattedirektoratet har i melding SKD 15/11 av 20. desember 2011 skjerpet kravet til dokumentasjon for å få kompensasjon for merverdiavgift. For at det skal gis kompensasjon kreves det at private aktører har kopier av alle tildelingsvedtak fra kommunen som danner grunnlag for en virksomhets utleie av tilrettelagte boliger til brukere av lovpålagte helse- eller sosialtjenester i samvirke med kommunene. Kopi av disse vedtakene skal legges ved i regnskapet til virksomheten. I meldingen fremheves det at ”dersom virksomheten ikke har kopi av disse vedtakene i regnskapet, kan kompensasjonskrav ikke anses dokumentert”.

På grunn av personvernhensyn får ikke private virksomheter tilgang til disse vedtakene, med den følge at de ikke får den kompensasjon som de etter loven og høyesterettsavgjørelsen har krav på. Det kan se ut som om Skattedirektoratet driver en form for omkamp eller obstruksjonspolitikk, når de setter så strenge dokumentasjonskrav som de åpenbart må skjønne at virksomhetene ikke kan oppfylle.”

Svar:
Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren ble innført 1. januar 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven). Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer og NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene. Den generelle kompensasjons-ordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning fra 1995, som kun omfattet enkelte tjenesteområder.

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er å nøytralisere konkurransevridninger ved kommuners, fylkeskommuners mv. kjøp av tjenester. Ordningen innebærer at kommunene får kompensert merverdiavgift på anskaffelser av i utgangspunktet alle varer og tjenester. På denne måten vil kjøp og egenproduksjon av tjenester likestilles. Ut fra sitt formål er kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunene. Kompensasjonsordningen er finansiert av kommunesektoren selv ved trekk i statlige overføringer tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er således provenynøytral for statskassen.

Ved siden av kommuner og fylkeskommuner omfatter den generelle kompensasjonsordningen også private eller ideelle virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslo departementet at dokumentasjonskravene som gjaldt under den tidligere begrensede kompensasjonsordningen skulle forenkles.  Tidligere krav om oppstilling over alle fakturaer mv. ble dermed sløyfet. Kravet om revisorattest for kompensasjonskravet ble imidlertid videreført, jf. kompensasjonsloven § 8.

Kompensasjonsforskriften (forskrift 12. desember 2003) gir nærmere bestemmelser om bl.a. hva som skal kontrolleres og hva revisorattesten skal inneholde. Av forskriften § 4 følger at ved innsending av kompensasjonsoppgave skal det som underlagsdokumentasjon i regnskapet være underskrevet en attest fra revisor. Attesten skal blant annet inneholde erklæring om at den aktuelle enheten er omfattet av kompensasjonsordningen og at oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget.

Med hensyn til attestasjon for at en privat virksomhet produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som er lovpålagt for kommunene eller fylkeskommunen, har Finansdepartementet, i likhet med Skattedirektoratet, lagt til grunn at revisors kontroll må foretas ut fra de aktuelle tildelingsvedtakene fra kommunen. Bakgrunnen for dette er at det er disse vedtakene, gjennom sine hjemmelsanvisninger, som angir hvilke typer tjenester det er tale om å tilby. Det er videre lagt til grunn at de private virksomhetene må ha kopi av tildelingsvedtakene i sine regnskap.

Representanten Anundsen viser til at på grunn av personvernhensyn får ikke private virksomheter tilgang til tildelingsvedtakene, med den følge at virksomhetene ikke får den kompensasjon som de har krav på. Finansdepartementet har, i likhet med Skattedirektoratet, lagt til grunn at omsorgsmottakerne står fritt til å videreformidle kopi av tildelingsvedtakene til de private virksomhetene. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at en viss skjerming av sensitiv informasjon ikke vil frata vedtakene den nødvendige informasjon som trengs for å oppfylle dokumentasjonskravene. En skjermet utgave av et tildelingsvedtak trenger ikke å vise mer enn lovhjemmel og omfang i form av antall timer fordelt på type hjelp, eksempelvis hjemmesykepleie, praktisk hjelp mv. Det er ikke nødvendig å ha med noen nærmere beskrivelse av årsaken til at hjelpen innvilges, helsetilstanden til den enkelte mv.

Departementet ser imidlertid at det kan oppstå praktiske problemstillinger knyttet til kravet om framleggelse av tildelingsvedtakene, eksempelvis knyttet til enkelte omsorgsmottakeres disposisjonsevne, eller til det forhold at det er gått meget lang tid siden tildelingsvedtaket ble gitt. Jeg vil derfor be Skattedirektoratet om en nærmere vurdering av i hvilken grad det er et problem for de private virksomhetene å få tilgang til tildelingsvedtakene, og måter dette eventuelt kan løses på. Samtidig vil jeg, ut fra hensynet til å unngå feilutbetalinger, understreke betydningen av en reell og forsvarlig kontroll av om vilkårene for å få kompensasjon er oppfylt.    

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen