Spørsmål til dok 8:23 om frihet til å bestemme skattemessig bopel ut fra faktiske forhold

Jeg viser til brev av 25. januar 2012 fra Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets finanskomité med spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:23 (2011-2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde og Terje Halleland om frihet til å bestemme skattemessig bopel ut fra faktiske forhold.

Svar på fraksjonens spørsmål følger nedenfor.

Spørsmål 1
Hva er ligningsmyndighetenes retningslinjer for å fastsette skattemessig bopel i dag dersom et gift par hevder (at de)bor på forskjellige steder, og hvordan harmonerer ligningsmyndighetenes praksis med dette?

Svar: Lignings-ABC gir anvisning på at ektefeller som bor sammen, anses bosatt i deres felles hjem, og at ektefeller som ikke kan anses å ha noe felles hjem, skal behandles som bosatt hver for seg. Familiependler anses bosatt i det hjemmet som er felles med ektefelle, barn mv., uavhengig av døgnhvilen. Har ektefeller bare ett hjem som er felles for dem, går dette foran en av ektefellenes eventuelle felles hjem med andre (for eksempel barn på barnets studiested, eller forsørgede søsken). Pendler begge ektefeller mellom flere boliger som er felles for ektefellene, anses de for å ha sitt skattemessige bosted i den av de felles boligene hvor det har felles hjem med barn. Hvis de ikke har noe felles hjem med barn, anses de for å være bosatt i den av boligene som er selvstendig. Står flere boliger likt etter denne vurderingen, anses ektefellene bosatt der de til sammen har sin overveiende døgnhvile. Da telles døgnhvilen i de forskjellige boliger separat for hver ektefelle. Det er ikke noe krav til døgnhvilen at ektefellene er der samtidig. Ektefellenes døgnhvile i samme bolig legges sammen. Den av fellesboligene hvor ektefellene etter dette får mest døgnhvile, er den fellesbolig hvor de samlet sett har overveiende døgnhvile.

Ektefeller som hevder å bo varig på forskjellige steder, må sannsynliggjøre dette ovenfor ligningsmyndighetene. 
Når en gift skattyter er innlagt eller bor varig på institusjon og ektefellen bor et annet sted, regnes ektefellene for å bo varig atskilt, jf. skatteloven § 2-12 bokstav b. I så fall liknes de i utgangspunktet adskilt, og da gjelder døgnhvilereglen for hver av dem, jf. skatteloven § 3-1 annet ledd.

Departementet kjenner ikke til at ligningsmyndighetenes praksis avviker fra disse retningslinjene, som fremkommer av Lignings-ABC.

Spørsmål 2
Hvor mange tilfeller av ulik skattemessig bopel for gifte par er det i dag?

Svar: Ektefeller som ikke har noe felles hjem, vil ha ulik skattemessig bopel. De mest praktiske tilfeller er antakelig der hvor en av ektefellene bor på institusjon eller ved samlivsbrudd for separerte ektefeller.

Departementet har forsøkt å innhente en oversikt over omfanget av ulik skattemessig bopel for gifte par, men vi har ikke klart å finne noen statistikk over dette. Vi har ikke rukket å innhente erfaringer fra skattekontorene på den begrensede tiden som har stått til rådighet. Uansett vil det bli vanskelig å tallfeste nærmere hvor mange det kan dreie seg om.

Spørsmål 3
Hvilke muligheter til å utnytte systemet eller regelverk ser finansministeren ved at skattyter selv kan fastsette skattemessig bopel?

Svar: Hvor den enkelte skal anses som skattemessig bosatt, kan ha betydning for flere skattemessige forhold.  Om ektefellene skal anses å ha et felles hjem eller anses bosatt hver for seg, kan derfor ha betydning for ektefellenes utlignede skatt. I noen tilfeller kan det være en skattemessig ulempe å bli ansett bosatt hver for seg, for eksempel ved at ektefellene ikke har krav på samordnet beskatning og å bli lignet i klasse to. Nedenfor er det nevnt noen eksempler på hvor skattemessig bosted kan få betydning for ektefellers samlede skatt.

Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet, jf. skatteloven § 6-13. Hva som i denne sammenhengen regnes som skattyters hjem, vil være avgjørende for om skattyter har rett til fradrag for merkostnader ved pendlingen. Dersom en skattyter  blir ansett som skattemessig bosatt i en egen bolig lenger unna  arbeidsstedet, kan han oppnå  rett til (et større) pendlerfradrag. 

Hvor en person er skattemessig bosatt, har betydning for hvilken kommune vedkommende er skattepliktig til, jf. skatteloven § 3-1. Dette kan ha innvirkning på nivået på toppskatten og på satsen for fellesskatt til staten, jf. kapittel 3 i Stortingets årlige vedtak om skatt av inntekt og formue mv., hvor egne regler gjelder for personer i Finnmark og Nord-Troms. Personer som er skattepliktige til kommuner i Finnmark og Nord-Troms, skal også ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 15-5. Å være skattemessig bosatt i Nord-Troms eller Finnmark vil derfor normalt gi en lavere beskatning enn å være bosatt andre steder i landet. 

Den boligen skattyter selv bebor, har status som primærbolig, mens andre boliger som vedkommende også eier, anses som sekundærboliger. Det er lempeligere skatteregler for primærboliger enn for sekundærboliger. Dette gjelder ved formuesansettelse, jf. skatteloven § 4-11, og ved beregning av nettoformue etter skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1 tredje ledd. Hvis ektefeller skattemessig er bosatt hver for seg, vil begge boligene anses å være primærboliger. 

Ved realisasjon av boligeiendom er det fritak for gevinstbeskatning når eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Hvis ektefellene skattemessig er bosatt hver for seg, kan de opparbeide rett til skattefritak for salgsgevinst for to boliger samtidig. 
Skattemessig bosted kan i enkelte tilfeller også ha betydning for hvilke arbeidsgiveravgiftssats som en personlig arbeidsgiver skal betale for sine ansatte og for rett til jordbruksfradrag.

Jeg nevner for ordens skyld at i tillegg til reglene om skattemessig bosted kan også reglene om folkeregistermessig bosted få betydning for enkelt personers rettigheter og plikter, for eksempel kan regler om boplikt være knyttet til folkeregistermessig bosted. Jeg går ikke nærmere inn på hvilke regelverk som knytter rettsvirkninger til folkeregistermessig bosted.

Spørsmål 4
Hvordan kan skattemyndighetenes retningslinjer innrettes for at skattyter i større grad skal bli hørt ved fastsettelse av skattemessig bopel?

Svar: Skattemyndighetenes retningslinjer følger av de reglene som er gitt i lov og forskrift. En annen vektlegging av kriteriene forutsetter at lovreglene og forskriftene endres.

Spørsmål 5
Ber om lovteknisk bistand til et forslag det skattyters påstand i større grad tillegges vekt ved fastsettelse av skattemessig bopel.

Svar:
For svaret er det forutsatt at skattyter skal kunne kreve å bli ansett for å ha sitt hjem der hvor vedkommende har sin overveiende døgnhvile.

Forslag
til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 3-1 sjette ledd skal lyde:

Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt, med mindre vedkommende godtgjør å ha sin overveiende døgnhvile  i en annen bolig og krever å få denne boligen ansett som sitt hjem. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

Spørsmål 6
Ber om lovteknisk bistand til et forslag det skattyters påstand tillegges all vekt ved fastsettelse av skattemessig bopel.

Svar:

Forslag
til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 3-1 sjette ledd skal lyde:

Person som bor sammen med ektefelle eller barn, kan kreve å anses for å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt, eller i en annen bolig hvor vedkommende har sin overveiende døgnhvile. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

Spørsmål 7
Hvordan avviker skatteregelverket og folkeregisterregelverket fra hverandre med hensyn på bopel?

Svar:
Hvor skattyter skal anses skattemessig bosatt, følger av skatteloven § 3-1 med tilhørende forskriftsbestemmelser. Hvor vedkommende skal være folkeregistrert som bosatt, følger av kapittel 5 i Skattedirektoratets forskrift av 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering(folkeregistreringsforskriften). Reglene bygger således på forskjellige lover og forskrifter, og er også noe ulike i den konkrete utformingen. Det praktiske resultatet ved anvendelsen av regelverkene vil imidlertid som regel bli det samme, slik at skattyter vil være skattemessig bosatt der vedkommende er folkeregistrert som bosatt.

Reglene er likevel ikke helt sammenfallende i alle tilfeller, f.eks. for studenter og for personer som har flyttet til utlandet. Videre kan folkeregistermyndigheten når særlige grunner foreligger, dispensere fra hovedregelen om felles bosted for ektefeller, jf. § 5-3 fjerde ledd i folkeregistreringsforskriften.

Stortinget har tidligere tatt opp spørsmålet om vilkårene for inn- og utflytting i skatteloven og folkeregistreringsloven burde være sammenfallende så langt som mulig. Departementet vurderte i Ot.prp. nr. 42 (2002-2003) det slik at om ordlyden i disse bestemmelsene skulle bli identisk, så ville det likevel ikke nødvendigvis ville føre til en ensartet fortolkning og praktisering av reglene, ettersom de to regelsettene hadde ulike formål og ble håndhevet av ulike myndigheter. Følgelig ble det ikke foreslått endringer i folkeregistreringsreglene for å samordne disse med reglene om skattemessig bosted.

Spørsmål 8
Kan man ha forskjellig skattemessig bopel og bopel i folkeregisteret? Hvor mange tilfeller er det i så fall av dette?

Svar: Ettersom disse regelsettene har forskjellig ordlyd og forskjellig formål, er det mulig for enkeltpersoner å ha et annet bosted skattemessig enn der de er folkeregistrert som bosatt.

Her er noen eksempler på tilfeller der reglene for bosted ikke er sammenfallende etter skatteloven og lov om folkeregistrering, og hvor personen dermed kan ha forskjellig bosted skattemessig og folkeregistrert:
• I utvandringstilfeller, hvor reglene materielt sett er ulike, jf. folkeregisterforskriften § 4-7 og skatteloven § 2-1.
• Når det gjelder innenlands bosatte, er reglene materielt sett ulike for enkelte grupper. Det finnes spesialregler i folkeregisterforskriften som ikke finnes i skatteloven eller tilhørende forskrift. Dette gjelder
- Sjøfolk og omreisende anleggsarbeidere m.v. (§ 5-4 i forskriften),
- studenter (§ 5-5 i forskriften),
- vernepliktige (§ 5-6 i forskriften),
- fengselsinnsatte (§ 5-7 i forskriften),
- personer innlagt i institusjon (§ 5-8 i forskriften, unntatt når institusjonen er i en annen kommune enn den som skal ha det økonomiske ansvar for vedkommende, da er reglene identiske for folkeregistrert og skattemessig bosted),
- bosatte på Svalbard m.v. (§ 5-9 i forskriften),
- diplomater (§ 5-10 i forskriften), og
- særlige bostedstilfeller (§ 5-11 i forskriften, som gjelder forsvunne personer og omstreifere, men for personer uten fast bosted er reglene like).
• En vesentlig forskjell av formell karakter, er at folkeregistrert bosted normalt fastsettes med virkning fremover i tid (folkeregisterforskriftens §§ 7-1 og 7-7), mens skattemessig bosted fastsettes for det enkelte inntektsår, dvs. tilbake i tid, jf. skatteloven § 3-1 annet ledd. Dette innebærer også at folkeregistreringen er dynamisk og avgjøres ut fra faktum på vedtakstidspunktet, mens det skattemessige bostedet vil være statisk basert på faktum pr. 1. november i året forut for inntektsåret.

Departementet har imidlertid ikke kunnet finne noen oversikt over antall tilfelle med ulikt bosted skattemessig og folkeregistrert, på den tiden som har stått til rådighet. I de fleste tilfeller vil utfallet av regelanvendelsen etter de to regelsettene i praksis være sammenfallende. 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen