Svar på spm. 930 fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll

Jeg viser til brev av 29. februar 2012 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll til finansminister Sigbjørn Johnsen:

Situasjonen for norsk eksportrettet industri er utfordrende. Da er det viktig å sikre gode, konkurransedyktige rammevilkår. Finansministeren gir inntrykk av at norsk CO2-lovgivining er harmonisert med EU, mens regjeringens miljøpolitikere liker å skryte av at Norge har strengere rammer. Kan regjeringen bestemme seg for hvilken versjon som best representerer gjeldende klimapolitikk?

Svar:
Norge har siden 2008 deltatt fullt ut i det europeiske kvotesystemet. På samme måte som ved en CO2-avgift innebærer kvotesystemet at det settes en pris på utslipp. I det europeiske kvotesystemet er markedsprisen for kvoter lik for alle kvotepliktige virksomheter. Norske kvotepliktige virksomheter er med få unntak fritatt fra de norske CO2-avgiftene på mineralske produkter. Unntak gjelder for mineralolje brukt i innenriks luftfart og for naturgass hvor det i det siste tilfellet er en svært lav sats for kvotepliktig bruk. I tillegg kommer den særlige CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.

Sammenlignet med EU-landene har Norge i perioden 2008-2012 utstedt relativt få kvoter til det europeiske kvotehandelssystemet. Dette betyr at norske kvotepliktige bedrifter samlet sett etterspør vesentlig flere klimagasskvoter i det felleseuropeiske kvotemarkedet enn de kvotene som norske myndigheter har utstedt. På den måten bidrar norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet til et strammere europeisk kvotesystem, jf. omtale i Meld. St. 1 (2011-2012)Nasjonalbudsjettet 2012, avsnitt 3.9.5.

I perioden 2008-2012 er EUs medlemsland pålagt å tildele 90 pst. av kvotene vederlagsfritt til kvotepliktige virksomheter. Denne forpliktelsen gjelder ikke for Norge. Dette har foranlediget at norsk petroleumsvirksomhet ikke har fått tildelt gratiskvoter i denne perioden. Den samlede andelen vederlagsfrie kvoter har dermed blitt mindre i Norge enn i EU-landene.

En lavere andel vederlagsfrie kvoter påvirker imidlertid ikke kvoteprisen i markedet norske bedrifter står overfor. Den er den samme som for øvrige bedrifter i det europeiske kvotesystemet.

EUs reviderte kvotedirektiv, som skal gjelde fra 2013, etablerer felles regler i EU for bl.a. tildeling av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene. Det pågår forhandlinger mellom EFTA-statene og EU-kommisjonen om å innlemme kvoteregelverket i EØS-avtalen. Forhandlingene tar utgangspunkt i en harmonisert løsning. Det innebærer bl.a. at norske bedrifter skal stå overfor de samme reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter som bedriftene i EU.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen