Spørsmål nr. 1122 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ib Thomsen om aviseieres store utbytter og prinsippforskjellen på å ta utbytte fra offentlig støttede aviser og skoler
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 15.04.2013
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 13/1695 - RF
Jeg viser til brev av 8. april 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ib Thomsen til skriftlig besvarelse:
"AP har vært negative til at skoleeiere tar utbytte, fordi det er samfunnets midler. Man skal altså ikke få avkastning på kapital investert i skoleverket. Veldig mange aviser får statlig støtte. Samtidig tar eierne ut store utbytter.
Kan finansministeren fremskaffe oversikt over hvor mye penger som er gitt i støtte til aviser hvor eierne har tatt utbytte siste 5 år, hvor mye har eierne tatt i utbytte fra disse avisene, og samt redegjøre for prinsippforskjell på å ta utbytte fra offentlig støttede aviser og skoler?"
Svar:
Statlig støtte til aviser gis over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg mottar papiravisene indirekte støtte gjennom fritaket fra merverdiavgift. Aviser som mottar produksjonstilskudd kan under gjeldende forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser ikke betale utbytte til aksjonærene. Aviser i konsernforhold kan heller ikke betale konsernbidrag, ut over en administrasjonsutgift begrenset oppad til 1 pst. av avisens driftsinntekter. Regelverket inneholder også bestemmelser som skal sikre mot skjulte utbetalinger. Medietilsynet kan kreve en oversikt over vesentlige transaksjoner med andre selskap i konsernet og en bekreftelse fra forretningsmessig leder, styreformann og revisor på at transaksjonene er skjedd til markedsvilkår. Formålet med bestemmelsene er å sikre at de statlige tilskuddsmidlene faktisk blir brukt i henhold til forutsetningene.
I Prop. 1 S (2012-2013) for Kulturdepartementet, side 170-171, er det gitt nærmere opplysninger om formålet med ordningen med produksjonstilskudd, og den økonomiske situasjonen for avisene som mottar produksjonsstøtte. I perioden 2009-2013 er det nominelt bevilget til sammen 1 415 mill. kroner til produksjonsstøtte over kap. 335 Mediestøtte, post 71 Produksjonstilskudd.
I Prop. 1 LS (2012-2013), side 287-291, er det gitt anslag på verdien av den indirekte pressestøtten gjennom fritak fra merverdiavgift. For årene 2011 til 2013 er verdien av den indirekte støtten anslått til om lag 1,8 mrd. kroner per år. Dette er anslag som har blitt gjort før en kjenner den faktiske utviklingen. Basert på regnskapstall for papiraviser, innhentet av Medietilsynet, er det anslått at verdien av merverdiavgiftsfritaket utgjorde omtrent 1,6 mrd. kroner i hvert av årene 2009 og 2010.
Finansdepartementet er ikke kjent med at det foreligger særskilt statistikk over utbytter til eierne av aviser som mottar indirekte støtte i form av merverdiavgiftsfritak.
Privatskoleloven § 6-3 fastsetter at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at private skoler ikke har lov til å gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående. I Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) Om lov om endringar i friskolelova er det vist til at kontrollhensyn og hensynet til å begrense muligheten for kommersiell drift ligger bak privatskolelovens generelle forbud mot overføringer til eierne. Regjeringen ønsker ikke at statstilskuddet til private skoler skal gå til utbytte til private, kommersielle aktører, men til opplæring av elevene. Jeg gjør også oppmerksom på at private skoler som er godkjent etter privatskoleloven driver tilnærmet utelukkende på grunnlag av statstilskuddet, i tillegg til skolepenger fra elevene (begrenset til 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget).
Med hilsen
Sigbjørn Johnsen