Spørsmål til Meld. St. 12 Perspektivmeldingen 2013

Det vises til brev datert 15. februar 2013 fra Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets finanskomité.

Spørsmål 1:
”Perspektivmeldingen påpeker viktigheten av nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder for Norge, men et velfungerende kapitalmarked forutsetter som kjent høy omsetning. Hvilke grep mener Finansdepartementet kan gjennomføres for å øke omsetningen av norske verdipapirer på Oslo Børs og styrke de norske kapitalmarkedene?”

Finansdepartementets svar:
Velfungerende kapitalmarkeder er viktige for en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av Norges ressurser. Offentlige tiltak kan legge til rette for at markedene fungerer godt. Offentlig regulering kan stille krav om at markedsplassene og produktene som omsettes på markedsplassene, skal være transparente. Offentlige myndigheter kan videre stille krav om at informasjonen om verdipapirer skal være lett tilgjengelig, dekkende og sammenlignbar på tvers av foretak, markedssegmenter og landegrenser.

Videre kan offentlig regulering legge til rette for at finansinstitusjoner kan ivareta sin rolle som finansielle mellomledd mellom sparere og låntakere. Norske finansinstitusjoner er en viktig kanal for utenlandsk kapital som lånes ut til norske husholdninger og foretak. Under finanskrisen så en at bankenes tillit blant utenlandske kreditorer raskt kunne svikte. Svikt i tilgangen til finansiering av nye utlån ville raskt kunne få konsekvenser for husholdninger og foretaks tilgang til lån. Dersom finansinstitusjonene ikke er robuste, vil bankene ikke kunne ha en stabil rolle som mellomledd mellom de som sparer og de som låner. Myndighetene kan derfor bidra til å forebygge ustabilitet gjennom å sette soliditets- og likviditetskrav til finansinstitusjonene som bidrar til økt tillit. 

Oslo Børs AS har konsesjon som børs og er under tilsyn av Finanstilsynet.  En relativt stor andel av verdipapirene notert på Oslo Børs, blir nå også omsatt på konkurrerende markedsplasser. Markedsandelen til Oslo Børs på omsetning av papirer tilknyttet OBX-indeksen (de 25 mest omsatte aksjene som inngår i Oslo Børs’ hovedindeks) har vært fallende de siste 10 årene. Utviklingen skyldes blant annet gjennomføringen av EØS-direktivet MiFID (Markets in Financial Instruments Directive), som har økt konkurransen for verdipapirer. Hensikten med endringene har blant annet vært å legge til rette for økt handel og økt likviditet i verdipapirer. Endringene innebærer at det ikke er noen klar sammenheng mellom likviditet i et verdipapir og omsetningen av verdipapiret på en enkelt markedsplass.

Myndighetenes rolle overfor autoriserte markedsplasser som Oslo Børs er først og fremst å legge til rette for et hensiktsmessig og oppdatert regelverk slik at Oslo Børs og andre regulerte markedsplasser kan inngå som elementer i et velfungerende kapitalmarked.

Spørsmål 2:
”I 2012 økte pengemengden i Norge med over 5 prosent. Hvor mye kan pengemengden øke før inflasjonen kommer over inflasjonsmålet?”

Finansdepartementets svar:
Finansdepartementet vurderer utøvelsen av pengepolitikken i de årlige finansmarkedsmeldingene. Det tas sikte på at Finansmarknadsmeldinga 2012 vil bli lagt fram i slutten av april.

Spørsmål 3:
”Hvordan definerer Finansdepartementet begrepene ”rettferdig fordeling”, ”sosial dumping” og ”den norske samfunnsmodellen”, og hvordan har innholdet i den norske modellen utviklet seg de siste tiårene?”

Finansdepartementets svar:
Begrepet ”den norske samfunnsmodellen” brukes i perspektivmeldingen som en fellesnevner for institusjonelle og organisatoriske trekk ved vår samfunnsorganisering. I meldingen framheves god vekstevne, jevn fordeling og universelle velferdsordninger som sentrale kjennetegn ved denne modellen, som bl.a. er tuftet på aktiv økonomisk politikk, solide statsfinanser og banker, åpenhet for internasjonal handel, effektive nasjonale markeder og samarbeid med partene i arbeidslivet, jf. omtale i flere kapitler i meldingen.

Fordelingen av inntekter og konsummuligheter er en viktig del av vår samfunnsmodell. Rettferdig fordeling innebærer å sørge for gode, universelle offentlige tjenester som bidrar til like muligheter, for eksempel gode barnehageplasser og en god offentlig skole som gjør at den grunnutdanningen som tilbys alle, åpner for reelle muligheter i videre utdanning og yrkesliv. Gode barnehageplasser er viktig for alle, men bidrar kanskje særlig til en bedre start for barn fra ressurssvake hjem.

En rettferdig fordeling understøttes også av gode, offentlige forsikringsordninger på bl.a. helse- og pensjonsområdene, slik at de som ikke kan arbeide enten på grunn av sykdom eller alderdom, har en rimelig levestandard. Alle innbyggere i Norge har fordel av de universelle velferdsordningene; vi går alle på skole, vi kan alle bli syke og vi har alle fordel av overføringene via folketrygden.

Den universelle velferdsstaten finansieres av skatter og avgifter. Regjeringen mener også at finansieringen av velferdsstaten bør foregå på en rettferdig måte, ved at de som har mest fra før, også bidrar mest. 

Sosial dumping skjer når utenlandske arbeidstakere tilbys særlig lav lønn og/eller dårlige arbeidsvilkår, jf. omtale i avsnitt 5.2 i Perspektivmeldingen 2013. Begrepet ble nærmere drøftet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, avsnitt 3.6: ”Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.”

Spørsmål 4:
”Når har det på ulike tidspunkter tilbake til syttitallet vært topper på arbeidsledighet (antall bes også angitt) og hvor mange har det på de tilsvarende tidspunktene vært ansatt i Aetat/NAV? Tall ønskes også når uføre trekkes inn.”

Finansdepartementets svar:
Spørsmålet har vært forelagt NAV.

Tabellen under viser utviklingen i ansatte i Arbeids- og velferdsetaten eller Aetat og Trygdeetaten i de årene fra og med 1969 data er tilgjengelige, samt registrert ledige personer totalt og målt i prosent av arbeidsstyrken.

Tall for uføre er tilgjengelige tilbake til 1980. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret også for de andre helserelaterte ytelsene. Det inkluderer per i dag også personer som mottar arbeidsavklaringspenger eller sykepenger For mer informasjon om utviklingen i antall mottakere av disse ytelsene vises det til figur 8.3C i Perspektivmeldingen 2013.

Alle oppgaver og medarbeidere ble overført fra tidligere Aetat og trygdeetaten til Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli 2006. Omfanget av oppgaver som utføres av etaten har endret seg betydelig over tid, og en bør derfor være forsiktig med å sammenlikne tallene over lange tidsperioder.

Tabell 1. Registrert helt ledige personer i alt, i pst. av arbeidsstyrken og ansatte i NAV. Ledighetstopper er uthevet.

	Helt ledige personer		Ansatte personer i Arbeids- og velferdsetaten eller tilsvarende
År	I alt	i prosent av arbeidsstyrken	Aetat	Trygdeetaten	Arbeids- og velferdsetaten	Samlet
1969	15 605	1,1	1 139	525	0	1 664
1970	12 458	0,8
1971	12 193	0,8
1972	14 812	1,0
1973	12 811	0,8	1 429	5 829	0	7 258
1974	10 662	0,7	1 500	5 760	0	7 260
1975	19 558	1,3	1 559	5 881	0	7 440
1976	19 859	1,3	1 732	6 126	0	7 858
1977	16 127	1,1	1 736	6 209	0	7 945
1978	20 003	1,3	1 891	6 484	0	8 375
1979	24 107	1,5	2 083	6 687	0	8 770
1980	22 286	1,3	2 207	6 786	0	8 993
1981	28 438	1,7	2 197	6 924	0	9 121
1982	41 390	2,4	2 188	6 636	0	8 824
1983	63 549	3,8	2 386	6 710	0	9 096
1984	66 597	3,2	2 478	6 720	0	9 198
1985	51 418	2,5	2 501	6 582	0	9 083
1986	36 192	1,8	2 427	6 325	0	8 752
1987	32 391	1,5	2 343	6 065	0	8 408
1988	49 338	2,3	2 345	6 063	0	8 408
1989	82 911	3,8	2 814	6 107	0	8 921
1990	92 671	4,3	2 963	6 057	0	9 020
1991	100 678	4,7	3 004	6 122	0	9 126
1992	114 367	5,4	3 426	6 622	0	10 048
1993	118 147	5,5	3 733	6 808	0	10 541
1994	110 280	5,2	4 310	7 413	0	11 723
1995	102 154	4,7	4 359	7 508	0	11 867
1996	90 936	4,2	4 320	7 489	0	11 809
1997	73 525	3,3
1998	55 974	2,4	4 000	7 259	0	11 259
1999	59 558	2,6	3 941	7 759	0	11 700
2000	62 623	2,7	4 058	7 815	0	11 873
2001	62 648	2,7	3 962	7 963	0	11 925
2002	75 206	3,2	3 715	8 205	0	11 920
2003	92 631	3,9	3 592	8 701	0	12 293
2004	91 563	3,9	4 122	8 818	0	12 940
2005	83 479	3,5	4 241	8 917	0	13 158
2006	62 923	2,6	4 512	8 865	0	13 375
2007	46 062	1,9	0	0	13 399	13 399
2008	42 521	1,7	0	0	13 958	13 958
2009	69 267	2,7	0	0	14 126	14 126
2010	74 643	2,9	0	0	14 464	14 464
2011	69 395	2,7	0	0	13 952	13 952

Kilder: NSD-PolSys, NAVs personalregister og Stortingsproposisjon nr. 1.

Spørsmål 5:
”I perspektivmeldingen er regjeringen opptatt av å redusere CO2-utslipp. Samtidig er Oslo og Akershus de fylkene i landet med lavest CO2-utslipp per innbygger. Hvordan vil regjeringen legge om distriktspolitikken for å redusere utslippene?”

Finansdepartementets svar:
Norges klimamål gjelder de samlede utslippene av klimagasser. I tråd med dette er de viktigste virkemidlene for å regulere utslipp av klimagasser nasjonale, sektorovergripende virkemidler som avgifter og kvoter.

Spørsmål 6:
”Perspektivmeldingen peker på at folkerike land som Kina og India blir viktigere i verdensøkonomien og for Norge fremover, og at handelsadgang er særlig viktig for små land. Hvilke planer har regjeringen for å få fremforhandlet gunstige frihandelsavtaler med Kina og India som ifølge meldingen vil doble sin andel av verdensproduksjonen innen 2060?”

Finansdepartementets svar:
Regjeringen har lenge hatt som uttalt mål å inngå frihandelsavtaler med Kina og India. Forhandlinger med begge land kom i gang i 2008. Det var aktive forhandlinger med Kina fram til høsten 2010. Etter dette tidspunktet har ikke Kina invitert til nye forhandlinger. Vi vil følge situasjonen nøye med sikte på å kunne legge til rette for å gjenoppta forhandlingene så snart situasjonen gjør det mulig. Forhandlingene om en frihandelsavtale med India fortsetter i samarbeid med våre EFTA-partnere.

Spørsmål 7:
”Det er 40 prosent kortere å kjøre skip fra London til Yokohama over Nordøstpassasjen enn via Suez, og fra Kirkenes er det omtrent like kort til Beringstredet som til Midddelhavet. Norge er på mange måter det landet i Vest-europa som er nærmest Kina.

Mindre is i arktis gjør at nordøstpassasjen i større grad kan brukes kommersielt, samtidig som det vil bli oppfattet som et konkret eksempel på at klimapolitikken er mangelfull.

Hvilke vurderinger har regjeringen gjort knyttet til fremtidig europeisk handel med Kina over polhavet eller langs kysten av Sibir?”

Finansdepartementets svar:
Regjeringen har begynt å utrede hvordan norske interesser best kan ivaretas når tidligere isfylte farvann i og omkring Polhavet trolig blir mer tilgjengelige for internasjonal skipstrafikk.

Det er viktig at skipstrafikk og andre aktiviteter gjennomføres så trygt som mulig. Norge skal være en pådriver i utviklingen av internasjonale regler, bransjestandarder, kunnskapsutvikling og informasjonsdeling som bidrar til redusert risiko for uønskede hendelser og akutt forurensing. I lys av dette leder Norge arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) med å utvikle bindende regler for skip som seiler i polare farvann (den såkalte Polarkoden). Regjeringen gir prioritet til arbeidet med å få på plass en bindende polarkode som dekker både sikkerhet og miljø.

Spørsmål 8:
”Høy privat sparing i for eksempel aksje- og obligasjonsfond reduserer behovet for offentlige velferdsordninger og pensjoner. Hva slags skatteincentiver kan man gi for å øke spareraten, og hvilke skatteincentiver har erfaringsmessig gitt best resultat i Norge og sammenlignbare land?”

Finansdepartementets svar:
Avkastningen etter skatt på den marginale sparingen påvirker hvor mye den enkelte ønsker å spare.

En generell reduksjon i skattesatsen på kapital, for eksempel gjennom redusert skatt på alminnelig inntekt eller redusert formuesskattesats, vil øke den marginale avkastningen etter skatt. Standard økonomisk teori som bygger på såkalte livsløpsmodeller, tilsier at en slik generell satsreduksjon reduserer prisen på konsum i framtiden, slik at sparingen isolert sett øker (substitusjonseffekt). Samtidig gir økt avkastning etter skatt økte konsummuligheter når en skattyter er i netto formuesposisjon. En del av de økte forbruksmulighetene tas ut raskt, slik at sparingen isolert sett reduseres (inntektseffekt). Økonomisk teori gir ikke grunnlag for å trekke noen entydig konklusjon om sammenhengen mellom avkastning etter skatt og sparing.

Empirisk forskning tyder imidlertid på at høyere avkastning etter skatt samlet sett øker sparingen for de i netto formuesposisjon, men gir lavere sparing i husholdninger med negativ netto formue. Det er betydelig usikkerhet om hvor stor den samlede effekten på sparingen er.

Både økonomisk teori og empirisk forskning tilsier at skatteinsentiver i form av særskilt gunstige skatteregler på enkelte spareprodukter ikke vil påvirke samlet privat sparing i nevneverdig grad. Slike skattefavoriserte ordninger vil dermed være svært lite effektive virkemidler for å øke den private sparingen. Eksempler på slike spareprodukter i Norge er individuell pensjonsordning (IPS), Boligsparing for ungdom (BSU) og den tidligere ordningen med Aksjesparing med skattefradrag (AMS).

Siden de skattefavoriserte spareordningene ikke endrer marginalavkastningen etter skatt på sparingen, er det liten grunn til å tro at de vil påvirke samlet sparing i særlig grad. Skattefavoriserte spareordninger gir i hovedsak bare insentiver til å flytte eksisterende sparing fra ordinære spareprodukter til de skattefavoriserte produktene.

Spørsmål 9:
”Hvor mye vil norske forbrukere i snitt, og totalt, spare hvert år dersom man tar frihandel med fisk og landbruksprodukter inn i EØS-avtalen?”

Finansdepartementets svar
Regjeringens grunnlag for europapolitikken er EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, jf. Meld. St. 5 (2012-2013) ”EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU – Sentrale prioriteringer og virkemidler i norsk europapolitikk”. Vi viser til denne meldingen.

Spørsmål 10:
”I hvilken grad vil den norske regjeringen bidra til en eventuell krisepakke til Kypros, og hvordan vil en slik pakke eventuelt finansieres?”

Finansdepartementets svar:
Norges deltakelse i det internasjonale arbeidet for å støtte land i betalingsbalansekrise og liknende akutte økonomiske kriser er ikke et tema i Perspektivmeldingen 2013, men omtales blant annet i de årlige rapportene til Stortinget om virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF), jf. Meld. St. 2 (2011-2012) Revidert nasjonalbudsjett 2012. Neste rapport kommer i Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Spørsmål 11:
”Hvor stor må prisdifferansen være mellom naturgass/skifergass og råolje før det blir lønnsomt å omdanne naturgass til GTL?”

Finansdepartementets svar:
Spørsmålet er blitt forelagt Olje- og energidepartementet, som svarer følgende:

”Med GTL antas det her at det menes en Fischer-Tropsch-prosess for å omdanne naturgass til syntetiske produkter.

Spørsmålet kan ikke besvares direkte siden lønnsomheten av en slik prosess vil avhenge av flere faktorer enn prisdifferansen mellom naturgass og råolje. Sentralt er kapitalkostnader knyttet til opprettelsen av nødvendige fasiliteter. Det er betydelig usikkerhet knyttet til kapitalkostnader for GTL-anlegg. Gitt denne usikkerheten er det vanskelig å angi en konkret prisdifferanse som vil føre til lønnsomhet.

Generelt er GTL-virksomhet mest aktuelt i områder der gassprisen er svært lav eller null. Et slikt lavt prisnivå skyldes gjerne mangel på infrastruktur som vanskeliggjør avsetning av gassen (som for eksempel i deler av Qatar). I slike områder er det et potensial for at GTL kan muliggjøre lønnsom avsetning av gass. I Norge er store deler av sokkelen tilknyttet gassrørledningssystemet.”

Spørsmål 12:
”Hvilke konsekvenser vil det ha å gå bort fra globalprinsippet knyttet til skatt på inntekt og formue?”

Finansdepartementets svar:
Med globalprinsippet forstås at personer bosatt og selskaper hjemmehørende i Norge er skattepliktig hit uavhengig av hvor formuen er eller inntekten har sin kilde. Sammen med kreditreglene sikrer dette at norske innsatsfaktorer (minst) undergis et norsk skattenivå uten at det oppstår internasjonal dobbeltbeskatning. Globalprinsippet er en grunnleggende bærebjelke i det norske skattesystemet. Det er likevel fraveket på noen avgrensede områder i inntektsbeskatningen, der andre hensyn har tilsagt at inntekter med kilde i utlandet på visse vilkår likevel ikke skattlegges i Norge. Her kan nevnes visse aksjeinntekter (fritaksmetoden), visse lønnsinntekter (ettårsregelen) og inntekter fra petroleumsinntekt.     

Konsekvensene av å gå bort fra globalprinsippet vil avhenge av hvor gjennomgripende en eventuell omlegging gjøres (allment eller bestemte inntekts- og formuesposter) og hvilke betingelser som eventuelt stilles for skattefritak. I sin rendyrkede form innebærer det at norsk inntekts- og formuesbeskatning følger et territorialprinsipp der bare inntekt som kan knyttes til norsk opprinnelse eller kilde, og formue som befinner seg innen norsk territorium, omfattes av skatteplikten. For å danne seg et godt bilde av hva en slik fundamental omlegging ville medføre måtte det vært gjennomført grundige analyser. Her skal det bare pekes på noen hovedpunkter: 

• Hvis land går over fra å globalbeskatte egne skattytere vil forekomsten av inntekt internasjonalt som unngår beskatning overhodet, eller bare blir svært lavt beskattet, øke. Dette går i mot det som nå er et felles mål for alle OECD- land og G20 landene, nemlig å gjøre felles anstrengelser gjennom samarbeid for å motvirke uthuling og kunstig forflytning av skattegrunnlagene ("base erosion and profit shifting").
  
  
• De norske skattegrunnlagene vil bli snevrere og gi mindre skatteproveny med uendrede skattesatser.
  
  
• Norske selskaper og personer bosatt i Norge vil få incentiver til å investere utenlands i land med lavere skattenivå enn Norge, fremfor å investere i Norge.
  
  
• Nøytralitetsegenskapene i det norske skattesystemet vil bli klart svekket, ved at etter skatt vurderinger i sterkere grad vil påvirke investeringsbeslutninger.
  
  
• Personer bosatt i Norge vil åpenbart plassere formue i utlandet fremfor å ha den plassert i Norge. Følgen av dette vil bli kapitalflukt fra landet.
  
  
• Hvis Norge forlater globalprinsippet i inntektsbeskatningen slik at inntekt med kilde i utlandet unntas fra skatteplikt, vil dette legge press på selve kildebegrepet og man vil måtte forvente betydelig tilpasning der inntekt med reell norsk kilde vil bli forsøkt presentert å ha utenlandsk kilde. Allerede store utfordringer med å kontrollere internprising mellom parter med interessefellesskap ville bli betydelig forsterket.

Spørsmål 13:
”Hvor mye er det sannsynlig at oljeprisen vil øke på kort sikt ved en eventuell krig som gjør det umulig å skipe olje ut av Persiabukten”

Finansdepartementets svar:
Oljeprisen varierer mye over tid. Fordi etterspørselen på kort sikt er lite prisfølsom, har endringer i tilbudet typisk stor innvirkning på prisen. Etter at oljeprisen falt markert høsten 2008 i forbindelse med finanskrisen, har oljeprisen tatt seg opp igjen de siste årene. Oppgangen må ses i sammenheng med sterk vekst i framvoksende økonomier, men også usikkerhet på tilbudssiden knyttet til folkeopprør og uro i flere land i Nord-Afrika og Midtøsten har spilt inn. Dette er nærmere omtalt i kapittel 2 i Perspektivmeldingen. En konflikt som gjør det vanskelig å frakte ut olje fra Persiabukten ville på samme måte gi høyere oljepris. Hvor stor virkningen på oljeprisen ville bli av en slik hendelse, er vanskelig å tallfeste.

Spørsmål 14:
”Hva er beta-verdien og P/E for oljefondet?”

Finansdepartementets svar:
Finansdepartementet vil vise til at det legges fram en egen melding om Statens pensjonsfond i vår.

Spørsmål 15:

a)      ”Hvor mye har oljefondet totalt tapt på greske statsobligasjoner?”

b)      ”Hvor mye har oljefondet investert i uland? Eller i land som mottar norsk bistand?”

c)      ”Hvor mye har oljefondet investert i selskap som primært driver med fossil energi?”

d)      ”Hvor mye har oljefondet investert i selskap som primært driver med fornybar energi?”

Finansdepartementets svar:
Finansdepartementet vil vise til at det legges fram en egen melding om Statens pensjonsfond i vår.

Spørsmål 16:
”Fra 1900 til 2011 har avkastningen for statsobligasjoner globalt med lang løpetid i snitt vært 1,7 % Hva var effektiv avkastning for tilsvarende statsobligasjoner i 2010, 2011 og 2012, og hva tilsier at denne avkastningen skal være 2,5 % fremover?”

Finansdepartementets svar:
Finansdepartementet vil vise til at det legges fram en egen melding om Statens pensjonsfond i vår.

Spørsmål 17:
”Er det grunn til å anta at oljefondets avkastning for 2013-2022 kan være på samme nivå eller høyere som i perioden 1998-2007?”

Finansdepartementets svar:
Forventet avkastning og risiko ved investeringene i Statens pensjonsfond utland er omtalt i flere meldinger til Stortinget de siste årene. Det vises blant annet til omtale av forventninger om framtidig realavkastning i Meld. St. 17 (2011-2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011, se boks 2.1. side 15-18.

Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjetter skal øke gradvis over tid, om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland (SPU). Handlingsregelen er en retningslinje for bruk av statens petroleumsinntekter gjennom mange tiår framover. I tråd med dette er departementets anslag på fremtidig realavkastning ment å gjelde for et tidsrom som er betydelig lengre enn perioden 2013-2022, slik at det er langt nok til å inneholde mange oppgangs- og nedgangsperioder i finansmarkedene.

Det er vanskelig å anslå nivået på fondets avkastning over de neste ni årene. En betydelig andel av SPUs obligasjonsinvesteringer fornyes hvert år, ved at lånene forfaller og midlene reinvesteres i nye obligasjoner. Forventet avkastning av fondets obligasjonsportefølje over de neste ni årene vil likevel påvirkes av dagens lave markedsrenter.  Aksjer har ikke garanterte inntekter og framtidige kapitalgevinster på aksjeinvesteringer er ukjente. Forventet risikopremie på SPUs aksjeinvesteringer kan derfor ikke leses ut av markedsprisene.

Figur 2.1. i boks 2.1 viser at det historisk har vært store variasjoner i gjennomsnittlig årlig realavkastning over rullerende 15 års perioder for en globalt diversifisert portefølje med 60 pst. aksjer og 40 pst. statsobligasjoner.

Spørsmål 18:
”Hvor mye har forventet avkastning på statens pensjonsfond økt med siste år?”

Finansdepartementets svar:
I Perspektivmeldingen er det lagt til grunn samme anslag for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2013 som i Nasjonalbudsjettet 2013. Som det framgår av tabell 3.6 i Nasjonalbudsjettet 2013 anslås avkastningstallet å øke med vel 15 mrd. 2013-kroner fra 2012 til 2013.

Spørsmål 19:
”Flere i regjeringen hevder at oljevirksomhet utenfor Lofoten/Vesterålen må unngås av hensyn til klimaet. Antar regjeringen at petroleumsressurser i Lofoten / Vesterålen har større Co2 innhold enn andre oljeressurser på norsk sokkel?”.

Finansdepartementets svar:
Spørsmålet er blitt forelagt Olje- og energidepartementet, som gir følgende svar:

”Oljedirektoratet har kartlagt petroleumsressursene i det nordøstlige Norskehavet. Ressursestimatene for olje (væske) er større enn for gass i Nordland VI og VII. Ressursestimatet er basert på blant annet havbunnsprøver, seismiske innsamlinger, elektromagnetiske undersøkelser og gravimetriske målinger. Undersøkelsene gir ikke grunnlag for å evaluere CO2-innholdet i petroleumsressursene.” 

Spørsmål 20:
”Hva er forventet CO2-effekt av norsk bistand til utvikling av andre lands oljenæring?”

Finansdepartementets svar:
Norsk rådgiving om forvaltning av petroleumsinntekter har ingen effekt på utslipp av CO₂. Norsk rådgiving om produksjon av petroleum kan ha både positive og negative effekter på utslipp. Hvis rådene bidrar til en mer effektiv produksjon, vil det kunne bidra til reduserte utslipp, mens en mulig økt produksjon vil kunne bidra til økte utslipp. Det er ikke mulig å tallfeste effektene.

Spørsmål 21:
”Støtter regjeringen uttalelser fra IEAs Fatih Birol som mener Norge bør produsere mest mulig olje og gass, sel vi et scenario hvor fossil energibruk over tid bør begrenses?”

Finansdepartementets svar:
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Petroleumsressursene skal også framover bidra til kvalitativt bedre liv i Norge. For å nå målet må forvaltningen være helhetlig og basert på kunnskap og fakta. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal forenes med en ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.

Spørsmål 22:
”Hvordan vil regjeringen stimulere folk flest til å jobbe ca 100 timer mer i året? Har regjeringen i den forbindelse fredet dagens sykelønnsordning? Eller arbeidsmiljølov?”

Finansdepartementets svar:
Perspektivmeldingen omtaler behovet for økt arbeidsinnsats bl.a. i kapittel 3 og i kapittel 8. Avsnitt 8.2 omtaler ulike tiltak Regjeringen har satt i verk for å øke arbeidsinnsatsen, hvorav det viktigste er pensjonsreformen. 

Spørsmål 23:
”Regjeringen sier at andelen uføretrygdede ikke har økt. Men antall uføretrygdede personer. Kan regjeringen fremskaffe statistikk som viser utviklingen i antall og andel person i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet som kun omhandler nordmenn (inkl utlendinger med langvarig bosted i Norge)?”

Finansdepartementets svar:
Figur 8.3C i Perspektivmeldingen 2013 viser utviklingen i antall mottakere av helserelaterte trygdeytelser i 1000 personer og i prosent av befolkningen 18-66 år. Tallene er hentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over mottakere av trygdeytelser. Det framgår ikke av statistikken om mottakerne er bosatt eller ikke eller i hvilken grad de også er (deltids)sysselsatte. Figuren viser at andelen av befolkningen i aldersgruppen 18-66 år som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd har vært relativt stabil de siste ti årene.

Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 1 066 000 personer eller 28,5 pst. i aldersgruppen 15-74 år utenfor arbeidsstyrken i 2012. De siste tjue årene har denne andelen variert mellom 27 og 31 pst. AKU er en utvalgsundersøkelse som dekker alle personer i alderen 15-74 år som er registrert bosatt i Norge, uavhengig av botid.

Spørsmål 24:
”Har regjeringen tall på utviklingen i arbeidsinnvandreres deltakelse over tid i arbeidslivet og tilbøyelighet til å bruke tjenester fra NAV, og sammenliknbare tall for nordmenn?”

Finansdepartementets svar:
Sysselsettingen over tid i ulike innvandrergrupper er omtalt bl.a. i NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. I gjennomsnitt har innvandrere lavere sysselsettingsandel enn ikke-innvandrere, men andelen ser ut til å variere med innvandringsgrunn og kan også avhenge av botid. Høyest sysselsettingsandel finner vi blant arbeidsinnvandrere fra vestlige land. Tallene som er presentert i rapporten, viser ikke noen tendens til at sysselsettingsandelen for vestlige innvandrere avtar igjen etter mange år i Norge. Innvandrere fra land i Afrika, Asia m.fl. som har arbeid som innvandringsgrunn, har forholdsvis høy og økende sysselsetting de første 5-10 årene etter ankomst. Sysselsettingsandelen faller deretter etter 10-20 år i landet. Sysselsettingsandelen for arbeidsinnvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land synes å følge noe av det samme mønsteret. Sysselsettingsandelen er generelt lavest blant innvandrere som kommer på grunn av flukt eller familiegjenforening.

Velferds- og migrasjonsutvalget og Perspektivmeldingen 2013 viser til forskning ved Frisch-senteret som studerer sysselsettingen i ulike innvandrergrupper ved å følge de samme individene over tid. ^[1] Da rendyrkes virkningen av botid. Disse studiene tyder på at sysselsettingen i enkelte innvandrergrupper først økte med botiden for deretter å falle etter om lag ti års botid. Studiene viser også at trygdeavhengigheten økte etter hvert som sysselsettingen avtok.

Spørsmål 25 til Perspektivmeldingen 2013
”Perspektivmeldingen 2009 tabell 9.1 viste potensialet for produktivitetsforbedringer i et utvalg av studier. Ber om å få denne tabellen oppdatert per 2013. Hva er bakgrunnen for at denne tabellen er tatt ut i Perspektivmeldingen 2013?”

Finansdepartementets svar
Tabell 9.1 i Perspektivmeldingen 2009 oppsummerte noen studier av effektivitetspotensialet i enkelte tjenestesektorer. Studiene var ikke gjennomført på samme tid og oppdateres ikke etter noe fast mønster. Normalt omtales relevante studier når det er mest hensiktsmessig, enten i de årlige nasjonalbudsjettene eller i perspektivmeldingene.

Både i Perspektivmeldingen 2013 og i Nasjonalbudsjettet 2013 er det vist til arbeid for å bedre ressursbruken i offentlig sektor. Det er store metodiske problemer med å måle produktivitet i offentlig sektor. Metodeutvikling og utvikling av StatRes-databasen vil over tid gi flere muligheter til å vurdere effektiviteten i offentlig forvaltning. I Nasjonalbudsjettet 2013, kap 6.4.3 er bl.a. en effektivitetsstudie fra Frisch-senteret for de fire områdene universiteter og høgskoler, somatiske sykehus, statlig barnevern og politidistrikter omtalt.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen