Svar på spm. 1556 fra stortingsrepresentant Tord Lien
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 05.08.2013
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 13/3012-2
Bilavgifter
Jeg viser til brev av 24. juni fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Tord Lian:
“Bilistene avkreves mange ulike skatter og avgifter – drivstoffavgift, veiavgift, bompenger, engangsavgift etc. Dette er en utgift for landets bilister, som mister penger de ellers kunne disponert. I regjeringens økonomiske modeller, hvordan slår det ut dersom man kutter en bilrelatert skatt/avgift med en milliard kroner – vil pengene spares, forbrukes etc, og hvor mye av pengene kan man anta likevel vil tilfalle statskassen gjennom mva og andre avgifter på annet forbruk?”
Svar:
Ved beregning av virkninger på statens inntekter av avgiftsendringer tas det som hovedregel kun hensyn til effekten på inntektene fra den aktuelle avgiften. Dette gjelder også bilavgiftene. I beregningene tas det imidlertid hensyn til eventuelle endringer i etterspørselen etter den avgiftsbelagte varen. Eksempelvis tas det hensyn til at en reduksjon av drivstoffavgiftene vil gi økt etterspørsel etter drivstoff.
Det tas sjelden hensyn til eventuelle endringer i merverdiavgiftsinntektene som følge av avgiftsendringer. Dette skyldes at de fleste varer og tjenester er ilagt merverdiavgift, og at inntektene fra merverdiavgiften som regel vil forbli om lag uendret dersom sammensetningen av forbruket endres. Eksempelvis vil en reduksjon av drivstoffavgiftene kunne gi reduserte drivstoffpriser. Dette kan gi lavere utgifter til drivstoff hos forbrukerne og dermed lavere merverdiavgiftsinntekter fra drivstoff. Det vil være rimelig å anta at forbrukerne vil kjøpe mer av andre varer og tjenester når de får lavere drivstoffutgifter. Dette vil øke merverdiavgiftsinntektene fra andre varer og tjenester. Samlet sett kan en dermed anta at merverdiavgiftsinntektene er om lag uendret som følge av endringer i drivstoffavgiftene.
Det kan imidlertid være rimelig å anta at noe av avgiftsbesparelsen benyttes til økt sparing. Det kan særlig være tilfelle dersom avgiftslettelsen på kort sikt ikke dekkes inn ved å øke andre skatter og avgifter, eller ved å redusere offentlige utgifter. På lengre sikt må imidlertid alle avgiftslettelser dekkes inn. Departementet har ikke gjort anslag på virkningene på sparing, verken på kort eller lang sikt, som følge av reduserte bilavgifter. Det er heller ikke gjort anslag på eventuelle endringer i andre skatte- og avgiftsinntekter. Disse virkningene antas å være relativt små ved moderate avgiftsendringer. Det kan imidlertid være aktuelt å gjennomføre beregninger av slike virkninger dersom en vurderer store endringer i skatte- og avgiftssystemet.
På Finansdepartementets hjemmeside ligger publikasjonen “Beregningskonvensjoner 2013” som gjør nærmere rede for de metodene som departementet benytter for å beregne virkningene på statens inntekter av endrede skatte- og avgiftsregler: (http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/metoder-for-provenyberegninger.html?id=717071)
Med hilsen
Sigbjørn Johnsen