Svar på spm. 1677 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten

Jeg viser til brev 28. august 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Svein Flåtten:

Spørsmål:
“Jeg viser til begrunnelsen og ber om svar på hvorfor ikke finansministeren viser en mer næringslivvennlig holdning og skjærer gjennom i slike saker når han er kjent med at bakgrunnen er rene skjemafeil, eller at han i hvert fall tar skritt for å sørge for at denne type små feil uten økonomiske konsekvenser for staten, ikke får slike konsekvenser for enkeltbedrifter som i dette konkrete tilfelle og for lignende hendelser?”

Begrunnelse:
“Blomsterkjeden Mester Grønn produserer og importerer blomster fra flere land i Afrika. I forbindelse med fortollingen ved importen skal det fylles ut transittdokumentasjon i land utenfor Norge, i dette tilfelle i Tyskland, før importen kommer inn hit. Tidlig i 2008 ble det over en kortere tid brukt en feil kode i transittdokumentasjonen hos den tyske importøren. Vareskjemaet skulle vært påført "T1» som betyr at varen er i transitt og ikke er frigjort til sirkulasjon i EU, men skal ligge på toll-lager for videre transport til Norge. I stedet ble betegnelsen "T2" feilaktig påført. Årsaken til at denne feilen ikke ble oppdaget av importøren, er blant annet en tvetydig veileder fra tollvesenet. På tollvesenets egen sider om transitt sies:" Ved innførsel til Norge vil det ikke ha betydning hvilken status som er anført på transitteringsdokumentet. Prosedyrene og avgiftsberegningen vil være den samme både for T1 varer og T2 varer. Den tyske leverandøren frigjorde i tillegg varene for sirkulasjon i EU selv om de fortsatt var på toll-lager. Dette var en feil den norske blomsterimportøren ikke hadde eller kunne ha kunnskap om. Deres leverandør forsikret den norske importøren om at varene ikke var frigjort for sirkulasjon noe de forøvrig fortsatt mener de ikke var. Informasjonen om at varene var frigjort for fri sirkulasjon var heller ikke kunnskap den norske importøren kunne få fra tyske tollmyndigheter. De avviste alle henvendelser fra importøren og kommuniserer bare med norske tollmyndigheter, som på sin side brukte 7 måneder på å få ut nettopp slik informasjon. Det dokumenterer klart at importøren ikke kunne få ervervet kunnskap om at varene var frigjort for sirkulasjon og derfor agerte som om dette var T1-varer, hvilket det jo også var - det er ingen som tviler på at varene stammer fra Afrika.
Det viser at det hele var en ren skjemafeil, og at det ikke har hatt noen økonomisk betydning for verken Staten som mottaker av toll eller for importfirmaet som er part i saken. Importfirmaet tok forøvrig selv opp saken med tollvesenet.
Etter flere års behandling av saken er importselskapet nå ilagt flere titalls millioner i avgiftsberegning i etterhånd uten at noen er skadelidende, eller har hatt økonomiske fordeler av skjemafeilen.
Saken har vært forsøkt løst underveis flere ganger ved meget langvarig saksbehandling hos avgiftsmyndighetene og ved direkte informasjon til så vel regjeringspolitikere som politisk ledelse i departementet.
Men det synes ikke på noe tidspunkt å ha vært vilje til å se og erkjenne at dette er små feil i et komplisert system, feil som ikke har gagnet eller skadet noen parter. Likevel velger den politiske ledelse i departementet å overse et resultat som for dette selskapet er i ferd med å true dets eksistens og i hvert fall deres konkurransedyktighet og konkurransekraft på grunn av en ubetydelig skjemafeil uten økonomiske konsekvenser for noen.”

Svar:
Saken som stortingsrepresentanten Flåtten referer til er endelig forvaltningsmessig avgjort av Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) som klageorgan. Finansdepartementet har imidlertid mottatt en anmodning om å omgjøre TADs vedtak, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd. Anmodningen er nylig mottatt og til behandling i departementet. Jeg ber om forståelse for at jeg dermed ikke kan gå inn i den konkrete saken, og finner det heller ikke riktig å gå konkret inn i den framstillingen som gjøres av saken i spørsmålet.

På generelt grunnlag vil jeg imidlertid bemerke at for å oppnå preferansetollbehandling etter GSP-ordningen er det blant annet et vilkår at varen må transporteres direkte fra opprinnelseslandet til mottakerlandet. GSP-varer kan likevel mellomlagres i andre land forutsatt at de er under tollmyndighetens kontroll i lagringslandet. Begrunnelsen for vilkåret om direkte transport er blant annet at opprinnelsesvarer ikke skal kunne ombyttes med andre varer som ikke er berettiget til tollfritak.

Formålet med GSP-ordningen er å tilrettelegge for handel med de fattigste land ved tollfritak. Faren for misbruk av ordningen og unndragelse av toll er betydelig. Eksempelvis er ordinær tollsats på roser importert til Norge 249 prosent. Det er derfor  nødvendig med et regelverk som sikrer at ordningen med tollfritak kommer de fattigste landene til gode.

Bestemmelser med krav om direkte transport bygger på internasjonale avtaler. For GSP-ordningen følger regelverket av en samarbeidsavtale med EU og Sveits.  

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen