Svar på spm. 40 til Perspektivmeldingen 2013

Spørsmål:
Den danske velferdskommisjonen hadde i sin tid flere forslag som gikk ut på å øke yrkesdeltakelsen ved å få unge mennesker tidligere ut i arbeid, blant annet ved å ha kortere og mer intensive utdannelser på universitetsnivå. Hva er den økonomiske effekten av å få unge mennesker i snitt ett år tidligere ut i arbeidslivet?

Finansdepartementets svar:
Perspektivmeldingen omtaler betydningen av utdanning, kompetanseutvikling og kvalifikasjoner for den økonomiske veksten. Samtidig vises det til at utdanning har en kostnad ved at personer holdes borte fra arbeidslivet i en periode. Denne kostnaden øker ved treg gjennomstrømming i videregående og i høyere utdanning.

Virkningen av tidligere start i arbeidslivet kan anslås ved for eksempel å sette arbeidsinnsatsen for unge mennesker (her definert som aldersgruppen 15-30 år) lik den faktiske arbeidsinnsatsen til dem som er ett år eldre. Departementet har gjort slike anslag ved hjelp av et tallgrunnlag fra Statistisk sentralbyrå basert på registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 2010. Ett års tidligere start i arbeidslivet gir ifølge denne beregningen en vekst i det totale antallet timeverk på om lag 2 pst. Det er forutsatt at ungdommene ikke fortrenger annen arbeidskraft.

Virkningene i form av økonomisk vekst eller økte skatteinntekter er imidlertid svært usikre, og avhenger av årsaken til den tidligere debuten i arbeidslivet. Dersom det i hovedsak skyldes at ungdom tar mindre utdanning, kan det på lengre sikt svekke produktivitetsveksten, noe som ikke er gunstig for den økonomiske veksten. Veksten kan derimot styrkes dersom ungdom kommer tidligere ut i arbeid og samtidig tar samme mengde utdanning som før.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen