Svar på spm. 900 fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 01.03.2013
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 13/1010 PSO
Beregne fordelingseffektene av å øke bunnfradraget, fjerne skjermingsfradraget, verdsette næringseiendom
Jeg viser til brev av 25. februar 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra Ida Marie Holen:
“Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:
Kan finansministeren beregne fordelingseffektene av øke bunnfradraget fra 870 000 til 30 millioner kroner og fjerne skjermingsfradraget, og å verdsette næringseiendom til 50 pst. og til 100 pst. for både ulike inntektsintervaller og formuesintervaller?”
Svar:
Det forutsettes at bunnfradraget i formuesskatten økes fra 870 000 kroner til 30 mill. kroner (fra 1,74 mill. kroner til 60 mill. kroner for ektepar). Videre legges det til grunn at skjermingsfradraget avvikles i aksjonærmodellen. Et slikt forslag vil samlet redusere provenyet med om lag 10,2 mrd. kroner sammenlignet med 2013-regler. Fordelingsvirkningene av forslaget framgår av tabell 1 og 2.
Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Bruttoinntekt. Tusen kroner |
Antall |
Endring i skatt. Alle personer. Mill. kroner |
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner |
0 - 150 |
583 100 |
-270 |
-500 |
150 - 200 |
319 000 |
-210 |
-700 |
200 - 250 |
378 400 |
-330 |
-900 |
250 - 300 |
362 300 |
-430 |
-1 200 |
300 - 350 |
358 100 |
-510 |
-1 400 |
350 - 400 |
365 300 |
-530 |
-1 400 |
400 - 450 |
347 900 |
-540 |
-1 500 |
450 - 500 |
303 000 |
-500 |
-1 700 |
500 - 600 |
433 200 |
-930 |
-2 200 |
600 - 750 |
309 000 |
-1 080 |
-3 500 |
750 - 1000 |
198 700 |
-1 220 |
-6 200 |
1000 - 2000 |
141 200 |
-2 110 |
-14 900 |
2000 - 3000 |
14 200 |
-600 |
-42 300 |
3000 og over |
9 600 |
-920 |
-96 100 |
I ALT |
4 123 000 |
-10 170 |
-2 500 |
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Nettoformue. Kroner |
Antall |
Endring i skatt. Mill. kroner |
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner |
Negativ |
1 612 500 |
90 |
100 |
0 - 500 000 |
1 447 900 |
-10 |
0 |
500 000 - 1 mill |
489 800 |
-150 |
-300 |
1 mill. - 5 mill |
523 100 |
-4 570 |
-8 700 |
5 mill. - 10 mill |
31 400 |
-1 780 |
-56 600 |
10 mill. - 50 mill |
16 000 |
-2 810 |
-175 500 |
50 mill. - 100 mill |
1 300 |
-620 |
-460 700 |
Over 100 mill |
900 |
-330 |
-349 900 |
I ALT |
4 123 000 |
-10 170 |
-2 500 |
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Dersom en i tillegg til ovennevnte endringer øker ligningsverdiene av næringseiendom fra 50 pst. til 100 pst. av anslått markedsverdi, vil provenyet reduseres med om lag 10,1 mrd. kroner sammenlignet med 2013-regler. Fordelingsvirkningene av dette forslaget framgår av tabell 3 og 4.
Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Bruttoinntekt. Tusen kroner |
Antall |
Endring i skatt. Alle personer. Mill. kroner |
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner |
0 - 150 |
583 100 |
-270 |
-500 |
150 - 200 |
319 000 |
-210 |
-700 |
200 - 250 |
378 400 |
-330 |
-900 |
250 - 300 |
362 300 |
-430 |
-1 200 |
300 - 350 |
358 100 |
-510 |
-1 400 |
350 - 400 |
365 300 |
-530 |
-1 400 |
400 - 450 |
347 900 |
-530 |
-1 500 |
450 - 500 |
303 000 |
-500 |
-1 700 |
500 - 600 |
433 200 |
-930 |
-2 200 |
600 - 750 |
309 000 |
-1 080 |
-3 500 |
750 - 1000 |
198 700 |
-1 190 |
-6 000 |
1000 - 2000 |
141 200 |
-2 070 |
-14 600 |
2000 - 3000 |
14 200 |
-590 |
-41 600 |
3000 og over |
9 600 |
-890 |
-93 000 |
I ALT |
4 123 000 |
-10 050 |
-2 400 |
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med 2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser
Nettoformue. Kroner |
Antall |
Endring i skatt. Mill. kroner |
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner |
Negativ |
1 612 500 |
90 |
100 |
0 - 500 000 |
1 447 900 |
-10 |
0 |
500 000 - 1 mill. |
489 800 |
-140 |
-300 |
1 mill. - 5 mill. |
523 100 |
-4 570 |
-8 700 |
5 mill. - 10 mill. |
31 400 |
-1 780 |
-56 600 |
10 mill. - 50 mill. |
16 000 |
-2 800 |
-174 400 |
50 mill. - 100 mill. |
1 300 |
-610 |
-449 900 |
Over 100 mill. |
900 |
-240 |
-255 700 |
I ALT |
4 123 000 |
-10 050 |
-2 400 |
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
En avvikling av skjermingsfradraget i aksjonærmodellen vil kunne påvirke valg av organisasjonsform ved at man stifter deltagerlignede selskaper som for eksempel kommandittselskaper. En avvikling av skjermingsfradraget vil også kunne påvirke finansieringen av selskapene. Skjermingsfradraget skal forhindre vridninger i investeringene og selskapenes finansieringsstruktur som følge av utbytteskatten. En utbytteskatt uten skjerming vil kunne presse opp avkastningskravet på aksjeinvesteringer og føre til at norske investorer vrir investeringer fra aksjer over til obligasjoner, eiendom mv. Tilgangen til ny, norsk egenkapital, og dermed også næringslivets mulighet til å finansiere lønnsomme prosjekter, vil kunne svekkes. Det kan i neste omgang virke inn på de samlede skatteinntektene.
Beregningene ovenfor er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2011. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
Med hilsen
Sigbjørn Johnsen