Utviklingen i norsk økonomi

Jeg viser til brev av 17. september fra Høyres stortingsgruppe med følgende forespørsel:

"Jeg viser til avtale med finansministeren og vil på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre be om å få så oppdaterte tall som mulig om utsiktene og utviklingen for norsk økonomi fremover. Jeg ber om svar i løpet av onsdag 18. d.m."

1. Oppdaterte vurderinger og tall for den makroøkonomiske utviklingen
Den økonomiske veksten blant våre handelspartnere har tatt seg litt opp den siste tiden. Mens det går bedre i USA og Europa, har imidlertid veksten avtatt i fram­voksende økonomier som Kina og India. Arbeidsledigheten er høy i mange land, spesielt i Europa. I Revidert nasjonalbudsjett 2013 ble veksten i BNP for handels­partnerne anslått til 1,2 pst. i år og 2,3 pst. neste år. Den informasjonen som er kommet etter dette, tilsier ingen store justeringer i disse tallene. Styringsrentene er fortsatt lave i mange land. Langsiktige renter har imidlertid steget betydelig etter at den amerikanske sentralbanken varslet at den vil trappe ned sine kjøp av verdipapirer i takt med at amerikansk økonomi bedres. Fortsatt stigning i aksjemarkedet indikerer også forventninger om at den økonomiske veksten er i ferd med å ta seg opp, som lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Oppgangen i lansiktige renter ute har slått inn i rentene på norske statsobligasjoner. Det vil trekke statens lånekostnader opp.

I motsetning til situasjonen hos mange av våre handelspartnere er norsk økonomi preget av høy økonomisk aktivitet og lav arbeidsledighet. Til Revidert nasjonalbudsjett 2013 ble veksten i BNP Fastlands-Norge anslått til 2,6 pst. i år, som er på linje med gjennomsnittet for de siste 40 årene. Anslaget for 2014 var 3 pst. Som følge av nedgang i petroleumsproduksjonen ble veksten i BNP i alt anslått til 1,4 pst. i 2013, mens anslaget for 2014 var 3 pst. Sysselsettingen fortsetter å øke, selv om det har vært en viss avdemping i veksten den siste tiden. I vår anslo Regjeringen at sysselsettingen vil øke med 1,3 pst. i år og at ledigheten vil holde seg rundt 3½ pst. av arbeidsstyrken.

Ny informasjon trekker bare i retning av mindre justeringer av anslagene for den økonomiske utviklingen i Norge i år og neste år. For inneværende år peker løpende statistikk og informasjon fra Norges Banks regionale nettverk i retning av at fastlands­økonomien vil vokse noe langsommere enn tidligere anslått. Fortsatt oppgang i etter­spørselen fra petroleumsvirksomheten og noe sterkere vekst ute bidrar til at veksten for neste år fortsatt anslås litt over gjennomsnittet for de siste 40 årene. Også utviklingen i arbeidsmarkedet er godt i tråd med anslagene til Revidert nasjonal­budsjett.

Utviklingen i norsk økonomi, med høy sysselsetting, god kapasitets­utnyttelse og lav ledighet må bl.a. ses i sammenheng med betydelig vekst i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Fra starten av 1970-tallet og fram til 2012 steg denne etter­spørselen fra null til vel 13 pst. av verdiskapingen i fastlands­økonomien. I tillegg økte bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til et nivå som tilsvarer 4,7 pst. av verdi­skapingen i fastlandsøkonomien. Fra årtusenskiftet og fram til 2012 har etterspørselen fra disse to kildene steget fra 10,5 til 18 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet står for om lag 40 pst. av denne veksten på 7½ prosentenheter i samlet etterspørsel. Det svarer til en gjennomsnittlig, årlig etterspørselsimpuls på om lag ¼ prosent av BNP Fastlands-Norge, målt ved den tradisjonelle budsjettindikatoren. Selv om deler av etterspørselen retter seg mot utlandet, har betydningen for norsk økonomi vært stor.

Veksten i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet gjennom de siste ti-tolv årene må ses på bakgrunn av den kraftige bedringen i Norges bytteforhold i handelen med utlandet siden årtusenskiftet. Både oljepris og prisene på andre norsk eksportprodukter har økt, mens prisene på import­varer har falt. Det har gitt oppgang i Norges disponible inntekt og bidratt til en vekst i reallønningene som har ligget klart over veksten i produktiviteten. Denne utviklingen har brakt lønnskostnadene i norsk industri opp på et nivå som i fjor var nær 70 pst. høyere enn nivået hos våre handelspartnere i EU, og nær 30 pst. høyere enn nivået i Sverige. I Revidert nasjonalbudsjett 2013 ble veksten i årslønnen anslått til 3½ pst. i år. Dette er ½ prosent­enhet lavere enn i fjor, men over forventet lønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere. Informasjon som har kommet etter at Revidert nasjonal­budsjett ble lagt fram, understøtter det anslaget for 2013 som ble gitt der.

Selv om næringslivet sett under ett så langt har greid å leve med den sterke kostnads­veksten, har tradisjonelle konkurranseutsatte næringer kommet i en vanskelig situasjon. Særlig i årene etter den internasjonale finanskrisen har disse næringene opplevd et betydelig press mot lønnsomheten. Svekkelsen av norske kroner i inneværende år hjelper noe, men endrer ikke hovedbildet av et svært høyt kostnads­nivå. Over tid vil konkurranseevnen tilpasses slik at samlet etterspørsel rettet mot norske produsenter ikke overstiger produksjonskapasiteten. Er etterspørselen for høy, vil lønnsveksten tilta og kronen styrke seg.

Selv om veksten i lønningene lenge har vært høyere i Norge enn hos våre handels­partnere, har fall i importprisene og en sterkere norsk krone bidratt til at prisveksten gjennomgående har ligget i underkant av inflasjonsmålet på 2,5 pst. I fjor økte konsum­prisene med 0,8 pst. Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisene utenom energipriser og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE), økte med 1,2 pst. I Revidert budsjett ble veksten i konsumprisene anslått til 1,7 pst. i år. Veksten i KPI-JAE ble anslått til 1,2 pst. Svakere krone, økte husleiepriser og høyere priser på mat har bidratt til at veksten i konsumprisene har tatt seg markert opp de siste månedene. I august var tolvmåndersveksten i KPI-JAE 2,5 pst. Dette tilsier at anslagene for prisveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 2013 er for lave.

Lav rente og høy inntektsvekst over flere år har bidratt til et høy etterspørsel etter boliger. Sterk vekst i boligprisene har gått sammen med økende opplåning i norske husholdninger. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene deres, men forskjellen er mindre enn før finanskrisen. De siste månedene har veksten i boligprisene flatet noe ut. Historisk sett er prisnivået svært høyt, også sammenliknet med husholdningenes inntekter. Kombinasjonen av høye boligpriser og et høyt nivå på husholdningenes gjeld gjør husholdningene sårbare og øker faren for at en korreksjon i boligmarkedet kan føre til et tilbakeslag i norsk økonomi. Også kreditten til nærings­livet vokser mer enn inntektene. Prisnivået på næringseiendom er høyt, selv om veksten i disse prisene ikke har vært like sterk som for boliger.

Finanstilsynet har skjerpet kravet til egenkapital for låntaker ved opptak av boliglån. Nye kapitalkrav for banker trådte i kraft 1. juli 2013 og vil trappes opp i årene framover. Norske banker blir nå mer solide. De vil da kunne holde kredittgivningen oppe selv om bolig- og eiendomspriser skulle vike.

Selv om den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere samlet sett er godt i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2013, er oppgangen skjør og usikker­heten fortsatt betydelig. Det høye kostnadsnivået her hjemme og det høye nivået på gjeld og eiendomspriser bidrar også til usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi.

2. Noen tall for andre viktige økonomiske størrelser
Handlingsrommet i budsjettet i årene framover bestemmes først og fremst av utviklingen i skatte­inntektene, bindinger fra tidligere vedtak og overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet.

I Revidert nasjonalbudsjett 2013 ble den underliggende realveksten i skatte- og avgifts­inntektene mv. anslått til om lag 18 mrd. 2014-kroner per år, eller i underkant av 2 pst. Prisindeksen for statsbudsjettets utgifter er da benyttet som deflator. Anslaget bygger på en forutsetning om at Norge greier å opprettholde en underliggende vekst i økonomien om lag på linje med den vi har hatt de siste førti årene. Det er ikke kommet informasjon etter Revidert nasjonalbudsjett som tilsier at anslaget for den under­liggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene bør endres. Vi må likevel være forberedt på at denne veksten kan bli lavere enn det som nå legges til grunn, dersom for eksempel et markert fall i oljeprisen, omslag i markedene for boliger og nærings­eiendom eller lavere vekst internasjonalt skulle lede til år med svakere vekst i norsk økonomi.

For de nærmeste årene anslås det at bindingene i folketrygden vil bidra til å øke utgiftene med drøyt 11 mrd. 2014-kroner per år. Det er særlig utgiftene til alders­pensjon som ventes å øke sterkt. Denne veksten vil fortsette i mange år framover fordi andelen eldre i befolkningen nå øker raskt. 2013 er det første året hvor de store årskullene fra 1946 og framover blir alderspensjonister. Befolknings­utviklingen vil isolert sett også gi økte utgifter i kommunene og helse­foretakene. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4 til 5 mrd. 2014-kroner per år ved videreføring av dagens standard og deknings­grad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv. I Revidert nasjonalbudsjett 2013 er det også pekt på at opptrappingsplaner på ulike områder, f.eks. Nasjonal transportplan og kjøp av nye fly til forsvaret, bidrar til å øke bindingene i budsjettet utover de som følger av pensjoner og demografi.

Overføringene fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet har vært styrt i samsvar med handlingsregelen for bruk av oljeinntekter i norsk økonomi. Regelen sier at denne overføringen over tid skal svare til forventet realavkastning av fondet, anslått til 4 pst. Handlingsregelen legger til rette for en gradvis opptrapping av bruken av oljeinntekter, men ikke utover et opprettholdbart nivå. I de årlige budsjettene skal overføringene også tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien. Likevel er det i første omgang virkemidlene i pengepolitikken som skal endres når konjunkturene svinger.

Markedsverdien av Staten pensjonsfond utland utgjorde i begynnelsen av september om lag 4 560 mrd. kroner. Gitt forventet tilførsel og fondsavkastning gjennom resten av året, kan kapitalen ved inngangen til 2014 anslås til om lag 4 730 mrd. kroner, som er nærmere 220 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonal­budsjett. Dette innebærer at anslaget for forventet realavkastning av fondet i 2014 ligger om lag 60 mrd. 2014-kroner over anslått strukturelt underskudd for 2013 slik det ble beregnet i Revidert nasjonalbudsjett. Tidligere erfaringer har vist at anslagene for fondskapital og fondsavkastning er usikre. Blant annet påvirkes tallene av den løpende avkastningen av fondet målt i valuta og av endringer i valutakursen. Valutakursendringer påvirker imidlertid ikke fondets kjøpekraft i utlandet.

For å få et beste mulig bilde av innrettingen av budsjettpolitikken fra år til år måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle, olje­korrigerte underskuddet. I beregningen av dette underskuddet korrigeres det bl.a. for at de faktiske innbetalingene av skatter og avgifter kan variere med konjunktursituasjonen. Overføringene fra fondet til budsjettet tillates dermed å øke når skatteinntektene faller eller utgiftene til ledighetstrygd stiger i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i en høykonjunktur. På den måten skjermes budsjettets øvrige inntekter og utgifter fra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge brukes ofte som en enkel indikator for innrettingen av budsjett­politikken. Når denne andelen ikke endres fra det ene året til det neste, omtales budsjettet som nøytralt. Siden økonomien vokser, gir også et nøytralt budsjett rom for å øke bruken av oljeinntekter. For 2014 kan dette beløpet anslås til 2,7 mrd. 2014-kroner. For hver tiendels prosentenhet budsjettimpulsen øker utover dette (målt som andel av fastlands-BNP), vil bruken av oljeinntekter øke med knapt 2,5 mrd. kroner i 2014.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen