Svar på spm 124 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 25.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/4043

Spørsmål nr. 124, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 25. oktober 2005, vedrørende Statsbudsjettet 2006

"I St.prp. Nr 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak side 8, spalte 1, linje 21 vises det til at forskning viser at arbeidstakere med lave og middels inntekter vil øke arbeidstilbudet når marginalskatten synker. Kan departementet oppgi kildehenvisninger av særlig interesse, samt gi et kort referat av de ulike funnene?"

Svar:
Departementet viser til NOU 1999:7 Flatere skatt, vedlegg 3. Dette vedlegget gir en gjennomgang av norsk forskning på sammenhengen mellom skatt og arbeidstilbud. I vedlegget er det spesielt én tabell, fra Aaberge, Dagsvik og Strøm (1995), som viser effekter på arbeidstilbud for forskjellige inntektsgrupper. For en nyere oversikt over norsk arbeidstilbudsforskning kan vi vise til Dagsvik (2004).

Personer fra lavinntektshusholdninger øker, i større grad enn andre, sitt arbeidstilbud ved nettolønnsøkninger, for eksempel som følge av redusert skatt. Nettolønnsøkninger fører både til at flere velger å delta i arbeidsmarkedet, og at de som allerede deltar, velger å jobbe mer. For de som allerede er i arbeid, er marginalskatten viktig, i og med at den påvirker hvilken netto lønnsøkning man får ved å øke arbeidsinnsatsen. For de som i utgangspunktet ikke er i jobb, er det gjennomsnittsskatten som er viktig.

Alle slike effekter er målt med elastisiteter, noe som innebærer at det er den relative endringen i arbeidstilbud (for gruppen) som er målt. Det betyr at lavinntektshusholdningene kan ”øke sitt arbeidstilbud mer” både fordi de begynner på et lavere nivå av arbeidstilbud og fordi de faktiske arbeidstilbudsøkningene er større. Trolig er begge deler tilfelle. De som allerede jobber heltid, har små muligheter for å øke arbeidstilbudet og jobber allerede mye, slik at relative endringer vil være små. Det er få personer som allerede jobber heltid i lavinntektshusholdningene.

Av lignende grunner vil også effekten av skatteendringer på arbeidstilbudet være sterkere for kvinner enn for menn. Også kvinner med middels inntekter vil øke sitt arbeidstilbud relativt mye som følge av nettolønnsøkninger. I denne studien vil ikke menn med middels inntekter øke arbeidstilbudet særlig mye. Dette kan antagelig forklares med at menn med middels inntekter i stor grad allerede jobber heltid.

Aaberge R, J.K. Dagsvik and S. Strøm, "Labor Supply Responses and Welfare Effects of Tax Reforms", Scandinavian Journal of Economics 97, 1995, 635-659.

Dagsvik, J.K., "Hvordan skal arbeidstilbudseffekter tallfestes? En oversikt over den mikrobaserte arbeidstilbudsforskningen i Statistisk sentralbyrå", Norsk Økonomisk Tidsskrift 118, 2004, 22-53.