Svar på spm 28 og 29 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 21.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/3975

Spørsmål nr. 28 og 29, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 21.oktober 2005, vedrørende Statsbudsjettet 2006

"Hvilke lovendringer må foreslås for å gjøre det mulig å tillate pensjonister å tjene ubegrenset utover pensjonen uten å få pensjonen redusert?

a) Hvilket skattemessig merproveny til staten kan beregnes av slike lovendringer?

b) Hvor mange hele årsverk kan dette antas å bringe inn igjen i arbeidslivet?"

"Hvilke lovendringer må foretas for å gjøre det mulig å tillate pensjonister å tjene hhv. 3G, 4G og 5G utover pensjonen uten å få pensjonen redusert?

a) Hvilket skattemessig merproveny til staten kan beregnes av slike lovendringer?

b) Hvor mange hele årsverk kan dette antas å bringe inn igjen i arbeidslivet?"

Svar:
ad lovendringer
I folketrygden ytes det etter fylte 70 år alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har. Mellom 67 og 70 år avkortes pensjonen med 40 prosent av ev. pensjonsgivende inntekt utover 2G. Dette følger av § 19-4 og § 19-6 i folketrygdloven. Endringer i reglene for avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for personer i alderen 67-70 år krever endringer i § 19-6 i folketrygdloven.

I AFP-ordningene gjelder en pro-rata ordning for de som har arbeidsinntekt etter uttak av pensjon, som innebærer at pensjonen, inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg, skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dette følger av lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, § 2, bokstav d.

ad 28 og 29a)
Av alderspensjonistene pr. 30.09.05 i alderen 67-69 år mottok 96,6 prosent full pensjon. Pensjonistene med avkortet pensjon pga. inntekt hadde en gjennomsnittlig forventet arbeidsinntekt på 273 960 kroner. Gjennomsnittlig pensjon etter avkorting er på 118 100 kroner (2006-kroner). Det antas at det vil være i gjennomsnitt om lag 103 500 alderspensjonister i alderen 67-69 år i 2006. Av Trygdestatistisk årbok 2005, tabell 10.3, framgår det videre at 1 prosent av aldersgruppen ikke mottok alderspensjon per 31.12.04. Dette er personer med høy inntekt eller personer som ikke oppfyller vilkårene for rett til alderspensjon.

Rikstrygdeverket har beregnet hvor mye utgiftene (brutto) øker i 2006 dersom inntektsgrensen før avkorting av pensjonen heves fra dagens grense på 2G for folketrygdens alderspensjonister som er mellom 67 og 70 år, jf. tabell 1.

Tabell 1: Anslag på økte brutto utbetalinger 2006 (G=60 696 kroner).
Mill. kroner

Kilde: Rikstrygdeverket.

I beregningene av utgiftsøkningen i tabell 1 er det ikke tatt hensyn til ev. atferdsendringer som følge av at avkortingen reduseres. Ifølge Rikstrygdeverket er anslaget på effekten av å fjerne avkortingen helt noe lavt. Det skyldes at beregningene er utført på grunnlag av personer som mottar pensjon i dag. Det innebærer at en ikke får tatt hensyn til effekten for personer i alderen 67-69 år som fortsatt er i arbeid, men som ikke mottar pensjon fordi deres arbeidsinntekt er så høy at pensjonen faller bort.

De økte pensjonsutbetalingene er skattepliktige, slik at nettoutgiftsøkningen blir mindre enn i tabell 1. Beregningsteknisk er det forutsatt at økningen i pensjon i gjennomsnitt ilegges en skatt på 30 pst. Netto utgiftsøkning blir da som vist i tabell 2.

Tabell 2: Anslag på netto utgiftsøkning som følge av økte pensjonsutbetalinger 2005. Mill. kroner

Kilder: Rikstrygdeverket og Finansdepartementet.

Ad 28 og 29 b)
En lavere avkorting av pensjonen betyr isolert sett at den samlede inntekten til pensjonister med lønnsinntekt vil øke. Dette gir trolig økte skatteinntekter, slik at netto provenytap vil kunne bli lavere enn hva tabell 1 og 2 viser. For å kunne beregne dette, er det imidlertid nødvendig med mer informasjon om hvor mye arbeidstilbudet vil øke for ikke pensjonistgrupper. Slike opplysninger er ikke tilgjengelige.

Hvordan endringer i avkortingsreglene vil påvirke arbeidstilbudet, er heller ikke entydig. Enkelte som ellers ville trukket seg helt tilbake fra arbeids­markedet, kan ønske å jobbe noe mer ved lempeligere avkortingsregler. På den andre siden blir det da mer lønnsomt å gå fra full yrkesdeltaking til en kombinasjon av arbeid og trygd. Dette virker negativt på arbeids­tilbudet. I tillegg kan en rekke andre faktorer enn avkortingsreglene påvirke pensjonistenes arbeidstilbud. For eksempel vil mange pensjonister i offentlig sektor være omfattet av supplerende pensjons­ordninger med andre avkortingsregler enn i folketrygden.

Det vises til svar på spørsmål nr. 28 og nr 29 fra Finanskomiteen/ Fremskritts­partiets fraksjon av 11.10.2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005 for en noe mer utførlig drøfting av dette.