Svar på spm. 34 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/4365

Spørsmål nr. 34, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. november 2005, vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005- 2006)

"Jeg ber om å få en tabell som viser betalt formuesskatt i kroner for pensjonister fordelt over desiler med pensjonistenes pensjonsinntekt som grunnlag – for referansesystemet for 2006, Regjeringens budsjettforslag og Bondevik II-regjeringens budsjettforslag, respektivt. Jeg ber om samme oversikt over pensjonsinntekt på 110 000 kr, 130 000 kr, 150 000 kr, 170 000 kr og 200 000 kr – beregnet for både gifte og enslige pensjonister."

Svar:

1.
Tabell 1 viser anslått formuesskatt for trygdede i referansesystemet, Regjeringens forslag og Bondevik II-regjeringens forslag, desilfordelt etter forbruksenheter. Fordelingen er gjort etter bruttoinntekt.

Tabell 1 Beregnet formuesskatt for trygdede i referansesystemet (justerte 2005-regler), Regjeringens forslag og Bondevik II-regjeringens forslag. Gjennomsnitt

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene er gjort på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE, som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2003 (IF-2003). Datagrunnlaget er framskrevet til 2006. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2003 er basert på et utvalg. Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene.

2.
Tabell 2 viser typeeksempler på endring i inntekts- og formuesskatt på enkelte nivå på pensjonsinntekten for en enslig pensjonist med Regjeringens forslag. Beregningen er basert på standard skatteregler og en nettoformue på 350 000 kroner. Dette tilsvarer om lag et gjennomsnittlig nettoformuesnivå for pensjonister og trygdede. Det er antatt at pensjonisten ikke mottar andre inntekter enn pensjonsinntekt. 1Strengt tatt vil en forutsetning om positiv nettoformue også innebære at det er naturlig å inkludere kapitalinntekter. Utelatelsen av disse vil imidlertid i liten grad påvirke beregningen. Beregningene er gjort i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag og referansesystemet.

Som tabellen viser vil en enslig pensjonist med 350 000 kroner i nettoformue i disse eksemplene få en lettelse på i underkant av 400 kroner ift. 2005-regler og 90 kroner ift. Bondevik-regjeringens forslag. Lettelsene skyldes i hovedsak økt bunnfradrag i formuesskatten.

Tabell 2 Eksempler på endringer i skatt på pensjonsinntekt for en enslig pensjonist med en samlet nettoformue på 350 000 kroner. Regjeringens forslag sammenlignet med lønnsjusterte 2005-regler. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3 viser typeeksempler på endring i samlet inntekts- og formuesskatt på enkelte nivå på pensjonsinntekten for et pensjonistektepar med Regjeringens forslag. Beregningen er basert på standard skatteregler og en samlet nettoformue på 700 000 kroner (hvor det antas at ektefellene har halvparten hver). Det er videre antatt at ektefellene har lik pensjonsinntekt, at de til sammen mottar ett særfradrag for alder, og at de ikke har andre inntekter enn pensjonsinntekt. Beregningene er gjort i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag og referansesystemet.

Som tabellen viser vil et pensjonistektepar i disse eksemplene få en lettelse på opp mot vel 2300 kroner ift. 2005-regler og 180 kroner ift. Bondevik-regjeringens forslag. Endringene ift. 2005 skyldes i hovedsak opphevingen av klasse 2 i formuesskatten, noe som innebærer at hver av ektefellene får benytte bunnfradraget fullt ut. Endringene i ift. Bondevik II-regjeringens forslag skyldes økt bunnfradrag i formuesskatten.

Tabell 3 Eksempler på endringer i skatt på pensjonsinntekt for et pensjonistektepar med lik inntekt og en samlet nettoformue på 700 000 kroner. Regjeringens forslag sammenlignet med lønnsjusterte 2005-regler. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.