Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon av 15. mai

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2627

Spørsmål nr. 8, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 15.05, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Hvilke endringer i kapasitet planlegger de regionale helseforetakene i behandlingstilbudet til rusmisbrukere i 2006? Hvilke endringer planlegges i RHF'enes behandlingskapasitet for mennesker med psykiske lidelser?"

Spørsmålet har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som svarer følgende:

Regionale helseforetak må legge til grunn føringene i nasjonal helsepolitikk som kommuniseres årlig gjennom bestillerdokumentene. Dette innebærer at regionale helseforetaks kapasitetsendringer må være i tråd med disse føringene. De regionale helseforetakene har et sørge for ansvar for befolkningen og har ansvar for at tilbud gis innenfor de ulike diagnosegruppene.

I bestillerdokumentet 2006 er regionale helseforetak bedt om å øke innsatsen til psykisk helsevern og til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere og psykisk helsevern slik at den prosentvise veksten innenfor rus og psykisk helsevern blir sterkere enn innenfor somatikken. Videre er det i bestillerdokumentet sagt at de regionale helseforetakene skal sørge for et helhetlig tilbud til unge med rusmiddelproblemer og barn, til unge med rusmiddelmisbrukende foreldre samt til personer med samtidig rusproblemer og psykisk lidelse. I tillegg er de regionale helseforetakene i årets bestillerdokument bedt om at behandlingstilbudene til rusmiddelmisbrukere kvantitativt og kvalitativt skal tilpasses de behandlingsbehovene denne pasientgruppen har, blant annet ved å redusere vente¬tidene for enkelte tiltak innen tverrfaglig spesialisert behandling.

Over lengre tid er det registrert lang ventetid for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Nåværende regjering foreslo derfor i sitt forslag til statsbudsjett 2006, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), å øke bevilgningen til LAR med 15 mill. kroner.

Kapasiteten innen psykisk helsevern skal styrkes i tråd med føringene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det vises her til statsbudsjettet for 2006, bl.a er det gitt i en orientering om status i forhold antall døgnplasser i 2004 og planlagte antall døgnplasser fram mot 2008. Styrkingen av døgnkapasiteten vil først og fremst komme ved distriktspsykiatriske sentra (DPS) og ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger på sykehus hvor det er vurdert som et behov å etablere 30 flere plasser. I 2004 var det 2027 DPS-plasser, og ifølge en kartlegging foretatt av direktoratet i 2004 planlegger regionale helseforetak omlag 2200 døgnplasser i DPS innen 2008. Behovet for døgnplasser ser imidlertid ut til å være størst i kommunene gjennom behov for flere botiltak.

Direktoratet har foretatt en kartlegging av akuttpsykiatrien i samarbeid med regionale helseforetak. Rapporten fra gjennomgangen viser at det ikke er behov for flere akuttplasser bortsett fra i Helse Nord. Først og fremst sier rapporten at det er behov for å foreta ulike tiltak som sikrer en bedre pasientflyt mellom behandlingsnivåene. Det er vurdert som et behov for flere bo- og omsorgsplasser i kommunene og i rusbehandling. Mangler her påvirker kapasiteten i akuttpsykiatrien. Departementet har nå rapporten fra direktoratet til vurdering.

I 2005 og 2006 er regionale helseforetak pålagt å etablere ambulerende team ved samtlige DPS. Ambulerende akutt-team er det også gjort forsøk med og vil bli mer systematisk fulgt for å etablere det ved flest mulige helseforetak. Det forventes at ambulerende team vil bedre til en styrking av kapasiteten.

Mangelen på kvalifisert behandlingskompetanse ved DPS, dvs leger og psykologer er den største kapasitetsbegrensingen.