Svar på spm. 105 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Inntektsutvikling for pensjonister

Svar til Stortinget | Dato: 12.10.2006

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 105 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 6. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet for 2007

"Underregulering av pensjoner ifbm. trygdeoppgjørene har ført til en inntektsutvikling for pensjonister som ligger under hva de ville hatt uten underregulering. Hvilken kjøpekraftsutvikling har pensjonister, vennligst splitt opp i forhold til hensiktsmessige inntektsintervaller, hatt i forhold til andre inntektsgrupper de siste 10 år, og hvordan ville utviklingen ha vært hvis trygdeoppgjørene hadde vært regulert i takt med prisstigningen?"

Svar:
Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Stortinget. Retningslinjene angir blant annet hva som skal være siktemålet med reguleringen av grunnbeløpet, og hvilke faktorer som skal vektlegges ved reguleringen.

Tabell 1 gir en oversikt over gjennomsnittlig endring i inntekt etter skatt for pensjonister (trygdede og pensjonister hvor pensjonsytelsene overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon) fordelt på inntektsdesiler for årene fra 1993 til 2004. I inntektsbegrepet inkluderes pensjonsytelser, lønnsinntekt, næringsinntekt og kapitalinntekt. Kapitalinntektene inkluderer bare renteinntekter, mens renteutgifter og beregnede inntekter fra bolig ikke er med på grunn av måleproblemer. Som tabellen viser har inntektsveksten etter skatt fra 1993 til 2004 vært sterkere for pensjonister enn for lønnstakere i alt.

Fra 1996 til 2006 økte folketrygdens grunnbeløp med 4,4 pst. i gjennomsnitt pr. år, mens pensjonen til enslige minstepensjonister økte med i gjennomsnitt 5,4 pst. pr. år, jf. tabell 2. Til sammenlikning økte årslønnen for lønnstakerne med i gjennomsnitt 4,5 pst. pr. år.

Den gjennomsnittlige årlige veksten i konsumprisene i perioden 1996 til 2006 anslås til 2,1 pst., når en legger Nasjonalbudsjettet 2007 sitt anslag på vekst i KPI i 2006 til grunn. Det innebærer at folketrygdens grunnbeløp har økt 2,3 prosentpoeng sterkere pr. år enn konsumprisene i denne perioden.

Tabell 1 Fordeling av samlet inntekt innenfor de ulike desilene for pensjonister. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Nivå i 2004-priser. 1993 og 2004

Desil	Samlet gj.sn. inntekt etter skatt 1993		Samlet gj.sn. inntekt etter skatt 2004	Vekst i pst.
1	50 000		72 200	44,4
2	71 100		100 600	41,5
3	81 200		115 000	41,6
4	90 700		128 200	41,3
5	100 800		140 100	39,0
6	112 100		153 000	36,5
7	125 200		167 400	33,7
8	141 100		185 000	31,1
9	163 800		211 300	29,0
10	248 500		348 900	40,4
Alle pensjonister	118 400		162 100	36,9
Memo: Lønnstakere ¹⁾>		222 300	295 300	32,8

Samlet lønnsinntekt etter skatt for lønnstakere og selvstendige med yrkesinntekt på minst 60 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Kilde: Etter inntektsoppgjørene 2006, rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, juni 2006.

Tabell 2 Utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, minstepensjon for enslige og gjennomsnittlig årslønn. Prosentvis endring fra året før og årlig gjennomsnitt.

	Folketrygdens grunnbeløp	Minstepensjon for enslige ¹⁾>	Gjennomsnittlig årslønn
1996	4	4	4,4
1997	3,9	4,7	4,3
1998	5,7	13,2	6,2
1999	4,5	7,6	5,1
2000	4,2	4,2	4,4
2001	4,6	4,6	4,8
2002	5,2	5,2	5,7
2003	5,1	5,1	4,5
2004	3,9	3,9	3,5
2005	3,3	3,3	3,3
2006	3,5	3,5	3¾ ²⁾>
Gjennomsnitt per år	4,4	5,4	4,5

At endringen i minstepensjonen enkelte år avviker fra endringen i grunnbeløpet skyldes endringer i særtilleggssatsen.
Anslag Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget til Revidert nasjonalbudsjett 2006 var på 3½ pst.

Kilder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Rikstrygdeverket, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.