Svar på spm. 106 og 107 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 106 og 107 fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon av 6.10.06 vedrørende Statsbudsjettet for 2007

"Hvilke lovendringer må foreslås for å gjøre det mulig å tillate pensjonister å tjene ubegrenset utover pensjonen uten å få pensjonen redusert?

a) Hvilket skattemessig merproveny til staten kan beregnes av slike lovendringer?
b) Hvor mange hele årsverk kan dette antas å bringe inn igjen i arbeidslivet?"

"Hvilke lovendringer må foretas for å gjøre det mulig å tillate pensjonister å tjene hhv. 2G, 3G, 4G og 5G utover pensjonen uten å få pensjonen redusert?

a) Hvilket skattemessig merproveny til staten kan beregnes av slike lovendringer?
b) Hvor mange hele årsverk kan dette antas å bringe inn igjen i arbeidslivet?"

Svar:
Bestemmelsen om at alderspensjon fra folketrygden mellom 67 og 70 år skal reduseres med 40 prosent av ev. pensjonsgivende inntekt utover 2G følger av § 19-6 2. og 3. ledd i folketrygdloven, og en heving av grensen på 2G eller fjerning av hele avkortingen vil kreve endringer på dette punktet i folketrygdloven.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet hvor mye utgiftene (brutto) ville øke dersom avkortingen av folketrygdens alderspensjon mot arbeidsinntekt ble fjernet helt for alderspensjonister som er mellom 67 og 70 år, eller inntektsgrensen for avkorting av pensjonen for denne gruppen ble hevet fra dagens grense på 2G, jf. tabell 1 og 2.

Tabell 1 Antall personer med redusert alderspensjon i folketrygden og merutgifter ved å fjerne avkortingen av alderspensjon mot arbeidsinntekt

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tabell 2 Merutgifter ved å øke inntektsgrensen for avkorting av alderspensjon i folketrygden mot arbeidsinntekt. Mill. kroner

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I beregningene av merutgifter i tabell 1 og 2 er det ikke tatt hensyn til ev. atferdsendringer som følge av at avkortingen reduseres. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er anslaget på effekten av å fjerne avkortingen helt noe lavt. Det skyldes at beregningene er utført på grunnlag av personer som mottar pensjon i dag. Det innebærer at en ikke får tatt hensyn til effekten for personer i alderen 67-69 år som fortsatt er i arbeid, men som ikke mottar pensjon fordi deres arbeidsinntekt er så høy at pensjonen faller helt bort.

En lavere avkorting av pensjonen betyr isolert sett at den samlede inntekten til pensjonister med lønnsinntekt vil øke, noe som vil slå ut i økte skatteinntekter. Netto provenytap vil dermed kunne bli lavere enn hva tabell 1 og 2 viser. For å kunne beregne dette, er det imidlertid nødvendig med mer informasjon, blant annet om atferdsendringer og hvordan disse påvirker beskatningen av den enkelte pensjonist. Slike opplysninger er ikke tilgjengelige.

Beregningsteknisk er det forutsatt at økningen i pensjon i gjennomsnitt ilegges en skatt på 30 pst. Netto utgiftsøkning blir da som vist i tabell 3.

Tabell 3 Anslag på netto utgiftsøkning som følge av økte pensjonsutbetalinger. Mill. kroner

Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finansdepartementet.

Hvordan endringer i avkortingsreglene vil påvirke arbeidstilbudet, er ikke entydig. Enkelte som ellers ville trukket seg helt tilbake fra arbeidsmarkedet, kan ønske å jobbe noe mer ved lempeligere avkortingsregler. På den andre siden blir det da mer lønnsomt å gå fra full yrkesdeltaking til en kombinasjon av arbeid og trygd. Dette virker negativt på arbeidstilbudet. I tillegg kan en rekke andre faktorer enn avkortingsreglene påvirke pensjonistenes arbeidstilbud. For eksempel vil mange pensjonister i offentlig sektor være omfattet av supplerende pensjonsordninger med andre avkortingsregler enn i folketrygden.

I dag tar de aller fleste 67-70-åringer ut full alderspensjon. Rommet for økt pensjonering i denne aldersgruppen er dermed relativt begrenset. De siste årene har det blitt foretatt flere endringer i reglene for avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt i folketrygden for personer i alderen 67-70 år. Fra 1997 ble avkortingsprosenten redusert fra 50 til 40 pst. av inntekt over grunnbeløpet, og regelen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke skulle overstige tidligere arbeidsinntekt ble fjernet. Fra 1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt som pensjonisten kan ha før alderspensjonen avkortes, satt opp fra 1G til 2G.

På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet gjennomførte Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen (SNF) en studie av hvordan endringene i 1997 kan ha påvirket arbeidstilbudet for alderspensjonister 1Aakvik, Arild, Afsane Bjorvatn, Tor Helge Holmås og Elisabeth Steckmest: Endringer i regler for uføre- og alderspensjonister - hvordan påvirkes arbeidstilbudet for disse gruppene? SNF-rapport 2001.. Studien analyserer endringer i arbeidstilbudet fra perioden før regelendringene (1995-1996) til perioden etter regelendringene (1997-1998).

Analysen viser at andelen alderspensjonister med arbeidsinntekt holdt seg relativ stabil rundt 23 pst. i hele perioden. Det har imidlertid vært en viss økning i antall alderspensjonister som har arbeidsinntekt over 1G. I 1998 hadde 18 pst. av alderspensjonistene som var i arbeid, en inntekt over 1G, mot 13 pst. i 1995. Selv etter regelendringen hadde de fleste alderspensjonister som var i arbeid, en inntekt godt under 1G (60 pst. hadde inntekt under ½ G).

Ved hjelp av regresjonsanalyser har SNF også beregnet sannsynligheten for at alderspensjonister har arbeidsinntekt før og etter regelendringen. Resultatene av denne analysen viser at endringen i avkortingsreglene trolig har resultert i noe økt arbeidstilbud blant alderspensjonistene. SNF har beregnet at regelendringen førte til at andelen med inntekt større enn 1G økte fra 3,5 pst. til 4,1 pst. for 68-åringene, mens regelendringen bare hadde marginal effekt for 69-åringene.