Svar på spm. 113 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 13.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 113, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 13. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"I den nye ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift i den nye sonen Ia er bestemmelsene definert i punkt g), der det i underpunkt (2) åpnes for ”bagatellmessig støtte” for differansen mellom 14,1 pst og 10,6 pst-sats innenfor en ramme av 530.000 kroner. I forslag til vedtak for dette punkt følger formuleringen ”Dette gjelder ikke transportforetak, osv”.

For arbeidstakere over 62 år, i samme sone (Ia), er bestemmelsen angittt i punkt n). Der finner vi samme formulering mht transportforetak. Jeg ber om en utdyping av grunnene for at transportforetak ikke er inkludert. Jeg ber videre om en presisering om det er ment at ”transportforetak” i denne sammenheng også skal omfatte drosjeforetak, busselskaper og lokal varetransport.”

Svar:

Ordningen med nedsettelse av arbeidsgiveravgiften innenfor et fribeløp er et EØS-hjemlet unntak fra forbudet mot statsstøtte. Hjemmelen er forordning nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte (de minimis-forordningen) inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002).

Transportsektoren er ikke inkludert i dette regelverket, og dette er bakgrunnen for at transportforetak i sone Ia ikke kan betale arbeidsgiveravgift med redusert sats innenfor fribeløpet. (I de andre sonene vil transportforetak kunne beregne arbeidsgiveravgift med generelt redusert sats, da disse sonene faller inn under det tillatte geografiske virkeområdet i ESAs regionalretningslinjer.) EU-Kommisjonens begrunnelse for at transportsektoren ikke skal være berettiget til bagatellmessig støtte, har hittil vært at de spesifikke sektorreglene for transport, og de særlige karakteristika ved transportsektoren, gjør at selv små støttebeløp etter Kommisjonens oppfatning vil kunne vri konkurransen mellom transportforetak og dermed skape strid med statsstøttereglene.

Kommisjonen har imidlertid i et utkast til endring av forordningen for bagatellmessig støtte foreslått at unntaket for transportsektoren fjernes. Norge har i brev til Kommisjonen støttet en slik inkludering av transportsektoren og samtidig påpekt at alle typer transport bør ha rett til bagatellmessig støtte. Siste utvikling i saken er at Kommisjonen 20. september i år la frem et nytt, revidert forslag til regler. Det foreslås her at alle andre typer transport enn veitransport skal kunne motta bagatellmessig støtte. Regjeringen vil før høringsfristen 20. oktober sende brev til Kommisjonen hvor vi gjentar at det ikke bør gjelde unntak for visse typer transport.

Dersom forslaget om å inkludere transportsektoren i forordningen om bagatellmessig støtte blir vedtatt av Kommisjonen, vil Regjeringen fremme forslag om en endring av avgiftsvedtaket slik at også transportforetak i sone Ia vil kunne beregne avgift med en sats på 10,6 prosent innenfor fribeløpet. Dersom unntaket for veitransport ikke fjernes i Kommisjonens endelige vedtak, vil imidlertid foretak innen denne næringen fortsatt måtte beregne avgift med 14,1 prosent på samtlige lønnskostnader i sone Ia.

Finanskomiteen/Høyres fraksjon ber videre om en presisering av begrepet ”transportforetak”, nærmere bestemt om dette dekker drosjeforetak, busselskaper og lokal varetransport.

Transportvirksomhet er i § 4 i gjeldende forskrift til avgiftsvedtaket definert til virksomhet omfattet av næringskode 60 Landtransport (men ikke rørtransport under kode 60.3), næringskode 61 Sjøtransport og næringskode 62 Lufttransport (men ikke romfart under kode 62.3). Disse definisjonene bygger på EØS-rettslige klassifiseringer. Det følger av dette at drosjeforetak, busselskaper og varetransportforetak utgjør transportforetak som ikke kan motta bagatellmessig støtte. Som praktiske eksempler på tilfeller som faller utenfor transportbegrepet kan nevnes virksomhet utøvet av foretak som inngår kontrakter om transportoppdrag, men hvor selve transporten utføres av selvstendige transportører (næringskode 63.211), tilknyttede tjenester som lasting, lossing og lagring, (næringskode 63.1 og 63.2), post- og distribusjonsvirksomhet og budtjenester (næringskode 64.1). Foretak som transporterer eget gods som ledd i sin næringsvirksomhet regnes heller ikke som transportforetak, for eksempel foretak som frakter ut varer til sine kunder, håndverkere som frakter materialer og verktøy i egen virksomhet osv.

For å avgjøre om et foretak faller innenfor definisjonen og dermed ikke kan motta støtte i form av fribeløp, er det avgjørende hvilken virksomhet foretaket faktisk driver og ikke nødvendigvis hvilken kode foretaket er registrert under.

For ordens skyld nevnes at avgrensningen av hva som regnes som transportforetak ikke endres som følge av omleggingen av ordningen fra 1. januar 2007.