Svar på spm 126 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4671

Spørsmål nr. 126, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Vedrørende mva-økningen på mat, hva er utslaget på årsbasis for ulike inntektsgrupper, eksempelvis pensjonister, barnefamilie og enslige?"

Svar:
Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. fra 1. januar 2007. Dette er anslått å øke statens merverdiavgiftsinntekter med om lag 690 mill. kroner påløpt og om lag 575 mill. kroner bokført.

Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne fordelingsvirkninger av avgiftsendringer. Slike beregninger krever at en tar hensyn til hvordan forbruket er sammensatt på ulike inntektsnivåer og stordriftsfordeler forbundet med å bo i flerpersonhusholdninger. Finansdepartementet gjør beregninger ved hjelp av LOTTE-Konsum, dvs. en modell som er utviklet av Statistisk sentralbyrå. I modellen er det beregningsteknisk lagt til grunn at utsalgsprisen på matvarer øker med to tredeler av virkningen av den økte merverdiavgiftssatsen for slike varer. Dette innebærer at den økte mva-satsen bidrar til å øke matvareprisene med 0,6 pst.

I tabell 1 nedenfor er befolkningen rangert i ti like store inntektsgrupper (desiler) etter størrelsen på bruttoinntekten korrigert for stordriftsforedeler (ekvivalentinntekten). Gruppe 1 er de 10 pst. av husholdningene med lavest inntekt, mens gruppe 10 er de 10 pst. med høyest inntekt. Tabellen viser at avgiftsbelastningen som følger av økt merverdiavgift på mat, varierer fra om lag 60 kroner i inntektsgruppe 1 til om lag 140 kroner i inntektsgruppe 10. Når vi ser på økt avgiftsbelastning som andel av ekvivalentinntekt, ser vi at denne er svært liten, men høyere for personer i lavere inntektsgrupper.

Tabell 1 Anslått årlig endring i avgiftsbelastning pr. person ved økt merverdiavgift på mat fra 13 til 14 pst. Avrundet til nærmeste 10 kroner og i prosent av brutto ekvivalentinntekt.

Finansdepartementet har også gjort anslag på hvordan avgiftsøkningen slår ut for ulike husholdningsgrupper, se tabell 2 nedenfor. Det er i tabell 2 ikke tatt hensyn til stordriftsfordeler ved flerpersonhusholdninger, og beløpene i tabell 2 gjelder pr. husholdning. Tallstørrelsene i tabell 1 og 2 er derfor ikke sammenlignbare. Tabell 2 viser at den økte avgiftsbelastningen i gjennomsnitt vil bety en årlig avgiftsøkning på 105 kroner for enslige, 130 kroner for par uten barn og 285, 345 og 400 kroner for par med henholdsvis ett, to og tre barn. Departementet har fått tall for gjennomsnittlig total forbruksutgift for husholdningstypene. Tabell 2 viser den økte avgiftsbelastningen i kroner pr. år og som andel av total forbruksutgift. Som tabellen viser er det liten forskjell mellom husholdningsgruppene når det gjelder endret avgiftsbelastning som andel av total forbruksutgift.