Svar på spm 138-144 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10.

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 138, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hvilken opptrappingsplan legger Regjeringen til grunn for kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Soria Moria-erklæringen slår fast at økte overføringer til Fondet for forskning og nyskaping vil være et vesentlig virkemiddel for å nå målsetningen om en forskningsinnsats på tre prosent av BNP innen 2010. Regjeringen økte i 2006 fondskapitalen med 14 mrd. kroner, og foreslår i 2007 å øke kapitalen med ytterligere 10 mrd. kroner. Med den renten som er i dag, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008. Samlet kapital i fondet vil med det bli 60 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle kapitaløkninger til Fondet for forskning og nyskaping i de årlige budsjettene.”

Spørsmål nr. 139, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag fremgår det at den nominelle veksten i forskningsbevilgningene blir 877 millioner kroner for 2007. Hvor stor er realøkningen? Hvor mye av realøkningen skriver seg fra andre forslag enn allerede igangsatte byggeprosjekt i universitets- og høyskolesektoren og direkte oppfølging av forslag som ble varslet for statsbudsjettet 2006 i St.meld. nr. 20 (2004-2005), dvs. kapitaløkningen i Fondet for forskning og nyskaping med 14 mrd kr?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Den nominelle veksten på 877 mill. kroner er anslag basert på over 120 kapitler i statsbudsjettet som i varierende grad blir benyttet til å finansiere forskning. Anslaget på 877 mill. kronene er et resultatet av en rekke bevilgningsendringer i forhold til 2006-budsjettet. Basert på anslag for den generelle lønnsveksten og konsumprisindeksen for 2007, er realveksten i forskningsbevilgningene anslått til 381 mill. kroner for 2007. Den største veksten stammer fra den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren, internasjonal romvirksomhet og vaksineforskning.”

Spørsmål nr. 140, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hva er realøkningen til forskning i statsbudsjettet hvert år de siste fem årene?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Medregnet budsjettforslaget for 2007 er årlig realvekst i samlede FoU-bevilgninger over statsbudsjettet som følger:

2002 – 2003: 0,6%

2003 – 2004: 6,8%

2004 – 2005: -2,3%

2005 – 2006: 6,7%

2006 – 2007: 2,5%

Tallene bygger på NIFU STEPs årlige analyser av vedtatt statsbudsjett samt KDs eget anslag for 2007 basert på NIFU STEPs modeller for beregning av FoU-andeler og lønns- og prisjustering.”

Spørsmål nr. 141, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hva er realendringen i Forskningsrådets bevilgninger utover økningen fra Fondet for forskning og nyskaping og justert for tekniske endringer?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Forskningsrådet mottok i 2006 5,1 mrd. kroner fra departementene. Av dette er ca. 200 mill. kroner administrasjonsbevilgninger og ca. 700 mill. kroner avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Flere av departementene har ikke egne poster for bevilgninger til Norges forskningsråd og bevilgningene ligger inne i andre poster. Spesifiseringen av hvor mye som bevilges til Norges forskningsråd i 2007 vil derfor først være klar når departementene har sendt ut sine tildelingsbrev.

Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet er de største bidragsyterne til Norges forskningsråd. I saldert budsjett 2006 bevilget de nevnte departementene (eksklusiv Fondet for forskning og nyskaping) 3,66 mrd. kroner til Norges forskningsråd, jf. tabell 5.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet. Samlet bevilget de øvrige departementene i 2006 om lag 500 mill. kroner. De største bidragsyterne til Norges forskningsråd (eksklusiv avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping) foreslår i 2007 å bevilge 3,7 mrd. kroner til Norges forskningsråd, jf. tabell 5.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet. Økningen er mindre enn anslag for generell lønns- og prisstigning for 2007.”

Spørsmål nr. 142, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet foreslås det ingen nye stipendiater i 2007. Hva er bakgrunnen for at Regjeringen nå ønsker en gjennomgang av behovet for nye stipendiatstillinger, 14 måneder etter at et flertall i Stortinget – inkludert de nåværende regjeringspartiene – i behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) fant behov for å presisere ”…at Stortinget tidligere har vedtatt en opptrappingsplan for stipendiater, i størrelsesorden 350 nye hvert år. Flertallet forutsetter at denne opptrappingsplanen blir fulgt.”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Regjeringen har som mål å utdanne 1 100 doktorander årlig, i tråd med målene satt i St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger. Målet omfatter alle doktorander, uavhengig av finansieringskilde og ansettelsessted. For årene 2002-2006 er det til sammen bevilget midler til oppretting av i overkant 1 000 nye stipendiatstillinger finansiert over grunnbudsjettene til universiteter og høgskoler.

Perioden for rekrutteringssatsingen går ut i 2007, jf. St.meld. nr. 35 (2001–2002). Departementet har i samarbeid med Norges forskingsråd derfor satt i gang et prosjekt i regi av NIFU STEP som skal se på hva som er oppnådd gjennom satsingen på forskerrekruttering, og hvordan den videre satsingen bør utformes. Gjennomgangen av behovet for nye stipendiatstillinger er en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004-2005) hvor det heter at spørsmålet om videreføring og eventuell justering av opptrappingsplanen vil bli vurdert i 2007.”

Spørsmål nr. 143, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hvordan vil kuttet på 10 mill. kr til studentsamskipnadenes barnehager slå ut for tilbudet slike barnehager kan gi?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Reduksjonen på kap. 270 post 74 må ses i sammenheng med Barnehageløftet. Kommunene har en finansieringsplikt til å sikre at studentbarnehagene skal kunne tilby samme moderasjon som det foreldre med barn i kommunale barnehager får. Kommunene er forpliktet til å etablere en minsteordning for søskenmoderasjon og ordninger som sikrer lavere betaling, eller fritak for å betale, for foreldre med dårlig betalingsevne. I tillegg er det lagt til grunn at kommunene bør ha inntektsgradering. Dersom kommunene har inntektsgradering skal den også gjelde ikke-kommunale barnehager. Dette betyr at foreldre med barn i studentbarnehager skal ha et tilsvarende tilbud som foreldre med barn i kommunale barnehager når det gjelder både pris, innhold og kvalitet.

Samskipnadene står fritt til å prioritere særskilte tiltak overfor studentbarnehagene av de samlede inntektene som bl.a. genereres ved det generelle velferdstilskuddet eller semesteravgiften fra studentene.”

Spørsmål nr. 144, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hvordan vil kuttet på 6 mill. kroner til bygging av studentboliger slå ut for bygging av nye studentboliger?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”En reduksjon i bevilgningen er fulgt av en reduksjon i tilsagnsfullmakten (forpliktelser til utbetaling i senere år knyttet til allerede gitte tilsagnene, jf. at midler utbetales normalt over tre år). En reduksjon i både bevilgning og tilsagnsfullmakt tilsvarer en nedgang i antall studentboliger på om lag 140 hybelenheter sammenlignet med antall tilsagn som er tildelt i 2006. Nedgangen i antall hybelenheter er avhengig av kostnadsnivået der tilsagnene gis.”