Svar på spm. 145 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 145, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Finansminister Kristin Halvorsen har i NRK begrunnet kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler blant annet med at de har så høye avsetninger, 7 mrd kroner. Kan regjeringen redegjøre for sammensetningen av disse avsetningene og for hvilken frihetsgrad institusjonene har ift disse avsetningene?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som svarer følgende:

”Samlet hadde universitetene, høyskolene og Norges forskningsråd en likviditet i Norges Bank på 7,175 mrd. kroner per 1. januar 2006. Av dette hadde universitetene og høyskolene en likviditet på totalt 5,975 milliarder kroner.

Det følger av overgangen til nettobudsjettering og periodiseringsprinsippet at universitetene og høyskolene skal gjøre avsetninger og periodiseringer for transaksjoner som skal fullføres i påfølgende regnskapsperiode. Det er med utgangspunkt i dette hovedsakelig tre forhold som forklarer likviditetsnivået ved disse institusjonene: påløpte kostnader (netto kortsiktig gjeld), avsetninger (utsatt aktivitet) og virksomhetskapital.

For de påløpte kostnadene vil det ligge helt klare bindinger på disse som følge av at dette er kostnader som er påløpt, men foreløpig ikke er utbetalt. Anslagsvis utgjør disse kostnadene om lag 3,425 mrd. kroner. Av dette utgjør påløpte feriepenger og offentlige trekk og avgifter om lag 2,2 mrd. kroner. Dette er i stor grad kostnader som tidligere ble bevilget og utbetalt i etterfølgende regnskapsperiode, men som institusjonene nå må gjøre avsetninger til selv i løpende termin som følge av overgangen til nettobudsjettering.

Avsetningene vil derimot innebære noe mer handlefrihet. Dette er midler institusjonene har inntektsført innenfor den bevilgningsfinansierte virksomheten som de viderefører til neste regnskapsperiode. Hoveddelen av avsetningen er imidlertid midler som er avsatt til tiltak hvor aktiviteten er forskjøvet til neste regnskapsperiode. Avsetningene er blant annet et resultat av at institusjonens virksomhet er av flerårig karakter selv om midler tildeles/utbetales og inntektsføres i virksomhetsregnskapene i den enkelte budsjettperiode. Anslagsvis utgjør disse avsetningen om lag 2,325 mrd. kroner og graden av bindinger varierer for disse avsetningene. Av dette utgjør om lag 220 mill. kroner udisponerte reserver som det ikke er knyttet noen bestemte plikter eller aktiviteter til.

Videre har institusjonene, som følge av overgang til nettobudsjettering og unntak fra kontantprinsippet, mulighet til å opparbeide seg virksomhetskapital gjennom overskudd i den eksternt finansierte virksomheten. Dette er midler institusjonene står relativt fritt til å benytte, og brukes blant annet til investeringer i selskapsandeler og til å dekke inn eventuelt overforbruk i den bevilgningsfinansierte virksomheten. Disse midlene utgjør anslagsvis om lag 225 mill. kroner.”