Svar på spm 15 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 15, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er provenyeffekten av å;

- Fjerne moms på sikkerhetsutstyr til politisektoren?

- Fjerne moms på verneutstyr til politisektoren?

- Fjerne moms på politiets utryknings- og tjenestekjøretøy?

- Redusere moms på advokattjenester til 13, 11 eller 8 %

- Gjøre satsen for restaurantbesøk lik satsen på mat, både med 11 og 13 % sats

Provenyanslagene bes splittet opp pr. tiltak."

Svar:
Spørsmålet om provenytapet av å fjerne merverdiavgift på sikkerhets- og verneutstyr, samt politiets utryknings- og tjenestekjøretøy, ble også stilt i forbindelse med budsjettene for 2004, 2005 og 2006. I alle tilfellene ble spørsmålet forelagt Justisdepartementet. Justisdepartementet opplyste at innkjøp av utstyr er delegert til politidistriktene, og at det ikke blir ført et så detaljert regnskap at en kan finne ut hvor mye som er blitt brukt på sikkerhets- og verneutstyr i politisektoren. Det er derfor ikke mulig å beregne et provenytap av å fjerne merverdiavgiften på slikt utstyr. Spørsmålet har vært forelagt Justisdepartementet på nytt, og de har opplyst at regnskapene fortsatt ikke er så detaljerte at dette er mulig.

Provenytapet ved å fjerne merverdiavgift på politiets utryknings- og tjenestekjøretøy kan på svært usikkert grunnlag anslås til om lag 10 mill. kroner på årsbasis.

Støtte til anskaffelse av utstyr i politiet bør heller gis gjennom budsjettets utgiftsside enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Økte bevilgninger vil være mer målrettet, samtidig som en slipper alle problemene knyttet til avgrensning av hva som kan defineres som sikkerhets- og verneutstyr. Et selektivt fritak for spesielle anskaffelser til én statlig sektor er også vanskelig å begrunne i forhold til merverdiavgiftsreglene for anskaffelser i andre statlige sektorer. Et slikt fritak vil også være i strid med EUs regelverk på dette området.

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen ble det i 2001 innført merverdiavgift på bl.a. juridisk tjenesteyting. Økte priser på juridisk bistand som følge av merverdiavgiftsreformen ble den gang kompensert ved blant annet økt tilskudd til fri rettshjelp.

Det er vanskelig å beregne provenyvirkninger av reduserte satser for advokattjenester, bl.a. fordi advokattjenester ikke er entydig definert. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001 ble det imidlertid beregnet et årlig merproveny på om lag 700 mill. kroner fra juridisk tjenesteyting. Med dette som utgangspunkt kan en beregne provenyvirkningene av ulike merverdiavgiftssatser på dette området. Det er da forutsatt at fradragsberettiget merverdiavgift utgjør den samme andel av omsetningen (ekskl. merverdiavgift) som i 2001. Det er videre justert for den generelle pris- og konsumveksten i perioden. Dette gir følgende provenytap ved endring fra 1. januar 2007:

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at med Regjeringens forslag blir satsene i merverdiavgiftssystemet 25, 14 og 8 pst. En sats for advokattjenester på 13 eller 11 pst. ville innebære en ny sats i merverdiavgiftssystemet, noe som ville vært uheldig.

Det understrekes at disse anslagene er svært usikre, og at juridisk tjenesteyting ikke dekker all advokatvirksomhet. Lavere merverdiavgift på juridisk tjenesteyting vil også føre til besparelser innen den delen av statlig sektor som kjøper slike tjenester, i første rekke for Justisdepartementet. Dette er det ikke tatt hensyn til i beregningene

Det er som hovedregel bedre å gi direkte og målrettet støtte til prioriterte områder enn å benytte særordninger i merverdiavgiftssystemet. Dersom hensikten bak forslaget er at det skal bli billigere for privatpersoner å få profesjonell juridisk hjelp, kan dette gjøres på en mer målrettet måte ved f.eks. å styrke av ordningen med fri rettshjelp. Det vises også til at en eventuell redusert sats for juridisk tjenesteyting vil føre til at mange advokater vil måtte operere med flere merverdiavgiftssatser, og det vil innebære vanskelige grensedragninger mellom hva som regnes som juridisk tjenesteyting til forskjell fra annen tjenesteyting fra advokater. Dette skyldes at advokater, i tillegg til juridisk tjenesteyting, også driver med annen rådgiving av økonomisk eller administrativ art, f.eks. eiendomsmegling, inkasso og lignende.

Den siste delen av spørsmålet dreier seg om å gjøre satsen for restaurantbesøk lik satsen på mat, både med 11 og 13 pst. sats. Regjeringen har foreslått å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. fra 1. januar 2007. En likebehandling på 11 og 13 pst. innebærer dermed et provenytap også for matvarer.

Dersom merverdiavgiftssatsen på restaurantbesøk skal være den samme som merverdiavgiftssatsen på matvarer, må det blant annet vurderes om den reduserte satsen på restaurantbesøk skal gjelde alle varer, eller om enkelte varer skal unntas. I dag er eksempelvis alkohol unntatt fra den reduserte satsen for mat- og drikkevarer. Tilsvarende gjelder i flere andre land som har redusert matmoms. Redusert sats også for alkohol og tobakk i forbindelse med servering, ville innebære at varene fikk en lavere merverdiavgiftssats enn ved salg av tobakk og alkohol fra andre utsalgssteder, som f.eks. Vinmonopolet. Dette vil være en lite ønskelig situasjon. Det må videre vurderes hvilke typer serveringssteder som eventuelt skal omfattes av den reduserte satsen. Det antas at en ikke har til hensikt å skille mellom restauranter og andre spisesteder som kafeer, veikroer og lignende. Det er mer uklart hvordan en skal forholde seg til f.eks. puber, som hovedsakelig baserer virksomheten på å selge alkohol, men som også ofte har et serveringstilbud.

På bakgrunn av de uavklarte avgrensningsproblemene er det også vanskelig å beregne provenyet av å innføre en merverdiavgiftssats på 11 eller 13 pst. på restaurantbesøk. For å få en idé om størrelsesorden har vi sett på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk for hotell- og restaurantvirksomhet. Ifølge denne statistikken var omsetningen i restaurantvirksomhet i overkant av 20 mrd. kroner (ekskl. merverdiavgift) i 2004. Dette inkluderer omsetning av alkoholholdige drikkevarer. På bakgrunn av dette tallet kan det anslås et provenytap på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og 2,4 mrd. kroner bokført ved en sats på 13 pst., og 3,3 mrd. kroner påløpt og 2,8 mrd. kroner bokført ved en sats på 11 pst., ved innføring fra 1. januar 2007. Omsetningsbeløpet fra 2004 er da justert for pris- og forbruksvekst til 2007.

I tillegg kommer provenytapet av en reduksjon av merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 14 pst. til hhv. 13 og 11 pst. Ved en reduksjon til 13 pst. er provenytapet om lag 690 mill. kroner påløpt og 575 mill. kroner bokført. Ved en reduksjon til 11 pst. er provenytapet om lag 2070 mill. kroner påløpt og om lag 1725 mill. kroner bokført.

I tallet for restaurantvirksomhet inngår drift av restauranter og kafeer, gatekjøkken, salatbarer og pølseboder. Omsetningen fra hotellrestauranter er imidlertid ikke tatt med her. Dette skyldes at det i statistikken ikke er skilt mellom omsetning i restaurantdelen og omsetning i overnattingsdelen. Tall fra drift av puber, kantiner og cateringvirksomhet er heller ikke tatt med.