Svar på spm 158-164 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10.

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 158, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I finanstalen sa finansministeren at Regjeringen starter gratis læremiddelreform for videregående skole med gratis lærebøker og digitale læremidler i statsbudsjettet for 2007. Betyr det at PC’er skal regnes som gratis digitale læremidler fra 2007?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Regjeringen foreslår i budsjettet for 2007 å gi kompensasjon til skoleeier for merutgifter som følge av at de får ansvar for å skaffe til veie nødvendige trykte og digitale læremidler. Skoleeierne kan velge fritt hvilke løsninger (lærebøker eller digitale løsninger) de ønsker å innføre for å oppfylle sitt ansvar. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med det varslede forslaget til endringer i opplæringsloven komme nærmere inn på skoleeiernes forpliktelser.”

Spørsmål nr. 159, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hvor stort er kronebeløpet hver enkelt elev skal få til gratis lærebøker og digitale læremidler i 2007, og hvor stort er det elevkullet man skal ha gratis læremidler til? Hva er kostnaden de neste tre årene med gratis skolebøker i videregående skole iflg. Regjeringens målsetninger? Hva er den årlige kostnaden med ordningen etter det?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Kompensasjonen til skoleeier for merutgifter som følge av at de får ansvar for å skaffe til veie nødvendige trykte og digitale læremidler er beregnet med utgangspunkt i et beløp på 5 500 kroner per elev som går på studieforberedende utdanningsprogram og 3 100 kroner per elev på yrkesforberedende utdanningsprogram på Vg2. Tallene er beregnet på grunnlag av bokpriser fra forlagsbransjen. Skoleeierne kan imidlertid velge fritt hvilke løsninger (lærebøker evt. digitale løsninger) de ønsker å innføre for å oppfylle sitt ansvar. Stipendet som Lånekassen utbetaler er differensiert etter tre satser avhengig av hvilket studieprogram elevene går på:

For å komme fram til størrelsen på elevkullet som vil ta Vg2 høsten 2007 er elevtallet i VKI per 1.10.2005 framskrevet med forventet elevtallsvekst fram til 2007. Dette gir et elevkull på om lag 66 000 elever i Vg2 skoleåret 2007-08.

Bevilgningsbehovene de tre neste årene er skissert i tabellen under. Alle endringer i bevilgningene er oppgitt i forhold til foregående år.

Når ordningen er fullt innført vil det ligge i underkant av 300 mill. kroner inne i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I tillegg vil Lånekassen ha behov for årlige bevilgninger på om lag 190 mill. kroner.

Spørsmål nr. 160, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hvem får det økonomiske ansvaret for å dekke mellomlegget dersom det viser seg at det gis for lite midler i budsjettet for 2007 til å dekke behovet for gratis læremidler?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Beregningen av kompensasjonen til skoleeier for merutgifter som følge av at de får ansvar for å skaffe nødvendige trykte og digitale læremidler tar utgangspunkt i forutsetninger både vedr. bokpriser, administrasjonsutgifter og elevtallsvekst. Skoleeier står fritt til å velge på hvilken måte de vil sørge for at elevene får de nødvendige læremidlene og hvordan dette organiseres. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene er fullt ut kompensert for merutgiftene.

Stipenddelen av ordningen, som administreres av Lånekassen, skal bidra til å dekke elevenes utgifter til andre læremidler. Stipendet er differensiert etter tre ulike satser. Dette kan ha som konsekvens at enkelte elever blir noe overkompensert, mens andre vil bli noe underkompensert i forhold til de reelle kostnadene. Kunnskapsdepartementet har vurdert ulike kriterier for det ikke-behovsprøvde stipendet, og har funnet det tilstrekkelig å benytte tre satser.”

Spørsmål nr. 161, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er det satt av store midler til et kompetanseløft til lærerne. Hvordan vil kuttet i høyskolesektoren påvirke mulighetene til å gi denne etter- og videreutdanningen for lærerne?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Regjeringen har foreslått å bevilge 375 mill. kr i særskilte midler til gjennomføring av Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Midlene blir overført til kommuner, fylkeskommuner og eiere av frittstående skoler for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanningen for lærere, skoleeiere, instruktører og ansvarlige for opplæring bedrifter. Disse prosjektmidlene kan ikke disponeres til andre formål enn de er bevilget til. Regjeringen forutsetter at kompetansehevingen kan gjennomføres som planlagt, og at reduksjonen i uh-sektorens rammer ikke vil påvirke dette.”

Spørsmål nr. 162, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Hva er påløpt proveny av en ekstra skoletime i grunnskolen fra høsten 2007 i hhv. hvert av trinnene 1.-4. trinn og i kun ett av trinnene? Tilsvarende: Hva er bokført proveny, dvs. halvårseffekten, for høsten 2007?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Departementet har beregnet at én ekstra undervisningstime per uke på barnetrinnet koster om lag 134 mill. kroner (helårseffekt). Dersom timetallet utvides med én ekstra uketime på hvert av 1.-4. trinn, dvs. totalt fire uketimer, vil helårseffekten ved dette bli om lag 540 mill. kroner.

Halvårseffekten ved hhv. én ekstra undervisningstime og fire ekstra undervisningstimer per uke fra høsten 2007 er hhv. 56 mill. kroner og 225 mill. kroner.”

Spørsmål nr. 163, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Budsjettforslaget innebærer et tilskudd til skoler med mange minoritetsspråklige elever. I dag får skolene ekstra tilskudd til elever med vedtak etter opplæringsloven § 2.8 om særskilt språkopplæring. Innebærer budsjettforslaget en økning av dette tilskuddet pr. elev, eller skal tilskuddet deles ut generelt til skoler der en viss andel av elevmassen er minoritetsspråklige?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Kunnskapsdepartementet forutsetter her at det siktes til Regjeringens forslag om å bevilge midler til utviklingsprosjekter ved skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever.

I forbindelse med Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrere foreslår departementet å bevilge 6 mill. kroner til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever. 3 mill. kroner av dette er øremerket skoler i Groruddalen i Oslo, en bydel med mange elever og en stor andel minoritetsspråklige elever. Departementet har ikke endelig utformet tiltaket og fastsatt fordelingen av midlene. Imidlertid skal denne ekstra satsingen ikke inngå som del av noe annet tilskudd. Det vises også til at det øremerkede tilskuddet til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring er foreslått innlemmet i kommunerammen fra 1. januar 2007.”

Spørsmål nr. 164, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Regjeringen foreslår at det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever blir innlemmet i rammetilskuddet for 2007, med den følge at kommunene ikke får utbetalt dette tilskuddet høsten 2006. Det er store forskjeller på hvor minoritetsspråklige elever er bosatt, og noen kommuner har et langt større prosentvis innslag av minoritetsspråklige enn andre. Hvilke kommuner har de største andelene av minoritetsspråklige elever og hva blir gjort for å sikre at disse kommunene ikke får en uforholdsmessig utgift på dette området?”

Spørsmålet er forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Av kommunene var det høsten 2005 Oslo (21%), Vevelstad (19%), Drammen (17%), Askim (13%), Moss (12%) og Lørenskog (10%) som hadde størst andel minoritetsspråklige elever, definert som elever med særskilt norskopplæring i GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Det tas sikte på at inntektssystemet skal fange opp variasjoner i kommunenes utgifter gjennom et nytt kriterium. Etter planen skal ny kostnadsnøkkel legges fram i kommuneproposisjonen for 2009. Departementet har imidlertid fått henvendelser fra kommunesektoren om at det øremerkede tilskuddet legger uheldige føringer på organiseringen av opplæringen av minoritetsspråklige, og har derfor valgt å foreslå innlemming av tilskuddet nå. En evaluering av den øremerkede tilskuddsordningen gjennomført av Statskonsult i 2004 viste også at en del kommuner mener at ordningen legger for mye føringer for kommunenes bruk av tilskuddsmidlene. Det må også tas med i betraktning at det øremerkede tilskuddet kun dekker litt over halvparten av kommunenes utgifter til ekstra språkopplæring.

Tilskuddet i 2007 og 2008 foreslås fordelt etter en særskilt fordeling basert på faktisk fordeling i 2004.”