Svar på spm 160-166 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4752

Spørsmål nr.160, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

" Vedr. Kap 1400 Post 70: Hvor stor del av eget driftsbudsjett får den enkelte av miljøvernorganisasjonene og stiftelsene i støtte over statsbudsjettet?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Grunnstøtten under kap. 1400, post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner gis til landsomfattende medlemsorganisasjoner med demokratisk valgte styringsorganer som har miljøvern som hovedformål. Organisasjonene må ha et bredt medlemsgrunnlag eller en faglig spisskompetanse. Fastsetting av størrelsen baserer seg ikke på driftsbudsjettenes størrelse, men på en vurdering av organisasjonens aktivitetsnivå sentralt, regionalt eller lokalt, deres økonomi eller alternative finansieringsmuligheter. Støttebeløpene fordeler seg ujevnt for organisasjonene under denne posten, noe som bla. skyldes organisasjonenes egenart, den historiske utviklingen, og at de har oppstått på ulike tidspunkt. Støtteandelen av eget driftsbudsjett er derfor ikke en størrelse som departementet benytter som grunnlag for tildelingen."

Spørsmål nr.161, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

" Vedr Kap 1426 Post 30, 32, 33, 34 og 35: Hva legges i begrepet å ”bandlegge friluftsområde”?

Regjeringen varsler økt innsats for å gjøre strandsonen mer tilgjengelig. Hvordan vil regjeringen gjennomføre dette i praksis?

1. ønsker man å kjøpe opp eiendom, hva slags prisnivå legger man eventuelt til grunn?
2. hvilken grad vil regjeringen bruke tvang?

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Båndlegging av friluftsområder innebærer at det sikres offentlig råderett over områder til friluftsformål, enten gjennom erverv (kjøp) eller ved avtaler om bruksrett (servituttavtaler) med grunneier, og dermed avsettes varig (båndlegges) til særskilt bruk for allmennhetens friluftsliv.
a. Regjeringen vil arbeide for at tilgjengelig strandsone ikke reduseres ved uheldig utbygging og privatisering. Regjeringen vil også medvirke til sikring (båndlegging) gjennom kjøp/erverv og bruksavtaler (servitutt) slik at viktige arealer kan tilrettelegges og strandsonen dermed gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Man legger til grunn ekspropriasjonserstatningsrettslige prinsipper og prosessøkonomiske hensyn når det gjelder prisnivå.

b. Regjeringen legger stor vekt på å komme fram til minnelige løsninger (enighet) med berørte grunneiere/rettighetshavere. Bruk av ”tvang” omfatter f eks ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven eller oreigningsloven, eller gjennom fastsetting av vilkår når konsesjonspliktig eiendom er på salg. Staten bruker for egen del slike virkemidler i meget liten grad ved sikring av friluftsområder. I enkelte tilfeller medvirker staten økonomisk til sikring av områder som blir ekspropriert gjennom kommunale vedtak. Statlig medvirkning i slike tilfelle skjer alltid på bakgrunn av grundig dokumentasjon av tiltakets betydning og nødvendighet."

Spørsmål nr.162, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

"Det var tidligere en målsetning at 12 % av Norge skulle vernes. Nå er dette målet nådd, men man har fortsatt som målsetting å fremme en rekke nye vernetiltak. Hvor mye av Norge mener regjeringen at bør vernes?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Norsk politikk på dette området har som grunnlag at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner (jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) side 45; Nasjonalt resultatmål 1 under resultatområde 1- Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold). Regjeringen antar at når nasjonalparkplanen, de fylkesvise verneplanene og skogvernarbeidet er avsluttet vil nærmere 15 % av det norske fastlandet være vernet. Det er viktig å understreke at flere naturtyper er dårlig representert innenfor de verneplanprosesser som nå pågår, og det kan derfor være behov for suppleringer underveis."

Spørsmål nr.163, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

" Hva vil kostnaden for å kjøpe 73.000 mål skog i Trillemarka være?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Miljøverndepartementet tolker det slik at spørsmålet gjelder hva som vil være anslåtte erstatningskostnader ved et vern av Trillemarka-Rollagsfjell i et omfang av 73 km2 produktiv skog. Dette tilsvarer oppgitt produktivt skogareal i verneforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Miljøverndepartementet presiserer at en del av dette skogarealet ble vernet allerede i 2002 ved opprettelsen av Trillemarka naturreservat og Heimseteråsen naturreservat, og at finansieringen av erstatninger knyttet til dette vernevedtaket i 2002 allerede er ivaretatt.

Kostnadene ved skogvern avhenger generelt av en rekke faktorer, blant annet tømmermengder og skogarealenes tilgjengelighet. I mange saker kommer man fram til minnelige avtaler, mens i andre saker fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn. Nøyaktig erstatningsnivå er derfor generelt vanskelig å anslå på forhånd. Ut fra et foreløpig estimat kan det anslås nye kostnader på ca. 64 mill. kroner for et verneomfang tilsvarende tilrådingen fra DN, utover kostnadene for de to naturreservatene som ble vernet i 2002."

Spørsmål nr.164, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

"Vedrørende Kap 1427 Post 70: ”Handlingsplan mot lakseparasitten gyrodactylus salaris” slår fast at man har et behov for mellom 34 millioner og 37 millioner hvert år over en tiårsperiode, for å hindre spredning av gyro. Samtidig har kostnadene for behandling av de enkelte elver gått opp på grunn av selvpålagt aluminiumsbehandling. Hva gjør at det kan være forsvarlig å øke bare til 31 millioner under disse forutsetningene?

Vil kalkingen i alle eksisterende prosjekter, nasjonale og lokale, kunne videreføres dersom det bevilges 88 mill?

Hvor mange og hvilke poster omhandler satsing på villaks i budsjettforslaget?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Regjeringens forslag til bevilgning innebærer en økning på 8,5 mill kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, og bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris er med dette nær femdoblet siden 2002. Det er riktig at utvikling av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden har blitt mer kostnadskrevende enn først antatt, men metodens skånsomhet mot fisk og annet liv i vassdragene kombinert med færre negative miljøeffekter av de stoffene som benyttes, gjør det naturlig å satse på denne metoden fremover.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 88 mill. kroner i 2007. En slik bevilgning gjør det mulig å opprettholde pågående kalkingsaktivitet i 2007 i alle de 24 laksevassdragene som blir kalket i 2006. Også igangsatte lokale kalkingsprosjekter i regi av kommuner og frivillige organisasjoner vil bli videreført. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) side 14, 21 og 57.
Vi viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007), side 168-169 og gjengir følgende oppstilling:

”Samla framstilling av den økonomiske satsinga på bevaring av villaksen

I budsjettet for 2007 vil det bli disponert om lag 103 mill. kroner til arbeidet med å ta vare på dei ville laksebestandane. Dette er ein auke på 12 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2006. Midlane er budsjetterte på følgjande postar:

• kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med 8,5 mill. kroner til innsats for dei ville laksebestandane, under dette tiltak mot Gyrodactylus salaris
• kap. 1410 post 51 Forskingsprogram m. m. med 6,7 mill. kroner til forskingsprogrammet om villaks
• kap. 1425 post 01 Driftsutgifter med om lag 7 mill. kroner til ulike bevaringstiltak
• kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeføremål med 9 mill. kroner til lokale og sentrale tiltak
• kap. 1426 post 01 Driftsutgifter med om lag 6,5 mill. kroner til lakseoppsyn
• kap. 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter med om lag 25,5 mill. kroner til særskilte tiltak mot Gyrodactylus salaris
• kap. 1427 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål med om lag 40 mill. kroner til tiltak for bevaring av laksestammene i forsuringsramma vassdrag.

I tillegg til dei beløpa som er gitt her, kjem lønn til dei som arbeider med bevaring av villaksen i Miljøverndepartementet (kap. 1400 post 01 Driftsutgifter), i Direktoratet for naturforvaltning (kap. 1427 post 01 Driftsutgifter) og hos fylkesmannen (kap. 1510 post 01 Driftsutgifter)”."

Spørsmål nr.165, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

"Vedrørende Kap 1441: Hva er kostnaden for regjeringens ambisjon om å redusere støynivå med 25 % innen 2010?

Hva har blitt gjort for å redusere støy de siste 4 årene?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"I 1999 ble det nasjonale støymålet om å redusere støyplagen med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999 lagt fram. Videre ble det bestemt at det ville bli foretatt en evaluering og eventuell justering av målet i 2005 for å sikre at det er i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Vurdering av kostnader inngår i evalueringen. Departementenes arbeid med denne evalueringen er ikke endelig avsluttet. Vi vil komme tilbake til Stortinget med orientering om evalueringen i stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand våren 2007.

Det har blitt gjennomført støyreduserende tiltak på om lag 2900 boliger som følge av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften kapittel 5. I henhold til denne forskriften skal det gjennomføres tiltak hvis det gjennomsnittlige støynivået innendørs overskrider 42 dB. Denne plikten påhviler anleggseiere. Forskriftsbestemmelsen ble fastsatt i 1997, med frist for overholdelse av tiltaksgrensen 1.januar 2005. Totalt sett har det blitt brukt i overkant av 800 mill. kroner for å tilfredsstille kravene i forskriften.

Det er også arbeidet med forskning og utvikling knyttet til tiltak som reduserer støyen ved kilden, blant annet støysvake vegdekker. Dette er svært viktig for å komme videre i arbeidet med effektive kildetiltak."

Spørsmål nr.166, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 10.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007.

"Vedrørende Kap 1441 Post 75: 14.02.06 lovet Senterpartiet ved Ola Borten Moe en vrakpant på bil på 5000,- fra 2007. NTB kunne melde at AP og SV var positive. Hvor i forslag til statsbudsjett gjenspeiles dette?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har gitt følgende svar:

"Regjeringen har i statsbudsjettet ikke foreslått økt vrakpant. Forsøk med en ekstra vrakpantpremie på kr 6000 ble gjort i 1995. Tiltaket medførte en kostnad på nesten 1 mrd. kroner, med det resultat at snittalderen på bilparken ble redusert fra 10,4 til 9,9 år. En evaluering av ordningen ble presentert i St.prp. nr. 1 (1998-99). Denne viste at miljøeffekten var liten og at tiltaket var samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Innføring av periodisk kontroll i 1998 har dessuten gjort problemstillingen enda mindre aktuell, ved at kjøretøy som ikke oppfyller krav til trafikktrygghet og avgassutslipp enten blir avskiltet og vraket eller utbedret."