Svar på spm. 19 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12.05.
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Investeringer og offentlig forbruk
Svar til Stortinget | Dato: 22.05.2006
Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2622
Spørsmål nr. 19, fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 12.05.06 vedrørende Revidert statsbudsjett for 2006
"Hvor stor andel av utgiftspostene i revidert nasjonalbudsjett kan anses som investeringer, og hvor mye kan anses som offentlig forbruk?"
Svar:
Bevilgningsreglementet krever at utgiftene inndeles etter art på avdeling for:
1. statens egne driftsutgifter. Postene 1-29.
2. nybygg, anlegg mv. Postene 30-49.
3. overføringer til andre Postene 50-89.
4. utlån, statsgjeld mv. Postene 90-99.
I St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble det fremmet utgiftsforslag på i alt 3 682 mill. kroner. Lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og bevilgningsendringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er da holdt utenfor. Av disse utgiftsforslagene utgjør bevilgningene til nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) 183 mill. kroner, mens bevilgningene til driftsutgifter (postene 01-29) utgjør 1 183 mill. kroner.
Videre er det fremmet forslag om overføringer til andre (postene 50-89) på i alt 2 315 mill. kroner. Av dette utgjør overføringene utenom kommunesektoren 1 594 mill. kroner, mens overføringene til kommunesektoren utgjør 722 mill. kroner.
Det er ikke mulig å skille ut hvor stor del av bevilgningsendringene under de enkelte postene på statsbudsjettet som går til å finansiere investeringer i realkapital. For eksempel vil bevilgninger under postene 50-89 kunne finansiere både løpende driftsutgifter og investeringer i fysisk kapital hos mottakerne av overføringene. Prinsipielt er det heller ikke slik at utgifter som bidrar til økt framtidig velferd og verdiskaping er begrenset til investeringer i fysisk kapital. For eksempel kan driftsutgifter til blant annet helse, utdanning og forskning gi stor avkastning i form av økt framtidig velferd og produksjon.