Svar på spm. 193 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 12.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4817

Spørsmål nr. 193, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 12.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er påløpt og bokført proveny av å halvere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere under 25 år? Ved beregning av provenyet, hvilken effekt legger Regjeringen til grunn at forslaget vil ha på arbeidsledigheten blant arbeidstagere under 25 år?"

Svar:

En halvering av arbeidsgiveravgiften for personer som er 24 år eller yngre anslås å gi et provenytap på 2750 mill. kroner påløpt og 2290 mill. kroner bokført sammenliknet med Regjeringens forslag for 2007. Beregningene tar ikke hensyn til tilpasninger, bl.a. endringer i ledigheten blant arbeidstakere under 25 år som følge av endringer i lønn.

En beregning av dynamiske effekter av å endre arbeidsgiveravgiften vil innebære at en i første omgang tar hensyn til de direkte endringene i tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Lavere arbeidsgiveravgift vil øke etterspørselen etter arbeidskraft, slik at lønnen før skatt presses opp. Den økte lønnen vil ha to virkninger på tilbudet av arbeidskraft. For det første vil det bli dyrere å ha fritid i den forstand at alternativkostnaden ved ikke å arbeide blir høyere. Denne virkningen gjør isolert sett at arbeidstilbudet øker. For det andre vil inntekten (for et gitt antall arbeidstimer) bli høyere. Denne virkningen vil normalt gjøre at etterspørselen etter fritid øker, slik at arbeidstilbudet går ned. De to virkningene vil dermed i utgangspunktet gå i hver sin retning, og det blir et empirisk spørsmål om den samlede virkningen på arbeidstilbudet blir positiv eller negativ. Empiriske studier gir ulike resultater, bl.a. avhengig av hvilke typer arbeidskraft som studeres, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn (i tillegg til at resultatene fra ulike undersøkelser ikke er entydige). Som hovedregel kan det likevel være rimelig å anta at arbeidstilbudet isolert sett vil øke når arbeidsgiveravgiften settes ned. Dette vil i så fall gjøre at provenyvirkningen av å redusere arbeidsgiveravgiften vil bli lavere enn en helt statisk beregning skulle tilsi. En slik analyse tar imidlertid ikke hensyn til ev. forhold i arbeidsmarkedet som gjør at arbeidstakerne ikke uten videre kan øke sitt arbeidstilbud.

Reduksjonen i arbeidsgiveravgift vil også innebære et økt underskudd på statsbudsjettet som over tid må dekkes inn ved skatteøkninger eller ev. ved utgiftsreduksjoner. De økte skattene eller reduserte utgiftene kan i sin tur generere endringer både i arbeidsmarkedet og i andre markeder. Den samlede virkningen på økonomien kan derfor være annerledes enn en partiell vurdering av endringen i arbeidsgiveravgift skulle tilsi.