Svar på spm 2-9 fra Finanskomiteen/KrFs fraksjon av 9.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4691

Spørsmål nr. 2, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Forslaget om å redusere fradraget i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med 1 %-poeng er begrunnet med behovet for å forsterke andre virkemidler i IA-avtalen.

1. Hvilke konkrete forslag til nye tiltak i IA-avtalen mener departementet vil ha bedre effekt når det gjelder å gi arbeidsgivere insentiv til å beholde og ansette eldre arbeidstakere?
2. I forslaget om økt arbeidsgiveransvar for sykelønn argumenterer Regjeringen for at det er viktig å gi arbeidsgivere økonomisk insentiv til å gjennomføre tiltak for redusere sykefravær. Det samme prinsipielle argumentet om økonomisk insentiv kan reises når det gjelder ansettelse av eldre arbeidstakere, som beviselig møter større utfordringer ved jobbskifte enn yngre arbeidssøkere. Hvorfor mener Regjeringen at økonomiske insentiver til arbeidsgivere er et viktigere virkemiddel i arbeidet for å få ned sykefraværet enn (delmål 1 i IA-avtalen) enn arbeidet for høyere yrkesdeltagelse blant eldre arbeidstakere (delmål 3 i IA-avtalen)."

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

a. ”Frisch-senteret har gjennomført en evaluering av tiltaket med reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. Konklusjonene i evalueringen er at det foreløpig er vanskelig å se om tiltaket har hatt målbar betydning for sysselsettingen av eldre arbeidstakere. På denne bakgrunn har Regjeringen og partene i arbeidslivet vurdert det som hensiktsmessig å finansiere mulige endringer i virkemiddelbruken ved å justere satsen i arbeidsgiveravgiften for eldre. Blant annet er det foreslått å styrke tilretteleggingstilskuddet vesentlig gjennom denne omdisponeringen.

Videre er det departementets vurdering at konkretisering av måloppnåelsen for delmål 3 vil være et viktig bidrag for å nå målet om å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen. Departementet viser til at det i Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 er satt opp mål for den enkelte virksomhets arbeid med delmål 3. I disse sies det at virksomhetene skal:

• Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå i det daglige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og i personalpolitikken.
• Arbeide for å forhindre for tidlig avgang i omstillingsprosesser.
• Vurdere mulige incentiver for å utsette avgang til frivillige pensjonsordninger. Det skal settes aktivitetsmål for dette arbeidet.
• Synliggjøre disponering av den reduserte arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år.

b. Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser. Økningen i sykefraværet kommer i hovedsak i langtidsfraværet, som finansieres av staten. En kan derfor stille spørsmål om den enkelte arbeidsgiver har tilstrekkelig økonomisk motivasjon til å legge til rette for å redusere sykefraværet. Regjeringens forslag vil bidra til å synliggjøre kostnadene ved langtidsfravær for arbeidsgiverne, og stimulere til større innsats på den enkelte arbeidsplass for å forebygge sykefravær. Effekten av redusert arbeidsgiveravgift som ble innført for å bidra til å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen har som nevnt ovenfor ikke hatt målbar betydning. Derfor gjennomføres en justering av dette virkemidlet for å kunne styrke andre tiltak, men det vil fortsatt være redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. Det er Regjeringens oppfatning at alle mål i IA-avtalen er like viktige.”

Spørsmål nr. 3, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2007 til kap. 634, post 71 spesielle arbeidsmarkedstiltak, hvor det (side 95) sies at ”bevilgningen gir på visse forutsetninger om kostnader og tiltakssammensetning rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 28 000 ordinære tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2007”.

1. Vi ber departementet presisere nærmere disse forutsetningene i en tabell som viser anslått volum av, og månedsverkspris pr. tiltakstype som ligger til grunn for budsjettforslaget for 2007, og i samme tabell sammenligne det med pris/volum som lå til grunn for bevilgningsforslaget for 2. halvår 2006 i St.prp. nr. 66 (2005-2006).
2. Innebærer den foreslåtte bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak en reduksjon i tilbudet til langtidsledige som trenger mer langvarig kvalifisering/bistand for å komme i arbeid?
3. Hvilket beløp må bevilges til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2007 dersom man forutsetter tilsvarende sammensetting av spesielle arbeidsmarkedstiltak som i 2006.”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

"a. For 2007 foreslås et nivå på om lag 28 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt under kap. 634, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak. Dette er en økning på om lag 700 plasser sammenlignet med nivået som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Styrkingen gir blant annet rom for økt innsats for bekjempelse av fattigdom og oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Ansvaret for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene er delegert til Arbeids- og velferdsetaten. Innenfor gjeldende budsjettrammer er etaten gitt betydelig frihet til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige for at den enkelte skal komme i arbeid. Det skal benyttes tiltak som er mest mulig tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, samt situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet, med sikte på å få vedkommende over i arbeid. Unødig ventetid i attføringsprosessen skal unngås.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i samarbeid med NAV fylke vurdere nærmere egnet tiltakssammensetning for 2007 i lys av de rammer og retningslinjer som gis i vedtatt budsjett. De endelige månedsverksprisene for enkelttiltakene bestemmes i Arbeids- og velferdsetatens tildelingsbrev for 2007 som sendes til direktoratet like over nyttår. For 2006 var følgende månedsverkspriser gjeldende:

Tabell. Månedsverkspriser kap. 634, post 71.

I dagens arbeidsmarked med høy etterspørsel etter arbeidskraft, legges det til rette for tiltak som skal bidra til at flere kommer over i ordinært arbeidsliv. Dette innebærer at etaten skal legge vekt på oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv. Samtidig skal yrkeshemmede med særlig store og sammensatte bistandsbehov sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening, for eksempel i attføringsbedrifter, jf. St. prp. nr 1 (2006-2007).

b. Langtidsledige er registrert som ordinære arbeidssøkere ved Arbeids- og velferdsetaten. Ordinære arbeidssøkere med bistandsbehov får dekket dette under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene (kap 634, post 70). For 2007 foreslås et tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser i gjennomsnitt under disse tiltakene. Dette er om lag 800 flere plasser enn det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Arbeids- og velferdsetaten skal fortsatt prioritere langtidsledige, ungdom og innvandrere ved inntak på tiltak. Samtidig vil langtidsmottakere av sosialhjelp bli prioritert gjennom Regjeringens særlige innsats knyttet til fattigdomsbekjempelse.

Bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak (kap 634.71) er forbeholdt personer som er registrert som yrkeshemmede arbeidssøkere ved Arbeids- og velferdsetaten. Nivået på disse arbeidsmarkedstiltakene gir dermed ingen reduksjon i tilbudet til langtidsledige arbeidssøkere som har behov for kvalifisering/bistand for å komme i arbeid.

c. Bevilgningen som er foreslått avsatt for 2007 gir rom for om lag 28 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt under kap. 634, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak. Nivået innebærer en styrking på om lag 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Utover dette omfatter bevilgningsforslaget en konsekvensjustering av de forutsetninger som ble gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Med hensyn til tiltakssammensetningen for 2007 vises til svar på spørsmål 3 a.”

Spørsmål nr. 4, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Innebærer det foreslåtte bevilgning til NAV-reformen pålydende 727 millioner kroner, at den vedtatte fremdriftsplan for gjennomføring av reformen kan gjennomføres?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

"Prinsippene og den overordnede tidsplanen for en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) ble lagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 198 (2004-2005). Innen utgangen av 2009 skal det være felles lokale arbeids- og velferdskontorer som dekker alle landets kommuner (NAV-kontor), og det er ingen endringer i planene så langt ift. dette målet. I 2007 tas det sikte på å etablere fullverdige NAV-kontorer i om lag 110 kommuner. Bevilgningsforslaget for 2007 er tilpasset dette."

Spørsmål nr. 5, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Det opplyses i budsjettproposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet at i gruppen etterkommere etter innvandrere i alderen 25 til 39 år var sysselsettingsraten i 4. kvartal 2005 72,8 prosent. I hvilken grad er sysselsettingen for nevnte gruppe lavere/høyere enn for etniske nordmenn i samme aldersgruppe?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Blant etterkommere etter innvandrere i alderen 25 til 39 år var sysselsettingsraten i 4. kvartal 2005 72,8 prosent, jf. Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Sysselsettingsraten var 80,7 prosent for befolkningen totalt i samme periode. Statistisk sentralbyrå offentliggjør ikke statistikk over sysselsettingsrate for etniske nordmenn i aldersgruppen 25 til 39 år.”

Spørsmål nr. 6, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Forsøksordningen med bruk av lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister er evaluert. Det er foreslått forbedringer i ordningen før den gjøres landsdekkende og permanent. I budsjettforslaget foreslås ingen forbedringer i ordningen til tross for at den skal bidra til flere i arbeid og færre på trygd. Den foreslås heller ikke gjort landsdekkende. Hva skyldes passivitet på dette området og i hvilken grad mener departementet dette samsvarer med målet om å ”øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra trygd og over til arbeid”?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Virkemidler knyttet til reaktivisering av uførepensjonister, herunder også forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd blir gjennomgått og sett i en større sammenheng i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering. Arbeids- og sosialkomiteen er orientert om dette i Arbeids- og inkluderingsministerens brev av 13. mars 2006 vedrørende Dokument nr. 8:40 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Engeset om utvidelse av ordingen med uførepensjon som lønnstilskudd.”

Spørsmål nr. 7, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I budsjettproposisjonen fra Arbeids- og velferdsdepartementet klargjøres ikke ønsket måloppnåelse med NAV-reformen. Mål- og resultatkrav er svært viktige størrelser under implementering av reformen. Har departementet stilt mål- og resultatkrav vedrørende reformen til Arbeids- og velferdsdirektoratet, og hvilke krav er eventuelt stilt?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Prinsippene og hovedmålene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) ble lagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 198 (2004-2005). Hovedmålene med NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov, samt å få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Reformen er nå under iverksettelse. Arbeids- og velferdsetaten skal bl.a. bidra til å realisere hovedmålene med NAV-reformen. Med utgangspunkt i hovedmålene for NAV-reformen er det formulert resultatmål for Arbeids- og velferdsetaten. Disse er nærmere omtalt under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De konkrete resultatkravene til etaten gis i tildelingsbrevet for 2007.”

Spørsmål nr. 8, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Nye tall fra NAV viser at det i gjennomsnitt går 922 dager – mer enn 2,5 år – fra en arbeidstaker blir sykemeldt og til attføringstiltak blir iverksatt. I budsjettproposisjonen beskrives utfordringene med god oppfølging i sykemeldings- og attføringsperioden, men det foreslås ikke nye tiltak for å bedre situasjonen. Hva vil Regjeringen gjøre for å redusere den gjennomsnittlige ventetiden fra sykemelding til attføringstiltak iverksettes?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Det er et sentralt mål i Regjeringens arbeid med å forebygge passive stønadsforløp og fremme overgang til arbeid og aktivitet at behovet for attføring skal avdekkes så tidlig som mulig. Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal yrkesrettet attføring vurderes. En slik vurdering skal skje tidligst mulig, og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Den sykmeldte beholder uansett retten til sykepenger ut sykepengeperioden på maksimalt 12 mnd.

Etter senest 6 måneder i en evt. rehabiliteringsperiode skal det foretas en ny vurdering om yrkesrettet attføring er mulig og hensiktsmessig. Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte. I denne planen kan det i tillegg til ulike behandlings- og rehabiliteringstiltak settes inn konkrete oppfølgingspunkter i forhold til vurdering av yrkesrettet attføring.

I søknads- og kartleggingsfasen for yrkesrettet attføring vil etaten måtte bruke noe tid for å vurdere hensiktsmessig tilbud ut fra den enkeltes muligheter og forutsetninger. Noe ventetid må av og til også påregnes før det aktuelle tiltaket starter opp, eksempelvis skole med oppstart hvert halvår.

Ifølge opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten var gjennomsnittlig tid i de ulike attføringsfasene følgende for 2. kvartal 2006, (tilsvarende tall for 2. kvartal 2005 i parentes).

• 61 dager fra søketidspunkt til vedtak om yrkesrettet attføring, (63 dager)
• 79 dager fra vedtak om yrkesrettet attføring til vedtatt handlingsplan (109 dager)
• 52 dager fra vedtak om handlingsplan til tiltaksstart (48 dager)

Arbeids- og velferdsetatens statistikk viser at gjennomsnittlig tid fra søknadstidspunkt til start på første tiltak var 106 dager for yrkeshemmede som hadde tiltaksstart i 2. kvartal 2006. Dette er vesentlig mindre enn de ulike fasene summert slik det fremgår ovenfor, og om lag 5 pst. raskere enn i tilsvarende periode i 2005. Departementet vil presisere at ulike former for ventetid vil forekomme i attføringsprosessen. Det er heller ikke slik at ventetid ubetinget er en indikasjon på flaskehalser. Ventetid kan være nødvendig og formålstjenelig for å sikre viktige vurderinger av tiltaksinnsatsen som i sin tur kan fremme overgang til arbeid basert på den enkeltes forutsetninger.

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering høsten 2006. Meldingen inneholder regjeringens politikk herunder forslag om å sikre r

Spørsmål nr. 9, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 09.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I budsjettproposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet side 177 opplyses det om at det er innført en ordning med garantibevis for oppfølging av personer med behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. På side 136/137 omtales en ”tilretteleggingsgaranti” som skal innføres som forsøksordning i fem fylker i 2007. Hva er den reelle forskjellen på disse ordningene og hvordan skal de i praksis kunne kombineres til beste for den enkelte bruker?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Ordningen med et garantibevis ble innført høsten 2005, som et ledd i oppfølgingen av IA-avtalens delmål om å bidra til å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid. Ordningen garanterer rask bistand for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne som har behov for tilrettelegging av arbeidsplass og som fyller de medisinske vilkårene i lov om folketrygd § 10-5. Hensikten er at arbeidssøkere som ønsker det kan legge ved informasjon ved jobbsøknaden for å orientere arbeidsgiver tidlig i prosessen om at det finnes et støtteapparat som kan bistå med å løse praktiske problemer gjennom tilrettelegging av arbeidsplassen. Det skal også vise arbeidsgiver at en funksjonshemning ikke trenger å bli en merbelastning for bedriften. På denne måten kan arbeidsgiver raskt orientere seg om hjelpemiddelsentralens tjenester når de får arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsgiver er gjennom denne ordningen også orientert om arbeidssøkers tilretteleggingsbehov ved intervjutidspunkt.

4. juli 2006 lanserte arbeids- og inkluderingsministeren at garantibeviset nå også skal lages i et praktisk kortformat, slik at det blir enklere å bruke og å ha med seg.

Forsøksordningen med tilretteleggingsgaranti skal gi den enkelte arbeidssøker/-taker og den aktuelle arbeidsgiver en trygghet for at vedkommende arbeidssøker/-taker med redusert funksjonsevne faktisk får den nødvendige bistand som funksjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeidssituasjon. Dette er identisk med det som ligger i dagens ordning med garantibevis. Tilretteleggingsgarantien innebærer i tillegg at det gis en garanti for rask saksbehandling av andre aktuelle virkemidler som for eksempel lønnstilskudd og nødvendig oppfølging både ved ansettelse og senere av personer med nedsatt funksjonsevne. Garantien skal gi både arbeidstaker og arbeidsgiver en forutsigbarhet i forhold til at etaten vil bistå med tilrettelegging og oppfølging. Forsøk med tilretteleggingsgaranti er en del av virkemidlene i IA-avtalen, jf. Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006. Forsøket starter i 2007, med sikte på at ordningen gjøres landsdekkende innen 1. januar 2008.”