Svar på spm. 20 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2652

Spørsmål nr. 20, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 16.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Dagbladet har 5. mai på trykk eksempler av hvordan Regjeringens forslag om å utvide eiendomsskattegrunnlaget til å omfatte hele kommunen, også kjent som Regjeringens hytteskattforslag, kan komme til å slå ut for den enkelte hytte og boligeier. Hva er Regjeringens beregninger av hva eiendomsskatten kan bli for de konkrete hyttene Dagbladet har laget beregninger på? Hva er gjennomsnittlig markedspris for hytter på respektivt 50, 80, 100, 150 og 200 kvm? Hva vil eiendomsskatten på disse respektive hytter bli om: a) Hyttene skattlegges på nivå med gjennomsnittlig eiendomsskatt i de kommuner som i dag har eiendomsskatt? b) Hyttene skattlegges på nivå med eiendomsskatten som i dag er i Fredrikstad? c) Hyttene skattlegges på det høyeste nivået som Regjeringens forslag til eiendomsskatt åpner opp for?

Mye næringsvirksomhet pålegges i dag ikke eiendomsskatt i kommuner som har innført eiendomsskatt. Hva er samlet økt påløpt og bokført skatt for næringslivet dersom alle kommuner som i dag har eiendomsskatt benytter Regjeringens forslag om utvidet eiendomsskattegrunnlag til også å omfatte all næringsvirksomhet fra 1. juli?

Regjeringen foreslår at en del kommuner kan ha latt være å innføre eiendomskatt fordi det kunne være tvil om hvor grensen for en eiendomsskatt skulle trekkes i kommunen. Hvor mange kommuner anslår Regjeringen vil innføre eiendomsskatt, etter at Regjeringen fjerner uklarheten rundt hva som defineres som bymessig strøk?

Hva er Regjeringens anslag av hva det samlet vil koste å taksere alle aktuelle eiendommer som i dag ikke pålegges eiendomsskatt i de kommuner som har innført eiendomsskatt? Jeg ber om at dette anslaget brytes ned på de respektive eiendomstyper."

Svar:

I spørsmålet betegnes Regjeringens forslag om å utvide eiendomsskattegrunnlaget til å omfatte hele kommunen som et "hytteskattforslag". Departementet vil presisere at selv om en eventuell utvidelse av eiendomskatten til hele kommunen også vil omfatte fritidseiendommer som ligger utenfor byvis bebyggelse, vil det ikke være tillatt å innføre skatt som bare omfatter hytter. Dersom kommuner velger å innføre eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet.

Forslaget må ses på bakgrunn av at det skjønnsmessige vilkåret om ”utbygd på byvis” har skapt mye uklarhet og ført til en rekke tvister og rettssaker og til en uheldig forskjellsbehandling av likeartede eiendommer innenfor samme kommune. Regjeringens forslag vil kunne minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og gi større likhet i beskatningen innenfor den enkelte kommune. Det innebærer at kommuner som til nå har avstått fra å skrive ut eiendomsskatt pga. avgrensningsproblemene, nå har mulighet til å skrive ut eiendomsskatt. Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mange flere kommuner som vil benytte seg av denne muligheten.

Etter det departementet kjenner til finnes det ingen oversikt over gjennomsnittlig markedsverdi for fritidseiendommer på hhv. 50, 80, 100, 150 og 200 kvm. Departementet vil også påpeke at eiendomsskatten på de nevnte fritidseiendommene varierer mye fra kommune til kommune, utover det at markedsverdiene er forskjellige. En gjennomsnittsbetraktning kan dermed bli svært misvisende. Det er stor variasjon mellom kommunene både mht. nivået på eiendomstaksten, skattesatsen og bunnfradraget. Disse forskjellene fører til at eiendomsskatten varierer mye mellom kommuner som i dag har innført eiendomsskatt. Flere kommuner benytter en "reduksjonsfaktor" i takstene, eksempelvis slik at skattegrunnlaget skal være 50 prosent av taksten.

Departementet har ikke utarbeidet oversikt over omfanget av næringseiendommer som eventuelt vil kunne bli omfattet av eiendomsskatt i kommuner som allerede har innført eiendomskatt. Departementet kan derfor ikke anslå det potensielle provenyet, samt takseringskostnadene, av en eventuell eiendomsskatt på disse eiendommene. Provenyet ville dessuten avhenge av eiendomstaksten på den enkelte næringseiendom.

Departementet har utarbeidet noen regneeksempler for ulike eiendommer, og med ulike takster, satser og bunnfradrag.
Disse eksemplene illustrerer at skatten for den enkelte eiendom vil kunne variere forholdsvis mye avhengig av fastsettingen av disse faktorene.