Historisk arkiv

Svar på spm. 201 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Statens pensjonsfond

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4783

Spørsmål nr. 201 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 11. oktober 2006 vedrørende Statsbudsjettet 2007

Spørsmål:
"Ifølge svar på spørsmål 13 fra Fremskrittspartiets fraksjon av 11. november 2005 til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) vil opprettelsen av et fond innebære økt statlig opplåning og økte framtidige rentekostnader. Hvordan kommer man fram til denne rentekostnaden? Reduseres den med fondets avkastning? Hva er årsaken til at man tar opp lån for å sette i fond, og ikke flytter penger direkte fra Statens pensjonsfond (oljefondet)? Er Finansdepartementet enig i at dersom man gjorde det på denne måten ville det ikke være snakk om en fremtidig rentekostnad, men kun et anslagsvis teoretisk inntektstap ved ikke å benytte seg av en alternativ plasseringsform? Er videre grunnen til at man har valgt å gjøre som man gjør at der er mer kostnadseffektivt med en sentralisert fondsforvaltning, enn å ha ulike fondsforvaltere for hvert fond?"

Svar:
Loven om Statens pensjonsfond sier at midlene i fondet kun kan benyttes til overføringer til statskassen. Overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland skal dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik det anslås i nysaldert budsjett. Avkastningen på midlene i Statens pensjonsfond legges løpende til fondskapitalen. Kapitalen i Statens pensjonsfond kan således ikke flyttes til andre statlige fond med mindre kapitalinnskuddet finansieres ”over streken” sammen med de øvrige utgiftene på statsbudsjettet.

Ved opprettelsen av bl.a. Fondet for forskning og nyskaping ble det satt av midler på en særskilt konto som et innskudd i statskassen. Dette ble bruttoført som et kapitalinnskudd ”under streken” finansiert gjennom en lånetransaksjon. Renten på kontoen, som bestemmer både avkastningen på fondet og statens rentekostnad i finansieringen av fondsinnskuddet, ble fastsatt med utgangspunkt i markedsrenten på 10-års stats­obligasjoner. Forskningsfondets renteinntekter føres som en inntekt på Kunnskapsdepartementets budsjett, og de motsvares av en renteutgift som føres på Finansdepartementets budsjett. På Kunnskaps­departe­mentets budsjett motsvares renteinntekten av en tilsvarende stor bevilgning til forskningsformål. Denne typen fondskonstruksjoner innebærer ikke utgifter til administrasjon eller forvaltningshonorar.

Både de løpende rentestrømmene og den tilhørende forsknings­bevilgningen (som i kroner tilsvarer rentekostnaden på Finans­departementets budsjett) inngår i beregningen av det oljekorrigerte budsjett­underskuddet. Forskningsbevilgningen fortrenger derfor krone for krone utgifter til andre formål på statsbudsjettet. Det som oppnås ved opprettelsen av denne typen fond, er således at man binder opp fram­tidige bevilgninger til et utvalgt formål.