Svar på spm 202 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10

Finansdepartementet Vårt saksnr: 06/4783

Spørsmål nr. 202, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 11.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er provenyet knyttet til skattlegging av naturalytelsen, arbeidsgiverbetalt trening på helsestudio (personlig kort)? Dersom et slik nøyaktig beløp er vanskelig å finne ønsker vi at Finansdepartementet gjør et overslagsestimat ut ifra samleposten for trekkpliktige naturalytelser i lønns- og trekkoppgaveregisteret."

Svar:

Som påpekt i svar på spørsmål nr. 17 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde av 10. oktober 2006, er det svært vanskelig å anslå det isolerte provenyet knyttet til skattleggingen av enkelte naturalytelser, siden den skattepliktige fordelen av slike ytelser, som eksempelvis treningskort betalt av arbeidsgiver, er innrapportert på en samlepost i lønns- og trekkoppgaveregisteret. Det er ikke mulig å skille ut det skattepliktige beløpet for de enkelte naturalytelsene på denne posten.

Ifølge Skattedirektoratet skal fordelen av treningskort betalt av arbeidsgiver innrapporteres på LTO-kode 112-A. På denne koden innrapporteres også skattepliktig fordel av (listen nedenfor er ikke uttømmende):

• gaver i ansettelsesforhold
• feriereise betalt av arbeidsgiver
• strøm i hjemmet betalt av arbeidsgiver
• avisabonnement betalt av arbeidsgiver
• arbeidsgiverbetalt reise for ektefelle/familie ved tjenestereise
• arbeidsgiverbetalte hjemreiser for utenlands arbeidstaker ved besøk i hjemmet
• fordel av bompengeabonnement, månedskort, klippekort betalt av arbeidsgiver

Innrapportert fordel på LTO-kode 112 A utgjorde samlet om lag 800 mill. kroner i 2005. Hvor stor andel av dette beløpet som er knyttet treningskort er umulig å fastslå. Det er følgelig også umulig å anslå provenyet fra skattlegging av treningskort betalt av arbeidsgiver med utgangspunkt i denne samleposten i lønns-og trekkoppgaveregisteret.

Provenytapet av å innføre et skattefritak for treningskort betalt av arbeidsgiver ville uansett bli høyere enn det isolerte beløpet som dagens regelverk innebærer. Dette skyldes at mange flere arbeidstakere trolig ville få tilbud om å benytte seg av treningskort betalt av arbeidsgiver dersom en slik ordning ble gjort skattefri.

På svært skjønnsmessig grunnlag anslås provenytapet av et ev. skattefritak for treningskort betalt av arbeidsgiver til 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført i 2007. Dette anslaget er basert på en skjønnmessig antakelse om at 20 pst. av de som i dag er medlem av et helsestudio, vil få treningskort betalt av arbeidsgiver som følge av et ev. skattefritak.