Svar på spm. 205 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 12.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4817

Spørsmål nr. 205 fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 12.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Er det Regjeringens vurdering at truslene om å miste retten til å skrive legeerklæringer kan ha betydning for den markerte endringen i fastlegenes sykemeldingspraksis vi observerte i 2004? Hvilke andre forhold eller virkninger mener Regjeringen spiller inn? Bør, etter Regjeringens vurdering, sanksjoner mot fastlegene tydeliggjøres og håndheves i større grad enn i dag?”

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har gitt følgende svar:

”Arbeid med sykefravær er et område der ansvaret er delt mellom arbeids­giver, arbeidstaker, behandlende lege og Arbeids- og velferdsetaten, og der en viktig rolle for etaten er å støtte opp under den innsatsen som skjer på den enkelte arbeidsplass. Arbeids- og velferdsetaten skal i sin oppfølging ikke ta over ansvaret til de andre aktørene.

I tilknyting til endringene i regelverket fra 1. juli 2004 var det en hoved­strategi fra Rikstrygdeverket å bygge opp under trygdeetatens konstruktive samhandling med leger, arbeidsgiver og arbeidstaker, ikke primært å stå fram som kontrollør.

Når det gjelder nedgangen i sykefraværet som ble registrert i forbindelse med innføringen av nye bestemmelser i 2004, er det flere forhold som har hatt betydning:

• Det ble innført et aktivitetskrav for den sykmeldte senest innen 8 uker, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for det, og den sykmeldte har fått et større ansvar for å medvirke til at funksjons­evnen blir avklart. Det ble også satt større fokus på gradert sykmelding.
• I forbindelse med endringene i regelverket ble legene gjennom ulike tiltak informert om intensjonene bak de nye bestemmelsene.
• Fra Rikstrygdeverket ble det satt økt fokus på tilbakesending av utilstrekkelig utfylte blanketter for å sikre kvalitet i legenes sykmeldingspraksis.
• Innføringen av de nye reglene var bredt forankret i arbeidslivet. Bestemmelsene var en oppfølging av den enighet som var oppnådd mellom myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet om videreføring av IA-avtalen, jf. erklæring av 3. desember 2003.
• I forbindelse med regelverksendringene ble det også gjennomført en del informasjonstiltak rettet mot brukerne i form av brosjyrer og plakater, riksannonse og oppdatert informasjon på trygdeetatens nettsider. Fokuset rundt sykefraværsoppfølging som oppsto rundt innføringen av de nye reglene kan ha vært positivt med tanke på holdninger til og fokus på sykefravær.

Legene har fått en sterkere rolle i forhold til å vurdere og støtte opp under arbeidsrettet aktivitet, noe som har vært understøttet av blankett for ”Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom”. Det er gitt føringer til etaten om dialog med legene og tilbakesending av utilstrekkelig utfylte blanketter for å sikre kvalitet i legenes sykemeldingspraksis. Leger som ikke følger reglene for sykemelding kan bli fratatt retten til å skrive ut sykemeldinger. Denne sanksjonen har ikke vært tatt i bruk av etaten, men det kan likevel ikke utelukkes at den har vært en av mange faktorer som har bidratt til den reduksjon i sykefraværet som ble registrert i 2004.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet et prosjekt som skal opprette en statistikkløsning for oppfølging av legenes sykemeldingspraksis, som igjen gir grunnlag for konkret dialog mellom etaten og legene. Løsningen vil også kunne vise når det er grunnlag for nærmere oppfølging med hensyn til å utelukke en lege fra å utstede legeerklæringer som grunnlag for ytelser fra folketrygden.

Departementet vil vurdere om de mulige sanksjonene som eksisterer i lovverket er tilstrekkelige. Arbeids- og velferdsetaten må uansett i større grad ta gjeldende sanksjoner i bruk overfor leger og arbeidsgivere som ikke følger opp de bestemmelser som loven gir påbud om. Arbeids- og velferds­etatens rolle som veileder for leger og arbeids­givere er også viktig. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider nå med Den norske lægeforening om et opplegg for å opprette faste lokale møteplasser på kommunenivå mellom Arbeids- og velferdsetaten og allmennlegene. Dette vil bli arenaer for utveksling av informasjon og diskusjon.”