Historisk arkiv

Svar på spm 213 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12.10.06

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Boligtilskudd

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4815

Spørsmål nr. 213, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 12. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"For programområde 13.80 Bolig, bomiljø og bygg, kapittel 581, Post 75 "Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleiebolig" ønsker vi å vite hvordan denne posten har utviklet seg gjennom de siste 10 årene, hvilke suksesskriterier som bruker når man måler effektiviteten av tiltakene som finansieres over denne posten, hvilke alternativer som finnes til ordningen, andelen av tilskuddet som brukes i forskjellige landsdeler, kostnader per person knyttet til ulike grupper som flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne (eller bruker alle maksimalt beløp?), og i hvilken grad penger som bevilges over denne posten er bundet opp til allerede eksisterende prosjekter."

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har gitt følgende svar:

"Utviklingen på posten de 10 siste årene

Bevilgningene og tilsagnsrammene for boligtilskuddet økte fram til 2002 for deretter å synke, jf. tabell 1. I tabellen er evt. endringer i RNB lagt inn. Reduksjonen fra 2004 til 2005 skyldes omlegging av subsidiemodellen for utleieboliger fra investeringsstøtte (boligtilskudd) til konsumstøtte (bostøtte), jf. St.meld. nr. 23 (2003-2004).

Tabell 1: Bevilgninger og tilsagnsrammer 1997-2006 (mill. kr)

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Bevilgning

447,0

434,0

325,0

524,0

591,0

721,0

665,0

665,5

586,0

576,0

Tilsagnsramme

-

-

494,1

489,0

641,0

732,0

670,0

664,6

559,0

574,0

I 1999 ble budsjetteringssystemet for ordningen lagt om ved at bruk av tilsagnsfullmakt ble innført. Etter dette er det tilsagnsrammen som gjenspeiler igangsetting av ny aktivitet. Bevilgningen dekker tilsagn som kommer til utbetaling i løpet av budsjettåret. For nærmere forklaring på budsjetteringssystemet vises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet boks 3.9 s. 134.

I tillegg til at boligtilskuddet går til etablering i egen bolig, tilpasning av bolig og utleieboliger, er en mindre del av rammen satt av til prosjektering av boliger for funksjonshemmede (arkitekthjelp) og tilstandsvurdering (vurdering av utbedringsbehov i boliger/borettslag). Fordelingen av tilsagnsrammene for 1997-2006 på de ulike formålene framgår av tabell 2.

Tabell 2: Fordeling av tilsagnsrammene 1999-2006 på formål (mill. kr)

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Tilsagnsramme 1)>

447,0

434,0

494,1

489,0

641,0

732,0

670,0

664,6

559,0

574,0

Etablering 2)>

172,4

132,0

119,4

95,7

142,5

123,5

275,7

206,0

199,9

275,0

Tilpasning

71,2

64,8

62,0

71,0

81,4

82,5

68,2

75,7

73,5

84,5

Utleieboliger

214,7

248,8

197,8

257,1

327,2

338,8

331,1

307,5

190,6

204,0

Prosjektering

2,5

2,3

2,7

3,1

3,4

3,5

4,0

3,9

3,8

4,8

Tilstandsvurdering 3)>

-

-

-

-

-

-

-

-

2,5

4,0

  1. For årene 1997 og 1998 er tilsagnsrammen lik bevilgningen.
  2. Beløpene omfatter tilskudd kommunene har rapportert til Husbanken pr. 31.12. Rapporteringen for året fortsetter imidlertid et stykke ut i året etter, og summen i de enkelte kolonnene stemmer derfor ikke med tilsagnsrammen for det aktuelle året.
  3. Formålet lå tidligere under annen post.

Suksesskriterier

Husbanken benytter ikke suksesskriterier for boligtilskuddet, men produksjonsmål. Det foretas også jevnlige evalueringer av ordningen og det er i 2006 satt av 1,5 mill. kroner til følgende to evalueringer:

  • Evaluering med vekt på analyse av ulike regionale muligheter til å skaffe gode utleieboliger og avdekke evt. endringer i treffsikkerheten av virkemiddelet overfor ulike målgrupper.
  • Evaluering av boligtilskudd til tilpasning med et særlig fokus på hvordan tilskuddet fungerer i forhold til familier med funksjonshemmet barn.

Alternativer til ordningen

Boligtilskudd, bostøtte og startlån utgjør det boligsosiale virkemiddelapparatet i Husbanken. Ordningene, som skal bidra til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, fyller ulike funksjoner og har både overlappende og til dels ulike målgrupper. Bostøtte er en ordning som er individrettet og skal dekkende løpende boutgifter for husstander som har dårlig økonomi, mens boligtilskuddet er et investeringstilskudd som skal stimulere til flere utleieboliger og til etablering i egen, eid bolig for vanskeligstilte husstander. Startlånet kan gis til enkeltpersoner som har vanskelig for å få lån til normale betingelser i det private markedet. Startlånet kan gis som toppfinansiering eller fullfinansiering. Mottakere av bostøtte, boligtilskudd og startlån vil således totalt sett dekke de målgruppene som har behov for hjelp mht. boligetablering.

Tildelingen av midler fra alle ordningene er behovsprøvd. Det gis ikke tilskudd til fra boligtilskuddet til etablering dersom husstanden har betalingsevne og kredittverdighet som tilsier at de kan betjene boligetableringen utelukkende med ordinært banklån eller startlån og evt. egenkapital. For de med dårligere betalingsevne gis ofte boligtilskudd og startlån og evt. bostøtte i kombinasjon. Alternativet til å få boligtilskudd til kjøp av egen bolig vil for mange være å få sosialhjelp (og/eller bostøtte hvis husstanden oppfyller kriteriene) til å dekke husleie i privat eller kommunal utleiebolig, noe som i de fleste tilfeller vil være både dyrere for stat/kommune og også gi en dårligere og dyrere løsning for husstanden. For husstander med svært dårlig eller ingen betalingsevne og med et evt. oppfølgingsbehov, er løsningen som regel utleiebolig (som kan finansieres med boligtilskudd til utleieboliger).

Når det gjelder boligtilskudd til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede med svak økonomi, går disse tilskuddene (opp til 40 000 kroner) til mindre tilpasningstiltak i boligene slik at tilskuddsmottakerne kan bo hjemme selv om et pleie- og omsorgsbehov har meldt seg. Det finnes ingen alternativer til denne ordningen. Tilskuddene til prosjektering og tilstandsvurdering er lave, andelen av tilsagnsrammen for boligtilskuddet som settes av til disse formålene er liten.

Kombinasjonen av virkemidlene må således ses i en sammenheng. Denne sammenhengen er det ingen eksisterede alternative lønsninger for og det finnes heller ingen alternative enkeltstående virkemidler ut over sosialhjelp som kan erstatte de boligsosiale virkemidlene.

Subsidiemodellen for utleieboliger ble lagt om i 2005 og subsidiene blir nå i større grad gitt i form av bostøtte. Omleggingen skal evalueres i 2007

Andelen av tilskuddet i forskjellige landsdeler

Tilsagnsrammen for boligtilskudd er på 574 mill. kroner i 2006. Av dette er 361 mill. kroner satt av til kommunal videretildeling, fordelt på 276 mill. kroner til etableringstilskudd til enkeltpersoner og 85 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. 213 mill. kroner er satt av til tilskudd direkte fra Husbanken til utleieboliger til vanskeligstilte, til prosjektering og til tilstandsvurdering. Tabell 3 viser fordelingen av tilskudd til etablering og utleieboliger på Husbankens regionkontorer og brukergrupper ved utgangen av september 2006.

Tabell 3

tbl3

Tallene for boligtilskudd til enkeltpersoner er foreløpige og basert på kommunenes rapportering pr. 30. juni 2006. Disse tallene vil antagelig stige noe, i og med at noen kommuner registrerer sine saker en stund i ettertid.

Basert på antall boliger har Region Oslo (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland) den høyeste andelen når en ser boligtilskudd til utleieboliger og enkeltpersoner under ett. Hammerfestkontoret som dekker Finnmark og Troms har den laveste andelen.

Kommunene fikk i 2005 inn 4 518 søknader om boligtilskudd til tilpasning. Av disse gikk 3 389 søknader til utbetaling, hvorav 35 pst. til region Oslo, jf. tabell 4. Totalt ble det utbetalt 80,8 mill. kr fra kommunene. Gjennomsnittstilskuddet var i 2005 på om lag 24 000 kroner. Tall fra kommunene for aktiviteten i 2006 foreligger ikke.

Tabell 4

tbl4

Tabell 5 under viser fordelingen av prosjekteringstilskuddet på regioner. Her er det en relativt jevn fordeling mellom regionene, bortsett fra de to nordligste som ligger lavere. Ved utgangen av 3. kvartal 2006 har Husbanken i alt gitt tilsagn om 4,2 mill. kroner i prosjekteringstilskudd til 362 boliger.

Tabell 5

tbl5

I løpet av de tre første kvartalene av 2006 ble det søkt om tilskudd til tilstandsvurdering av 5 495 boliger. I den samme perioden ble det gitt tilsagn til tilstandsvurdering av 5 622 boliger (gitte tilsagn for 2006 kan omfatte mottatte søknader for 2006 og tidligere år), og godkjent beløp var på 1,8 mill. kroner.

Kostnader pr. person knyttet til ulike grupper som flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne

De foreløpige rapportene fra kommunene viser at kommunene har gitt boligtilskudd til 724 enkeltpersoner pr. 30.9.2006, jf. tabell 3. Det er på samme nivå som i fjor på samme tid. Gjennomsnittlig tilskudd til enkeltpersoner var om lag 177 000 kroner i 3. kvartal 2006, en markert økning fra det tilsvarende gjennomsnittet på nærmere 145 500 kroner i 3. kvartal 2005. Tilskuddene utgjør i gjennomsnitt 24 pst. av de samlede kostnadene for disse boligene.

I samme periode har Husbanken godkjent 491 utleieboliger for tilskudd, noe som er en økning på 29 pst. i forhold til samme tid i fjor. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var 253 000 kroner pr. utleiebolig i 3. kvartal 2006, og det utgjør 20 pst. av de samlede kostnadene for disse boligene.

De største brukergruppene når det gjelder boligtilskudd til etablering og utleieboliger er pr. 30.9.2006 økonomisk vanskeligstilte (32 pst.) og førstegangsetablerere (20 pst.). Funksjonshemmede og flyktninger har mottatt hhv. 18 og 11 pst. av tilskuddene, mens bostedsløse har mottatt 8 pst. av tilskuddene. Gjennomsnittstilskuddet for økonomisk vanskeligstilte er på 205 000 kroner, førstegangsetablerere 183 000 kroner, funksjonshemmede 218 000 kroner, flyktninger 248 000 kroner, og bostedsløse 171 000 kroner.

Av husstandene som fikk boligtilskudd til tilpasning i 2005 var om lag 70 pst. funksjonshemmede eller eldre med nedsatt funksjonsevne, jf. tabell 4. De resterende tilsagnene ble gitt til økonomisk vanskeligstilte husstander som av ulike årsaker hadde behov for tilpasning av boligen. Gjennomsnittstilskuddet var som nevnt over på om lag 24 000 kroner.

Prosjekteringstilskuddet går i sin helhet til funksjonshemmede. Gjennomsnittstilskuddet var i 2005 på 8 700 kroner.

Pr. 30.9.2006 var det gitt tilsagn om tilskudd til tilstandsvurdering for om 1,8 mill. koner til om lag 5 600 boliger. Disse tilskuddene gis ikke til enkeltpersoner.

Andel av bevilgningen som er bundet opp til allerede eksisterende prosjekter

Av bevilgningen på 576 mill. kr for 2006 er om lag 146 mill. kr bundet til innfrielse av tilsagn gitt i 2005 og tidligere år.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) er det foreslått en tilsagnsramme på 614,7 mill. kroner og en bevilgning på 587,2 mill. kroner for 2007. Av denne bevilgningen vil 121 mill. kroner være bundet til tilsagn gitt i 2006 og tidligere år."