Svar på spm 218-234 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 12.10.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4815

Spørsmål nr. 218-234, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 12.10.06, vedrørende Statsbudsjettet 2007

Spm. nr. 218:

”Hva er den konkrete årsaken til at man ikke viderefører det arbeidet som er igangsatt i forhold til strafferegisterloven/politiregisterloven?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Justisdepartementet hadde opprinnelig planlagt å fremme en proposisjon til ny politiregisterlov våren 2007. Dette må også sees i sammenheng med at en ny politiregisterlov ikke kan tre i kraft før en samtidig har utarbeidet forskrift. Sett hen til at forslaget til ny politiregisterlov først og fremst tar sikte på å regulere de mer grunnleggende spørsmålene, vil det være nødvendig med en forskriftsregulering av betydelig omfang.

Arbeidet med proposisjonen er imidlertid lagt i bero, idet EU- kommisjonen i oktober 2005 fremmet et forslag til en rammebeslutning om personvern i søyle III ”Proposal for a Council Framework Decision of personal data processed in the framework of police and judicial co-operation in criminal matters”. Rammebeslutningen ble erklært som Schengen-relevant, og Norge blir derfor bundet av beslutningen når den vedtas. Norge deltar i ekspertgruppen som forhandler om innholdet i rammebeslutningen.

Siden store deler av rammebeslutningen regulerer de samme forholdene som forslaget til ny politiregisterlov, fremstår det som mest hensiktsmessig å avvente utfallet av forhandlingene i Brüssel, slik at den nye loven vil være i samsvar med det regelverket som blir vedtatt av EU. Det er på det nåværende tidspunkt for tidlig å si når arbeidet med rammebeslutningen vil bli fullført.

Det er beklagelig at fremdriften med lovforslaget går langsommere enn planlagt. På den annen side sees det ingen verdi i å fremlegge et lovforslag når det risikerer å måtte endres kort tid etter at det er vedtatt.”

Spm. nr. 219:

”Hvordan skal Stortinget formelt forholde seg i forhold til Domstoladministrasjonen som uavhengig organ, som ikke er omtalt i Stortingets forretningsorden eller grunnlov.”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Domstolloven § 33 regulerer forholdet:

Domstoladministrasjonen ledes av et styre som sørger for at den sentrale administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis årlige retningslinjer for domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene.

Kongen i statsråd kan treffe vedtak om domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene. Domstoladministrasjonen skal gis anledning til å uttale seg før det treffes slike vedtak. Stortinget skal underrettes om vedtaket.”

Det gis årlige retningslinjer for Domstoladministrasjonens arbeid ved Stortingets behandling av budsjettproposisjonen. Domstoladministrasjonens og domstolenes budsjett inngår som del av Regjeringens samlede budsjettforslag for Stortinget. Samtidig har Domstoladministrasjonen anledning til å sende sitt budsjettforslag direkte til Stortinget.

Regjeringen og Stortinget vil på en slik måte gjennom den årlige budsjettproposisjonen både angi hvilke økonomiske rammer som gjelder for Domstolsadministrasjonen og samtidig fastsette målsettinger og trekke opp generelle retningslinjer og forventninger til domstolsarbeidet.

Storting og regjering vil for øvrig på vanlig måte kunne sette rammebetingelser og regulere arbeidsoppgaver for Domstoladministrasjonen gjennom lov og forskrift, ev. gjennom plenarvedtak i Stortinget.

Vi viser for øvrig til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001), særlig punkt 7.10 og i JDs St.prp. nr. 1 (2006-2007) side 48-49.”

Spm. nr. 220:

”Hvor mye er kostnadene stipulert til i forhold til å etablere et forpliktende forvaltningssamarbeid slik at innsatte kan få et helhetlig tilbud ved løslatelse?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Regjeringen er i ferd med å følge opp arbeidet i forhold til forpliktende forvaltningssamarbeidsavtaler. Sentralt i dette arbeidet er at innsatte skal få et helhetlig tilbud ved løslatelse. Dette innebærer bosetting ved løslatelse, behandling for rusmiddelavhengighet, mulighet for arbeid og mulighet for opplæring under og etter straffegjennomføring.

Det ble i 2005 inngått en avtale mellom Justisdepartementet og KS om bosetting ved løslatelse. I forbindelse med ny arbeids- og velferdsforvaltning, har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) inngått en sentral samarbeidsavtale for å videreutvikle forvaltningssamarbeidet mellom etatene.

Bevilgningene til opplæring, bibliotektjenester og helsetjenester for innsatte på KD, KKD og HODs budsjetter er foreslått økt med til sammen 27,75 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2006-2007), herav 10 mill. kroner fra tiltaksplanen mot fattigdom for at flere innsatte skal få tilbud om opplæring. Om lag 60 % av de innsatte i fengslene har et rusmiddelproblem før innsettelse. For 2007 er det som en del av den kommende opptrappingsplanen på rusfeltet foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til tiltak for innsatte med rusmiddelproblemer. Det tas sikte på å etablere rusmestringsenheter i noen fengsler.

Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet at en vil utrede tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen, og at denne vil inngå som et viktig element i en stortingsmelding om kriminalomsorgen som det tas sikte på å fremme i 2008. Også de økonomiske og administrative konsekvensene vil bli utredet i den sammenheng. Det er derfor ikke nå mulig å gi noe anslag på kostnadene som følge av innføring av en tilbakeføringsgaranti.”

Spm. nr. 221:

”Hvor mye er lagt inn av midler i forhold til videreutvikling og forsøk med tilbakeføringsgaranti?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Erfaringene fra det svenske KRAMI-prosjektet er et sentralt utgangspunkt for videre arbeid på dette området, og Justisdepartementet er i samarbeid med berørte departementer i ferd med å utrede konsekvensene av innføring av KRAMI i Norge. Det er ikke avsatt egne midler til dette for 2007.”

Spm. nr. 222:

”I forhold til fremskutt prøveløslatelse uttales det at dette kun skal benyttes når det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Hva legger man i dette, og i hvilken grad hensyntar man offerets situasjon ved vurderingen?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Ved fremskutt løslatelse vil de vanlige regler for løslatelse og prøveløslatelse gjelde så langt de passer. Det betyr at før det besluttes fremskutt løslatelse skal kriminalomsorgen vurdere om det foreligger fare for gjentagelse av straffbare handlinger eller andre uønskede handlinger. Det skal i denne forbindelse foretas en helhetsvurdering, hvor det blant annet legges vekt på atferd under straffegjennomføringen og eventuelle tidligere straffbare handlinger.

De alminnelige regler om varsling av fornærmede og pårørende ved løslatelse, vil gjelde også i disse tilfellene.”

Spm. nr. 223:

”Under kapittel 430 post 45 er det henvist til en ubrukt bevilgning fra 2005 på 9 millioner kroner. Er disse midlene en del av det som ble avsatt på justisbudsjettet etter forliket mellom Bondevik II regjeringen og FrP, og hvor mange soningsplasser tar Regjeringen til inntekt og innberegner i sin ”satsing”, på grunnlag av bevilgningen?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Stortinget vedtok etter budsjettforlik mellom FrP og Bondevik II-regjeringen om statsbudsjettet for 2005 å bevilge midler til etablering av 29 nye plasser på Østlandsområdet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004-2005), fordelt med 14 plasser i Drammen og 16 plasser ved Indre Østfold fengsel avd. Eidsberg. Justisdepartementet informerte Stortingets presidentskap i juni 2005 om at det ble vurdert alternative løsninger til etablering av 16 plasser i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg fordi kostnadene ved dette prosjektet ble betydelig høyere enn tidligere lagt til grunn, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Etter forslag i St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble en alternativ løsning etablert. Denne bestod i at Fredrikstad fengsel ble omgjort til lukket fengsel for menn med 16 plasser og åpning av nytt fengsel ved Sarpsborg (Ravneberget fengsel) for kvinnelige innsatte med en ordinær kapasitet på 16 plasser. Plassene ble åpnet i sommer.

I henhold til bevilgningsreglementet § 5, 3. ledd. nr. 2 gir bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet kan overføres, hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjett årene. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være usikker. I forhold til midlene som Stortinget bevilget i 2005 er det fortsatt en ubrukt rest på 9 mill. kroner.

Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslått å øke bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen med ca. 290 mill. kroner, bl.a. til investeringer og drift av 68 flere nye fengselsplasser i 2007. Selv om den ubrukte resten på ca. 9 mill. kroner ikke inngår i dette beløpet, inngår den ubrukte bevilgningen fra 2005 i finansieringen av de 68 nye fengselsplassene bl.a. i Østlandsområdet i 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Justis- og politidepartementet, side 89.”

Spm. nr. 224:

”Er Elevator å regne som en privat eller offentlig stiftelse?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Internatavdelingen Elevator, som får årlige tilskudd fra Justisdepartementet, inngår i Fretex Øst-Norge, som igjen eies av Frelsesarmeen. Internatavdelingen Elevator er således ikke en offentlig stiftelse.”

Spm. nr. 225:

”Er politiråd (SLT) noe som har kommet etter initiativ fra Regjeringen Stoltenberg II, eller er dette noe som tidligere har vært vurdert på Stortinget og som Stortinget har bedt om?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”I Innst. S.nr. 245 (2004-2005) fra Kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen), behandlet i Stortinget 10.6.2005, fremmet flertallet (Ap, Sv, Sp, Frp) følgende forslag. «Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge.»

I Soria Moria-erklæringen datert 13.10.2005 fastslås at Regjeringen vil vurdere innføring av Politiråd i kommunene. Det redegjøres nærmere for dette i St.prp. nr. 1 (2006-2007), bl.a. i Del III, under omtalen av Vedtak nr. 525, 16.06.2005, s. 176. For å videreutvikle samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak lokalt vil regjeringen innføre Politiråd i kommunene. Formålet er å utveksle informasjon, etablere felles problemforståelse, og få kunnskap av strategisk betydning i forhold til prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor og samlet. Kommunal deltakelse må samtidig være frivillig.”

Spm. nr. 226:

”Hvorfor fremmer Regjeringen ikke forslag om sentral finansiering av DNA og legger inn midler til dette i 2007?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Arbeidet med økt bruk av DNA-bevis i strafferettspleien er under utredning. Det skal legges fram et lovforslag høsten 2006. Politidirektoratet er gitt i oppdrag å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene, blant annet i forhold til sentral finansiering. Det er derfor for tidlig å si hvilke budsjettmessige konsekvenser dette vil få i 2007, og det er således ikke lagt inn særskilte midler til dette formålet nå.”

Spm. nr. 227:

”Regjeringen har som mål å få en gjennomsnittlig oppklaringsprosent på 38 %. Hvor mye ville kostnadene anslås til dersom man ønsket å nå et mål om oppklaringsprosent på 50 %?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Det lar seg ikke gjøre å anslå hvor mye det vil koste å øke oppklaringsprosenten til 50%. Å øke oppklaringsprosenten er ikke bare et kostnadsspørsmål, men også et spørsmål om hvordan ressursene og kompetansen som er tilgjengelig benyttes, hvilke metoder som kan anvendes, hvilke bevis som er mulig å fremskaffe samt mulig bistand fra vitner, tiltalte selv eller andre relevante aktører. Hvordan man skal klare å øke oppklaringsprosenten samlet, og for den enkelte kriminalitetstype (store variasjoner mellom ulike kriminalitetstyper), er en viktig utfordring og en oppgave som har høy prioritet.”

Spm. nr. 228:

”Hvor mye midler er satt av til prøveprosjektet med omvendt voldsalarm?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Et forslag om endringer i straffeloven og straffeprosessloven med henblikk på å foreslå innføring av kontaktforbud (besøksforbud) med elektronisk merking ble sendt ut i uke 40, med frist 23. desember 2006. Forslaget innebærer at brudd på besøksforbud kan føre til tvungen bruk av alarm som varsler politiet når trusselutøver nærmer seg den som skal beskyttes. Forslaget vil trolig kunne behandles av Stortinget i mars, slik at pilotprosjektet kan settes i verk i løpet av sommeren 2007.

Justisdepartementet har bedt Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) om bistand til å utvikle pilotprosjektet, og avventer et kostnadsoverslag herfra. Bistanden innebærer blant annet valg av tekniske løsninger/utstyr, testing og implementering i politiets operasjonssentraler. Kostnadsoverslaget vil bli forelagt departementet i november. Inntil dette foreligger er det vanskelig å ha noen helt klar formening om ressursbehovet i 2007. I 2006 er det avsatt 750 000 kroner til prosjektet.”

Spm. nr. 229:

”Det er i budsjettet henvist til at det i samarbeid med Samferdselsdepartementet arbeides med nasjonal implementering av EU-forordningen om datalagring i saker vedrørende datakriminalitet. Hvor mye vil slik datalagring koste? Hvem skal forestå slik lagring? Hvem skal bære eventuelle kostnader ved slik lagring? I hvilken grad er Datatilsynet tatt med i forhold til hvordan dette skal gjennomføres?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Arbeidet med nasjonal implementering av et EU-direktiv om datalagring er for tiden under utredning. Arbeidet tar sikte på å utrede ulike løsninger for datalagring, kostnadsalternativer, samt hvordan kostnadene eventuelt skal deles mellom aktørene i offentlig og privat sektor. Utredningen antas å være ferdig i begynnelsen av 2007.

Samferdselsdepartementet leder en interdepartemental arbeidsgruppe hvor Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Post- og teletilsynet, Kripos og Datatilsynet deltar.”

Spm. nr. 230:

”Hvor mye vil ekstrakostnadene være dersom hver soningsinstitusjon skal ha to narkotikahunder til disposisjon og hvor mange hundeekvipasjer vil trengs for å nå et slikt mål?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Kriminalomsorgen disponerer i dag 12 hundeekvipasjer fordelt på henholdsvis 2 i Region nord, 2 i Region vest, 2 i Region sørvest, 2 i Region sør og 4 fordelt i 1 visitasjonspatrulje i regionene nordøst og øst.

Dersom hvert fengsel skal ha to ekvipasjer, må det anskaffes om lag 82 nye hunder og antall årsverk må økes med 82.

Av erfaring koster det om lag 1 mill. kroner i engangsinvesteringer å etablere 1 hundeekvipasje. Dette er engangsinvesteringer til anskaffelse av en bil, hund, hundebur og annet hundeutstyr, samt engangs personalomkostninger.

Drift av 1 hundeekvipasje er beregnet til ca. 0,6 mill. kroner til lønn, hundegodtgjørelse, kost til hund, drift av bil mv. Totalt vil ekstrakostnaden ved å etablere 82 nye hundeekvipasjer basert på ovennevnte beløpe seg til 82 mill. kroner i engangsinvesteringer og om lag 50 mill. kroner i årlige driftskostnader.

Kostnadene vil kunne variere fengslene imellom. Det vil ta om lag 5 år før 82 nye hundeekvipasjer kan være i full drift.”

Spm. nr. 231:

”Hvor mye er kostnadene stipulert til når det gjelder innføring av nasjonalt ID-kort og hvem skal eventuelt bære kostnadene, brukeren eller det offentlige?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Utredningen om innføring av nytt nasjonalt ID-kort er ikke sluttført. De administrative og økonomiske konsekvensene av et slikt ID-kort vil være avhengig av hvilke valg som tas, blant annet i forhold til administrativ forankring av ordningen. Utredningen planlegges ferdigstilt i midten av desember 2006.”

Spm. nr. 232:

”Hva er det faktiske grunnlaget for at man forventer en så vidt stor økning i forhold til kap. 3430 post 02 og kap. 3441?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Justisdepartementet regner med at det menes kap. 3440 post 02 og kap. 3441 post 02.

Bakgrunnen for å øke inntektsanslaget er at regnskapstallene de senere år har vært høyere enn budsjettert beløp. Bevilgningen på de to postene er derfor basert på erfaringstall, forventet utvikling og i tråd med bevilgningsreglementets § 3 krav om realistisk budsjettering foreslått økt i 2007. Tilsvarende ble gjort for 2006 i RNB, jf St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006. Bevilgningene under hhv kap. 440 post 01 og kap. 441 post 01 er økt tilsvarende, jf. merinntektsfullmaktene fra Stortinget. Refusjonsinntektene kan variere noe fra år til år.”

Oversikt over utviklingen under kap. 3440 post 02 og kap. 3441 post 02:

Spm. nr. 233:

”Hva er stipulert kostnad pr døgn i forhold til § 12 soning i institusjon?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”Kriminalomsorgen betaler vanligvis 650 kroner per døgn for opphold i institusjoner som ikke har avtale med helseforetakene. Kostnader utover dette dekkes av domfeltes hjemkommune. Kriminalomsorgen kan derfor ikke stipulere totalkostnaden pr døgn og har heller ingen oversikt over gjennomsnittlige utgifter for kommunene.

Opphold i institusjoner som har avtaler med helseforetakene finansieres av helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at kostnaden for institusjoner som tar imot § 12-soning varierer fra 1 300 kroner til opp mot 2 400 kroner pr. døgn.”

Spm. nr. 234:

”Hva var kostnadene i forhold til de nasjonale oppgavene som er tillagt Oslopolitiet i 2005, og hva er de stipulert til for 2007?”

Svar:

Spørsmålet har blitt forelagt Justisdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

”De nasjonale oppgavene for Oslo politidistrikt er i hovedsak beredskap, hundetjeneste, kongelig politieskorte, helikoptertjeneste og visse oppgaver innenfor organisert kriminalitet. I 2005 utgjorde dette ca. 230 mill. kroner. (ekskl. livvakttjenesten). I 2007 er det budsjettert med om lag 237 mill. kroner. til formålet. Noe av midlene er budsjettert over kap. 440. ”