Svar på spm. 22 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 16.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2651

Spørsmål nr. 22, fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon, av 16.05.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

Spørsmål:
"Hva er provenyvirkningene av å innføre en ordning med et kompetanseår for lærere gitt at for eksempel 2.500 lærere hvert år får en rett til å ta etterutdannelse med full lønnskompensasjon? Dersom det er mulig ber vi om å få spesifisert kostnadene på post og kapittel."

Spørsmålet har vært forelagt Kunnskapsdepartementet som har gitt følgende svar:
”Kostnaden ved å innføre en ordning med et kompetanseår for lærere vil avhenge av utformingen av ordningen. Hvis et slikt kompetanseår skal innføres med full lønnskompensasjon vil kostnaden i stor grad påvirkes av om de lærerne som eventuelt opptjener et "kompetanseår" har et ansiennitets- og et lønnsnivå som ligger over gjennomsnittet. Videre vil kostnadene også påvirkes av om de lærerne som tar et "kompetanseår" erstattes av lærere med samme ansiennitets- og lønnsnivå.

SSB beregnede gjennomsnittlig kostnad for et lærerårsverk i 2005 er kr 527 612. Hvis 2 500 lærere skal ha rett til et kompetanseår hvert år gir dette en årlig kostnad på drøyt 1,3 mrd. kroner. Frittstående skoler får dekket 85 pst. av driftsutgiftene av staten. Den årlige kostnaden vil derfor reduseres noe om lærere ved frittstående skoler inkluderes blant de som får rett til kompetanseår. I tillegg kommer administrative utgifter.

Kostnadene kan ikke fordeles på kapitler og poster med noen grad av sikkerhet uten en forutgående kartlegging av fordelingen av lærere i kommunale, fylkeskommunale, statlige og frittstående skoler.”