Svar på spm. 26 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2622

Spørsmål nr. 26 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 12. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Spørsmål:
”Hvor mye vil renten stige med dersom man øker anvendelsen av oljepenger med 10 mrd., 20 mrd., 30 mrd., 40 mrd. og 50. mrd. kroner? Svar ønskes også dersom man forutsetter at det kun er snakk om forbruk innenlands, investeringer innenlands og investeringer kjøpt direkte fra utlandet. Forutsetninger som gjøres bes opplyst om, særlig i forhold til direkte kjøp fra utlandet.”

Svar:
Et flertall på Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene sørger for en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene til et opprettholdbart nivå. Tillit til at retningslinjene overholdes bidrar til å stabilisere forventningene til aktørene i økonomien, og begrenser dermed svingningene i renter og kronekurs.

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Det er nå klare tegn til at arbeidsmarkedet strammes til. Ledigheten er kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg gjennom de to siste årene, noe som setter lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi har Regjeringen lagt stor vekt på at 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble lagt ved salderingen av budsjettet i høst.

Det er vanskelig å bestemme nøyaktig hvor økonomiens kapasitetsgrense går. En økning i bruken av oljeinntekter med 10-50 mrd. kroner i dagens situasjon vil gi kraftig skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk. Dette vil øke presset i norsk økonomi og kan dermed bidra til høyere rente og sterkere krone, inntil det er funnet realøkonomisk rom for den økte etterspørselen gjennom en reduksjon i størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Selv om investeringer i f.eks. infrastruktur eller i helse- og omsorgssektoren kan bidra til å øke produksjonskapasiteten på sikt, vil den umiddelbare etterspørselseffekten kunne være like stor som for økt forbruk. Også kjøp fra utlandet vil påvirke norsk økonomi. For eksempel vil kjøp av utenlandsk medisinsk utstyr til et sykehus kreve transport dit det skal brukes, montering, betjening, vedlikehold og ressurser til drift. Ekstrabevilgninger vil dessuten kunne frigjøre midler i de ordinære budsjettene som ellers ville blitt satt av til slike innkjøp. Finansdepartementet har ikke grunnlag for å tallfeste effektene på renten og på kronekursen under ulike forutsetninger om økninger i bruk av oljeinntekter.