Svar på spm. 262 fra Finanskomiteen/ FRPs fraksjon av 13.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4844

Spørsmål nr. 262, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 13.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er provenyeffekten av å frita arbeidsgivers dekning av arbeidstakers treningskostnader for skatt og arbeidsgiveravgift inntil kr 6000? Svar ønskes også dersom tilsvarende fradrag gis for alle, dvs. utgifter til trening inntil kr 6000 kroner. Kjøp av utstyr inngår ikke i fradraget. Det ønskes også besvart hvilke administrative kostnader et slik forslag vil innebære, totalt, og separat for hhv skattefritak og skattefradrag. Det ønskes videre lovteknisk bistand for utforming av begge forslagene."

Svar:

Lovforslagene og provenyanslagene nedenfor bygger på en forutsetning om at fritaket/fradraget skal gjelde fra og med inntektsåret 2007.

Hjemmel for skattefritak

Det synes mest hensiktsmessig å innta en bestemmelse om skattefritak i skatteloven § 5-15, som regulerer andre skattefrie arbeidsinntekter.

Nedenstående utkast er ment å omfatte både de tilfeller hvor arbeidsgiver løpende dekker kostnadene direkte overfor en tredjepart, og der hvor arbeidstakeren får sine kostnader dekket etter regning. Det legges til grunn at treningen reelt sett må være finansiert av arbeidsgiver, slik at det ikke er anledning til å finansiere slike utgifter ved bruttolønnstrekk.

Avgrensningen av hvilke kostnader som skal omfattes av fritaket, er meget vanskelig, og vil antakelig være ressurskrevende å håndtere for ligningsmyndighetene. Som forutsatt i spørsmålet skal ikke fritaket omfatte kostnader til kjøp av utstyr. Det legges videre til grunn at reisekostnader ikke omfattes. Heller ikke kostnader som pådras i tilknytning til konkurranser og turneringer mv., er ment omfattet av lovteksten.

Hvilke aktiviteter som omfavnes av treningsbegrepet, vil formodentlig volde vanskeligheter å avgjøre i praksis. For at ikke et slikt fritak skal kunne benyttes til å finansiere alle private hobbyaktiviteter, er det nødvendig å stille et visst kvalitativt krav til aktiviteten, eventuelt med utgangspunkt i idrettsbegrepet. Dette vil trolig kreve en meget detaljert regulering, som best gjøres i forskrifts form.

I det foreliggende utkastet er det dessuten stilt krav om at treningen må være organisert. Med dette menes at treningen må foregå enten i regi av idrettslag eller annen forening, eller på et kommersielt treningssenter eller helsestudio mv. som er åpent for allmennheten. Selv med et slikt krav vil man måtte påregne betydelige tilpasningsmuligheter med dertil økt behov for ressurser til kontroll fra ligningsmyndighetene.

Utkastet stiller også krav om at alle, eller nesten alle, i bedriften får det samme tilbudet.

Etter gjeldende regler vil et skattefritak for treningskostnader som er direkte finansiert av arbeidsgiver (naturalytelse), medføre at ytelsene også blir fritatt for plikt til å gjennomføre forskuddstrekk og svare arbeidsgiveravgift. Ved eventuell dekning av ansattes egne treningsutgifter vil det være behov for særskilt forskriftsregulering for å oppnå trekk- og avgiftsfritak. Finansdepartementet kan gjennomføre ovennevnte forskriftsendringer dersom Stortinget skulle vedta et slikt skattefritak.

Det er vanskelig å gi noe anslag over de administrative kostnadene, men de må antas å bli betydelige dersom det skal føres en effektiv kontroll med at ordningen ikke misbrukes.

Provenytapet av å innføre et skattefritak for treningskort betalt av arbeidsgiver ble i svar på spm. nr. 202 fra FrP anslått til 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført i 2007.

Utkast til ny bokstav n. i skatteloven § 5-15 første ledd:

n. arbeidsgivers dekning av kostnader til organisert trening for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle eller en betydelig gruppe av de ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kostnader inntil 6 000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Hjemmel for inntektsfradrag

Det ønskes videre utarbeidet et forslag til lovtekst som åpner for et generelt fradrag for treningsutgifter inntil 6000 kroner. Avgrensningen byr også her på problemer, men det legges opp til at samme utgifter som nevnt ovenfor skal omfattes.

Fradraget forutsettes gitt i alminnelig inntekt.

I tillegg til at dette fradraget vil omfatte langt flere personer enn skattefritaket, må det forventes enda større behov for kontroll fra ligningsmyndighetenes side av en fradragsordning, da man ikke kan støtte seg på den kontrollen som arbeidsgiverne må foreta i forbindelse med avgifts- og trekkfrihet for dekning av utgifter til ansattes trening. De administrative kostnadene ved en fradragsordning vil derfor trolig bli større enn for skattefritaksordningen.

Provenytapet av å i tillegg innføre et særskilt fradrag for utgifter til trening, dvs. i kombinasjon med skattefritak for treningskort betalt av arbeidsgiver, vil øke provenytapet vesentlig sammenliknet med det isolert provenytapet av å innføre et skattefritak for treningskort, jf. ovenfor. Som påpekt i svar på spm. nr. 202 fra FrP finnes det pr. i dag ingen oversikt som viser omfanget av personer som får treningskort betalt av arbeidsgiver. I provenyanslaget av å innføre et skattefritak for treningskort ble det derfor på skjønnsmessig grunnlag antatt at 20 pst. av de som i dag er medlem av et helsestudio, vil få treningskort betalt av arbeidsgiver som følge av et ev. skattefritak. Det ble videre lagt til grunn at treningskort i gjennomsnitt koster 4000 kroner i året.

Dersom en innførte et særskilt fradrag for treningsutgifter ville trolig nær alle som trener på helsestudio, kunne nyttiggjøre seg dette. Dersom en legger til grunn at 75 pst. av de som trener på helsestudio, vil ha nytte av fradraget (dvs. utenom de antatt 20 pst. som ville få dette betalt av arbeidsgiver), og at treningskort i gjennomsnitt koster 4000 kroner i året, vil et fradrag i alminnelig inntekt for treningsutgifter for denne gruppen gi et provenytap på 420 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført.

Et særskilt fradrag for treningsutgifter vil også gjelde for personer som trener gjennom idrettslag og liknende. Det finnes ingen oversikt over husholdningenes samlede utgifter til medlemskap i ulike idrettslag og idrettsforeninger. Ifølge SSBs forbruksundersøkelse bruker imidlertid husholdningene i gjennomsnitt 2700 kroner i året på sport og fritid, eller 5,9 mrd. kroner i alt (dette anslaget inkluderer ikke utgifter til sportsutstyr). Dersom en trekker ut husholdningenes antatte utgift til treningskort på helsestudio, bruker husholdningene samlet sett 3,9 mrd. kroner på sport og fritid. Hvor stor andel av dette beløpet som ev. kunne bli krevd fradrag for, er uklart, men dersom en skjønnsmessig legger til grunn at halvparten av dette beløpet ville bli fradragsberettiget, blir provenytapet på 550 mill. kroner påløpt og 440 mill. kroner bokført.

Samlet provenytap av å innføre et skattefritak for treningskort betalt av arbeidsgiver og et særskilt fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til trening på inntil 6000 kroner i året, kan dermed på usikkert grunnlag anslås å gi et provenytap på 1170 mill. kroner påløpt og 940 mill. kroner bokført i 2007.

Utkast til ny § 6-51 i skatteloven:

I

§ 6-51 Fradrag for treningskostnader
Det gis fradrag for legitimerte kostnader til organisert trening. Kostnader til reise mv. og kjøp av treningsutstyr omfattes ikke av fradraget.
Det gis maksimalt fradrag etter denne paragraf med til sammen 6 000 kroner årlig.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.